English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Forekomst 5041 - 601 Snåsa 1
	(Objekt Id: 9299) (Sist oppdatert: 14.03.2019)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Snåsaskifer	Klassifikasjon: Klyvde plater	Farge: Grå
		Fargespill:	Homogenitet: God
		Litologi: Kvartsskifer	Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm)

Mineralogi:

		Kvarts	Hovedmineral (>10%)
		Feltspat	Hovedmineral (>10%)
		Muskovitt	Hovedmineral (>10%)
		Epidot	Underordnet mineral (1-10%)
		Erts	Aksessorisk mineral (<1%)
		Titanitt	Aksessorisk mineral (<1%)
		Zirkon	Aksessorisk mineral (<1%)
		Kloritt	Aksessorisk mineral (<1%)
		Karbonat	Aksessorisk mineral (<1%)
		Apatitt	Aksessorisk mineral (<1%)
		Granat	Aksessorisk mineral (<1%)

Foto nr. 1 viser "Naturflate"

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1970	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Snåsaskifer AS

Forekomstbergart

	Litologi:	Kvartsskifer	Forvitringsfarge:
	Æra:	Proterozoikum	Periode:
	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:	Skifrig

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Skiferbruddet ved Snøskavltjønn har vært i drift siden 1970-tallet, og er i dag det viktigste i området. Det drives i sommerhalvåret, og gir grunnlag for helårs produksjon av skifer ved fabrikken i Snåsa. De senere årene har tørrmurstein vist seg å være et attraktivt biprodukt i driften, noe som blant annet har økt utnyttelsesgraden i forekomsten betydelig. Drivverdige skifertyper i Imsdalen omfatter tre varianter av kvartsskifer: lys grønnlig, grå homogen og laminert kvartsskifer. Den første typen utgjør kjernen av forekomstene i Imsdalen, og er den tradisjonelt viktigste. Dernest i kvalitet kommer den grå, homogene skiferen, mens laminert skifer oftest er av svært varierende til dårlig kvalitet. Ved Snøskavltjønn heller skifersonen 20 grader mot syd, og overleires av ikke drivverdig glimmerskifer. Skifersonen er temmelig homogen gjennom bruddområdet, der total mektighet på drivverdig skifer er 10 - 12 meter, med en sentral, 2-3 meter tykk sone av den lyse grønnlige skiferen. Terrenget er ganske flatt i området, og mengden av skifer som kan drives ut avhenger av hvor mye overfjell det til en hver tid er lønnsomt å fjerne. Forekomsten fortsetter fra bruddet i østlig retning - anslått 600 meter. Området er overdekket av løsmasser, og avdekning/kjerneboring er nødvendig for å fastslå om kvaliteten på skiferen er like god som i bruddet. Helt i øst grenser forekomsten mot Raudberg-forekomsten. Forekomstreservene synes betydelige i fortsettelsen av bruddområdet, men kvaliteten er altså uavklart.

Brukseksempler

Snåsaskiferen benyttes til gulvflis, takskifer, heller og tørrmurstein.

Fri tekst

H. G.: Denne forekomsten ligger ved Snøfonntjørn og er den eneste av skiferbruddene som har vært drevet de seneste år (Tekst fra 1991). Skiferen her er mørk grå og kan tas ut i meget store plater. Imidlertid er driftsforholdene meget vanskelige, da det danner seg store vannfylte groper. Sommeren 1974 utførte NGU en grovkartlegging av hele konsesjonsområdet til A/S Snåsaskifer i Imsdalen. Konklusjonen er: Det er ikke funnet skifer i andre bergarter enn innenfor metaarkosen. Hele området er sterkt oppsprukket, og store deler er også sterkt skjemmet av folder. Metaarkosen er detaljkartlagt i målestokk ca. 1:10 000. Drivverdige tistrekkelige mektigheter er kun funnet i tilknytning til to lag med en lysgrønn, finkornet variant av metaarkosen, som har den lokale betegnelsen "lys steinslagene". I Øyingenfeltet ble det drevet prøvedrift i 1978. Resultatet må karakteriseres som negativt. I dag (1991) foregår det en mindre drift på sommerstid på en forekomst i området. I. L. : Forekomstene er i drift i regi av Snåsa skifer As. Driften går bra og markedet er pt. (2000) meget bra. Det er gjort undersøkelser og boring av forekomstene i samarbeid med NGU på slutten av 1990- tallet (Heldal). Resultatene finnes i NGU rapport Konklusjon: Håndgivelsesavtale med STM foreligger. Det gjøres ingenting fra SSF på nåværende (2001) tidspunkt.

Beliggenhet

Forekomsten ligger ved Snøskavltjønn i Imsdalen, helt øst i Snåsa kommune. Adkomst fra sommerveg.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Skiferbruddet" Foto nr. 2 viser "Produktlager" Foto nr. 3 viser "Bruksområde" Foto nr. 4 viser "Bruksområde"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Ryghaug, Per , 1974

	Geologisk kartlegging og vurdering av skiferressurser innenfor A/S Snåsaskifers konsesjonsområde i Imsdalen, Snåsa, Nord-Trøndelag.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1291;31 sider

Abstrakt:

NGU utførte sommeren 1974 etter oppdrag fra DU berggrunnsgeologisk kartlegg- ing av konsesjonsområdet til A/S Snåsaskifer for å få avklart hvilke ress- urser av brytbar skifer bedriften rår over i dag. Under feltarbeidet ble det til å begynne med lagt vekt på å avgrense bergartssonen som inneholder den utnyttbare skiferen. Denne skifersonen ble deretter kartlagt mer i det- alj. Dette bestod bl.a. i at forløpet av det allerede drevne nivå ble kart- lagt. Videre ble spalteegenskapene og opptredenen av ødeleggende fenomener som oppsprekking, folding, kvartsforurensning m.m. registrert. De mest pos- itive områder ble deretter detaljundersøkt for å få et sikrere inntrykk av skiferens kvalitet. Samtidig ble opplegg for videre undersøkelser drøftet. En har festet seg ved 5 områder innen A/S Snåsaskifers konsesjonsområde hvor det anbefales videre undersøkelser, f.eks. prøvedrift. I tillegg kommer fortsettelsen av Sneskavltjønn-bruddet mot øst.

Heldal, T.; Kjølle, I.; Lund, B. , 1999

	Skifer i Lierne og Snåsa, Nord-Trøndelag: forekomster som berøres av ny nasjonalpark.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.123;17 sider

Abstrakt:

Forekomster av kvartsskifer iSnåsa og Lierne er undersøkt i områder som berøres av planer om utvidelse av fylkets nasjonalparker. I Snåsa opptrer drivverdige skifer i Imsdalen i et øst-vestgående belte inn mot svenskegrensen. Sannsynlige reserver opptrer i de vestlige deler av dette området, fra Lomtjønn i vest til Fjelltjønn i øst. Deler av disse forekomstene kommer i konflikt med nasjonalparkgrensene. Øst for dette området anser vi ikke skifersonen til å være av noen økonomisk interesse. I strøkforlengelsen av Dalbekken skiferbrudd i Lierne vil vi anse det som sannsynlig at det finnes drivverdige skifer under løsmasseoverdekningen, og vi anbefaler at det ikke legges hindringer for en mulig fremtidig utnyttelse av dette området. Den synlige del av de skiferførende partier i Sørli (Søndre Dalbekken) anser vi ikke til å være av interesse for skiferdrift. I den nordlige del av en metasandsteinsenhet mellom Gunnarfjell og Lauvsjøen i Lierne er det påvist mulige, men antatt marginale, skiferreserver. Prøveuttak vil by på praktiske problemer på grunn av vanskelig tilgjengelighet til området.

Gautneb, H.; Heldal, T. , 1994

	Naturstein i Nord-Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.053;31 sider

	Abstrakt:
	Rapporten inneholder en oversikt over natursteinsforekomster i Nord-Trøndelag. Både nedlagte brudd, brudd i drift og nye forekomster som har fremkommet gjennom geologiske undersøkelser de siste årene er representert. Hver forekomst er presentert med kortfattet beskrivelse og bilde. Oversiktskart og kart over forekomster er gitt i vedlegg.

Gautneb, Håvard , 1991

	Database over industrimineral forekomster i Nord-Trøndelag og Fosen, foreløpig versjon.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.267;75 sider

	Abstrakt:
	Rapporten gir en oversikt over samtlige forekomster av Industrimineraler i Nord-Trøndelag og Fosen. Rapporten gir navn, forekomstnr. UTM koordinater samt en kortfattet beskrivelse av alle forekomstene. Rapporter fra NGUs arkiv og bergarkivet er også knyttet til forekomstene. Sammen med rapporten følger en diskett med et database program for PC der søk og utlisting av forekomstene kan gjøres.

Gvein, Øyvind; Welde, H. , 1964

	Geologisk undersøkelse av skifer i Nord-Trøndelag fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.583;56 sider

Abstrakt:

Oppdraget er gitt av Kontoret for områdeplanlegging i Nord-Trøndelag. Under arbeidet er befart brudd i drift eller brudd som har vært drevet, og felt som kan tenkes å føre brukbar skifer. Skiferområdene rapporteres kommunevis (Stjørdal, Meråker, Verdal, Snåsa). Stjørdal: Den vanligste skifer i området er fyllittskifer. Skal man gjøre en prioritering av skiferfeltene i Stjørdal, synes området mellom Kvålsås og Damtjern å komme i første rekke. Av de gamle brudd er det ingen som i utpreget grad ligger an for gjenopptagelse av driften. Meråker: Tre forekomster ble undersøkt. Det anbefales videre undersøkelser rundt Torsbjørka skiferforekomst. De øvrige befarte forekomster er sannsynlig- vis økonomisk uinteressante. Verdal: Av interessante forekomster i denne kommunen kan nevnes Billingselven og Våttåhaugen. Disse bør underkastes nøyere undersøkelser. Området mellom Leksdalsvann og Hatlingvann ble ikke befart, og dette må gjøres ved en seinere anledning. Snåsa: Interessante forekomster her er Mediås, Haugdal og Kvernangsgrunn. Videre undersøkelser som røsking og forsiktig prøvedrift kan trygt anbefales i disse forekomstene.

Tømmerås, Bodvar , 1965

	Konsesjonsgrenser for A/S Snåsaskifer, Nord-Trøndelag.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5885;2 sider

	Abstrakt:
	Rapporten er en beskrivelse av geografisk plassering av konsesjonsgrenser for A/S Snåsaskifer.

Gvein, Øyvind , 1965

	Geologisk undersøkelse av skifer, Nord-Trøndelag fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.672 A;11 sider

Abstrakt:

Oppdraget er gitt av Kontoret for Områdeplanlegging i Nord-Trøndelag, Sten- komiteen. Området Hatlingvann-Leksdalsvannets vestside-Kjesbuvann: Området er undersøkt med lite oppløftende resultat. Bergartene er i området stort sett tykkbenkete. I området SØ for Leksdalsvannet, i Lyngåsens nordlige del, er det en skifersone av 6-7 m mektighet som bør prøvebrytes. I åspartiet øst for denne forekomst er det videre et mindre felt som muligens kan drives i liten målestokk. Videre mot øst er det ikke påvist mulige skiferforekomster. Området Lauvvann-Rennenvannene og vest til fylkesgrensen Nord-Sør-Trøndelag: Hvis det blir lagt vei fram til Rennenvannene, anbefales det at en vant skiferarbeider vurderer spaltbarhet ved spredte lokaliteter langs Rennenvannene. Dersom spaltbarheten er god, vil en trolig kunne finne enkelte lommer med pen skifer. Haugdal, Snåsa: Det er foretatt avrøsking i den del av feltet som har den gunstigste beliggenhet. Skiferen her er imidlertid sterkt oppsprukket, og forsøksdrift er ikke tilrådelig. Dravland, Snåsa: Feltet er forsøksdrevet, med negativt resultat. Hangdrolbekken fra Flåtjern, Snåsa: Bekken skjærer gjennom skiferen og gir et snitt som viser at bergarten tildels er foldet og tungtspaltende. Området kan allikevel ikke avvises før en grundig oppfaring er foretatt.

Svinndal, Sverre; Gausdal, Odd , 1967

	Teknisk rapport over diamantboringer Steinan/Trondheim.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.673;10 sider

	Abstrakt:
	Oppgaven var å ta opp leirprøver for undersøkelser av leirens beskaffenhet i forbindelse med et veiprosjekt. Det ble boret 2 hull på tilsammen 18,10 meter.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	24472	Håndstykke	Lager: Løkken Kommentar: Skifer, kvartsittisk. To hovedtyper: Grå og grågrønn
	24488	Håndstykke	Lager: Løkken Kommentar: Snåsaskifer, typeprøve

---

Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse