English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 5035 - 619 Lauvvatnet
(Objekt Id: 9312)
(Sist oppdatert: 11.05.2010)
Tilhører provinsen: Stjørdal-Gauldal fyllitt

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Stjørdal (5035)
Kart 1:50000: Stjørdal (1621-1) Kart 1:250000: Trondheim
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32 (Koordinatene IKKE bekreftet)
Øst: 600845 m. Nord: 7028542 m.
Lengdegrad: 11.0168180 Breddegrad: 63.3712620
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Skifer og hellestein Ressursundertype: Skifer
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 02.des.2009 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Skifer Klassifikasjon: Klyvde plater Farge: Mørk grønn
Fargespill: Homogenitet: Dårlig
Litologi: Fyllittskifer Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ikke definert Skifrighet Strøk/Fall :125 / 54

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Av opplysninger fra to eldre menn på gården Setnan hvor veien opp til forekomsten tar av fra hovedveien skal det være tatt ut litt skifer på østsiden av Lauvvatnet. Men det var ikke vei dit på den tiden, og skiferen ble fraktet til byda på kjelke, så det kan ikke være mye det er snakk om. I dag er Lauvvatnet drikkevannskilde for Stjørdal, og referansene til forekomsten omhandler eventuell erstatning til grunneiere av skiferen i den forbindelse. Bergartens strøk går noe på tvers av terrenget, og langs østsiden av Lauvvatnet krysser man flere skifersoner som veksler i kvalitet. Vi fant et sted hvor det sannsynligvis er tatt ut noe skifer, men i tilfelle må det være til heller, da den spalter relativt tykt (3-4 cm). Nedenfor der skiferen står blottet i berget, ligger mosegrodde skiferheller som sannsynlivis skyldes menneskelig aktivitet. Skiferen er en mørk fyllittskifer med ikke alt for gode spalte-egenskaper, og det er vanskelig å se at den kan representere noen stor verdi.
Beliggenhet
Stedet vi antar det har vært brutt noe skifer ligger i brattkanten (nær toppen av lia) ned mot Lauvvatnet like øst for nordenden av vatnet.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Stedet vi antar det har vær brudt skifer."

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Welde, H. , 1964
Befaring av en skiferforekomst ved Lauvvatnet, Lånke i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5567;1 sider
Abstrakt:
Forekomsten ligger på østsiden av Lauvvatnet, og den har en tilsynelatende utstrekning i felt på ca. 2-300 m. men denne er sannsynligvis mye større. Skiferen har god spaltbarhet i forskjellige tykkelser fra ca. 10-23 mm, noe som vil gjøre den godt egnet til takskifer, gangheller osv. Skiferen har en pen, lys grønngrå farge. Det er mulig at skiferen har sammen- heng med skiferforekomster på Løvheim og Kvålsås. Alt tyder i hvert fall på at forekomsten har en betydelig utstrekning østover. Det vil bli nødvendig med veiforbindelse fra bruddet og ned til en ny vei i ca. 1 km lengde. Midler til dette kan muligens fåes av utbyggingsfondet.

Sverdrup, Thor L. , 1962
Rapport etter befaring av diverse skiferforekomster i Horg og Flå, Sør-Trøndelag fylke.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5541;10 sider
Abstrakt:
Forekomster som er befart: 2311 Langelandshammeren 32 5724 70109, 5722 70103, 5720 70097 2312 Høgaasen 32 5695 70067, 5693 70059, 5692 70054, 5693 70052, 5691 70051 Disse forekomstene er i rapporten delt inn i 8 lokaliteter. Skiferen en finner i området tilhører den kambro-siluriske lagrekke, nærmere bestemt Krogstad-skifer. All skifer her er leirskifer. Dette er en relativt svak og bløt skifer med liten slitestyrke og bør av den grunn benyttes hvor belastningen er liten. Brudd II, III og IV i rapporten vil kunne produsere store leirskiferheller. Transportforholdene er tilfredsstillende. Om det imidlertid er noe større marked for leirskifer er en annen sak. Skulle det bli aktuelt å gjenoppta produksjonen i noen av de tre forekomstene, vil en under oppryddingen få ganske store kvanta bruddheller. Av skiferfeltene som er sett på i Horg virker brudd VIIa og VIIb best, men begge ligger svært langt fra vei og gir litt små heller. Forekomst V er den mest tiltalende, men det er nødvendig å utføre en del røskingsarbeider før noe spesielt kan sies. Til denne forekomsten vil det også lettest kunne legges opp vei hvis skiferen viser seg bra. Den siste forekomsten som ble sett på ligger like øst for Boht gård i Flå. Feltet virker lovende, og dette feltet bør renskes hvis man finner et marked.

Welde, H. , 1964
Sak 6/63 B: Stjørdal kommune - Diverse grunneiere til Rendenvass- draget.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5844;2 sider
Abstrakt:
Rapporten omhandler et skiferbrudd ved Lauvvatnet, Stjørdal, Nord-Trøndelag som blir berørt av vassdragsutbygging. Kvaliteten av skiferen er fullt på høyde med den beste skiferen en ellers finner i det Trondheimske bergdistrikt. Det er stor etterspørsel på skiferen. En regner med at en har ca. 4 mill. tonn skifer av salgbar vare i forekomsten, d.v.s. ganske betydelige mengder. Dersom vannet ikke ble demmet opp ville skiferforekomsten sannsynligvis kunne ha gitt arbeidsplasser til 10-12 mann. Utgiftene til transport ville ha blitt ubetydelige dersom det hadde blitt drift. En erstatning til grunneierne, for forbudet mot driving av forekomsten, på kr. 200.000,- ansees ikke urimelig.

Welde, Harald , 1965
B-sak 6/1965: Overskjønn, Stjørdal kommune/ Grunneiere og rettighets- havere ved vannverksutbyggingen i Rendenvassdraget.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5842;2 sider
Abstrakt:
Fargen pFargen på skiferen er pent grønn og jevn. Skiferen spalter også i passende tykkelser, men spaltingen kan være ujevn og skiferen oppsprukket, noe som gjør den mindre egnet som salgsvare. Det oppdemmede parti er bedre enn det ovenforliggende. Det skal bemerkes at alt synbart fjell er dagfjell og dermed i særlig grad oppsprukket. Hvorvidt forholdene blir bedre lenger inn i fore- komsten, er et åpent spørsmål som ikke kan løses uten ved prøvedrift, hvilket nå neppe blir aktuelt. Hva drivverdigheten angår vil denne være sterkt influert av det slake fall på 20-30 gr. innunder den overliggende grønnstein. Å få tak i den del av skiferen som ligger under grønnsteinen ansees ikke mulig driftsteknisk sett, selv om skiferen skulle være salgbar.

Frøseth, M. , 1963
Uttalelse om skiferprøvers sammensetning.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5845;1 sider
Abstrakt:
Det er innsendt 4 skiferprøver til vurdering. Prøvene ligner på de grønne skifervarieteter som finnes en rekke steder i Trondheimsfeltet. Undersøkelsen viser at prøvene er velkrystalliserte, svakt metamorfe skifre av ordinær god takskifertype. Hvis forsøksdrift viser at bergarten har god kløv etter lagningen, kan det vise seg at skiferen kan få innpass på skifermarkedet.


Faktaarket ble generert 28.01.2022

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2022 Norges geologiske undersøkelse