English version | |||||
NATURSTEINSDATABASEN | |||||
Registrering 5035 - 610 Sorte | |||||
(Objekt Id: 9284) (Sist oppdatert: 28.05.2017) |
Tilhører provinsen: Stjørdal-Gauldal fyllitt |
|
Lokalisering |
Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Stjørdal (5035) |
Kart 1:50000: | Stjørdal (1621-1) | Kart 1:250000: | Trondheim |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 599213 m. | Nord: | 7036305 m. |
Lengdegrad: | 10.9890250 | Breddegrad: | 63.4413480 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Skifer og hellestein | Ressursundertype: | Fyllittskifer | |
Murestein(Y/N): | N |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 21.03.2017) |
Historisk: | Nei , (Stadfestet 19.jan.2010 av Leif Furuhaug) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Produkt |
Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
Sorte | Klassifikasjon: Klyvde plater | Farge: Grågrønn | |
Fargespill: | Homogenitet: Middels god | ||
Litologi: Fyllittskifer | Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) |
Mineralogi: |
Muskovitt | Hovedmineral (>10%) | ||
Kvarts | Hovedmineral (>10%) | ||
Feltspat | Hovedmineral (>10%) | ||
Svovelkis | Aksessorisk mineral (<1%) | ||
Kloritt | Aksessorisk mineral (<1%) |
|
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1890 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Sorte Skiferbrudd | |
Ansatte (2001): 1 - 2 mann. 2009: Samme bemanning som 2001 |
Forekomstbergart |
Litologi: | Fyllittskifer | Forvitringsfarge: | ||
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | Lag | |
Hovedtekstur: | Skifrig |
Kornstørrelse: | Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Beskrivelse |
Bergarten er en lettkløyvd, mørk grå-svart fyllittskifer med noe varierende kløvflater, men med homogen farge. Svovelkis opptrer som spredte, store og euhedrale korn. Disse kan oksydere og føre til avskalling og misfarging. Skiferen veksler noe mellom glimmerrik og kvarts-feltspatrik, en veksling som ofte fremkommer som en kløvparallell laminering. Skiferen er tyntspaltende. Dette er det eneste skiferbruddet i området som i dag er i drift. Det drives på en flattliggede skifersone. En mindre produksjon foregår ved forekomsten (2000 - 3000 m2 i 2001) hovedsaklig til det lokale marked. Det er også levert noe skifer til fasader i Belgia og Tyskland. Grunneieren driver forekomsten. Mai 2009: Forekomsten drives fortsatt omtrent på samme aktivitetsnivå som ovenfor beskrevet. 1-2 mann er sysselsatt ved bedriften, og det produseres mest helleskifer, men også noe går som murestein. Bruddet drives nå i to nivå med en høydeforskjell på 20-25 m. |
Beliggenhet |
Forekomsten ligger like ved Sorte gård, ca. 7 km SØ for Stjørdal sentrum og sør for Stjørdalselva. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Dahl, Rolv , 1997 |
Oversikt over: Geologiske kart og rapporter for Stjørdal kommune |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.220;26 sider |
Abstrakt: | |
"Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" avsluttes i 1996. 10 år med geologiske undersøkelser har gitt en omfattende geologisk kunnskapsbase for Nord-Trøndelag og Fosen. Bruk av geologiske data kan ha store nytteverdier i kommunal sektor. Rapporten viser hvilke undersøkelser som er gjennomført både på fylkesnivå og i Stjørdal kommune, hvilken geologisk informason som foreligger og vil foreligge i nær fremtid og mulig bruk av denne informasjonen. I NGUs referansedatabaser er det til sammen registrert 80 ulike publikasjoner og kart som omhandler geologiske tema spesifikt i Stjørdal kommune. Mye av NGUs aktiviteter i kommunen har vært generell kartlegging av berggrunn og løs- masser, inkludert sand- og grusressurser. Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning er vurdert. Forekomster av Sorte skifer er beskrevet nærmere i en samlerapport. Det er også gjort en del arbeid med kartlegging av sand- og grusressurser, samt en del undersøkelser av pukkforekomster, Det er gjennomført miljøtekniske undersøkelser ved et brannøvingsfelt ved Værnes flystasjon. Den geologiske utvikling av Stjørdalselva i historisk tid er beskrevet i populærvitenskapelig form. Det er utgitt i alt 12 geologiske kart av ulik karakter over områder i kommunen. En gjennomgang av datagrunnlaget på digital form gis i NGU-rapport nr.96.173 Digital geologisk informasjon i areal- og ressursforvaltning, Stjørdal kommune. |
Gautneb, H.; Heldal, T. , 1994 |
Naturstein i Nord-Trøndelag |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.053;31 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten inneholder en oversikt over natursteinsforekomster i Nord-Trøndelag. Både nedlagte brudd, brudd i drift og nye forekomster som har fremkommet gjennom geologiske undersøkelser de siste årene er representert. Hver forekomst er presentert med kortfattet beskrivelse og bilde. Oversiktskart og kart over forekomster er gitt i vedlegg. |
Gvein, Øyvind; Welde, H. , 1964 |
Geologisk undersøkelse av skifer i Nord-Trøndelag fylke. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.583;56 sider |
Abstrakt: | |
Oppdraget er gitt av Kontoret for områdeplanlegging i Nord-Trøndelag. Under arbeidet er befart brudd i drift eller brudd som har vært drevet, og felt som kan tenkes å føre brukbar skifer. Skiferområdene rapporteres kommunevis (Stjørdal, Meråker, Verdal, Snåsa). Stjørdal: Den vanligste skifer i området er fyllittskifer. Skal man gjøre en prioritering av skiferfeltene i Stjørdal, synes området mellom Kvålsås og Damtjern å komme i første rekke. Av de gamle brudd er det ingen som i utpreget grad ligger an for gjenopptagelse av driften. Meråker: Tre forekomster ble undersøkt. Det anbefales videre undersøkelser rundt Torsbjørka skiferforekomst. De øvrige befarte forekomster er sannsynlig- vis økonomisk uinteressante. Verdal: Av interessante forekomster i denne kommunen kan nevnes Billingselven og Våttåhaugen. Disse bør underkastes nøyere undersøkelser. Området mellom Leksdalsvann og Hatlingvann ble ikke befart, og dette må gjøres ved en seinere anledning. Snåsa: Interessante forekomster her er Mediås, Haugdal og Kvernangsgrunn. Videre undersøkelser som røsking og forsiktig prøvedrift kan trygt anbefales i disse forekomstene. |
Øvereng, Odd; Lund, Bjørn , 1984 |
Statusrapport for undersøkelser av industrimineraler og bygnings-stein i Nord-Trøndelag. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.84.061;37 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten gir status for undersøkelser av industrimineraler og bygnings- stein i Nord-Trøndelag og kommunene: Bjugn, Rissa, Roan, Osen, Ørland og Åfjord i Sør-Trøndelag. Statusrapporten bygger på opplysninger som finnes i NGU's arkiver. Rapporten er ment å skulle være et bidrag i planleggingen av et undersøk- elsesprogram for industrimineraler og bygningsstein under selve Nord-Trønd- elagsprogrammet. Det er også foreslått et program for rekognoserende under- søkelser av potensielle forekomster under fase 0. Rapporten vil bli revi- dert ved slutten av fase 0. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||
24369 | Håndstykke |
|
Faktaarket ble generert 20.04.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |