English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 5059 - 603 Skjenald 1
	(Objekt Id: 9325) (Sist oppdatert: 13.07.2010)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Kvartsskifer	Klassifikasjon: Klyvde plater	Farge: Grålig
		Fargespill:	Homogenitet: God
		Litologi: Kvartsskifer	Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Mineralogi:

		Kvarts	Hovedmineral (>10%)
		Muskovitt	Underordnet mineral (1-10%)

Foto nr. 1 viser "Håndstuff"

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1960	Prøvedrift

Forekomstbergart

	Litologi:	Kvartsskifer	Forvitringsfarge:
	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Ikke definert	Skifrighet	Strøk/Fall :76 / 68

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Ca. 1 km fra sjøen innerst i Orkdalfjorden ligger en del gamle skiferbrudd vest for gården Skjenald. I området her er det flere gamle grunne brudd og store skrothauger i en samlet lengde på omkring 300 m. Alt dette er i dag mye overgrodd. Det siste mindre uttaket var midt på 60-tallet. I følge A. Sæthre (1985) ble det "sist på 1800-tallet satt i gang med bryting av skifer i Skjenaldmarka. Denne drifta ble snart nedlagt. 1910 satte to karer fra Orkanger igjen igang med bryting av skifer. På ei utstilling på Fannrem 1912 stilte de ut takstein fra bruddet. Mye av steinen fra bruddet var imidlertid for tykk til takstein. Etter 10-12 år ble drifta nedlagt. Dette bruddet ser vi i dag restene av vest for Tunga der veien tar av over til Fjellkjøsvatnet". Det dreier seg om en lys grå kvartsittskifer med glimmerskikt. Den er stedvis svakt buet og gjennomgående sterkt oppsprukket. Spalteplanene er ofte ujevne grunnet spalting etter flere tettliggende kløvplan, og et av hovedproblemene med skiferen som er synlig i dag er at den er tyntspaltende (oftest under 1 cm.). Dette i motsetning til de gamle opplysningene hos Sæthre, og det er mulig at det har sneket seg inn en trykkfeil, eller at et noe høyereliggende nivå i skifersonen har mere tykkfallen skifer. 2010: Bergartens strøkretning (70°-80°, parallell med kystlinjen på Orkdalsfjorden) gjør det rimelig å anta at samme skifersonen fortsetter bortover hele lia de 4 km bort til Almlia. Skifertypen en den samme på de to stedene. Vi fant igjen sonen NØ for husene på Tunga gård hvor det også var tatt ut litt helleskifer av dårligere kvalitet. Muresteinskvalitet ville en høyst sannsynlig finne hele lia bortover, og i så fall ville potensialet være formidabelt.

Beliggenhet

Bruddet som har fått status som hovedforekomst ligger 100 m vest for det vestligste huset på gården Skjenaldhaugen. Alle bruddene er så nedgrodde at det er umulig i dag å fastslå hvilket som har vært mest betydningsfullt.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Bruddet" Foto nr. 2 viser "Skifertrapp på våningshuset, Tunga gård" Foto nr. 3 viser "Skifertrapp på stabburet, Tunga gård"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Hatling, Harald , 1968

	Skiferundersøkelser i området vest for Trondheimsfjorden, Sør-Trøndelag fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.887;18 sider

Abstrakt:

Det er foretatt en orienterende skiferundersøkelse av området som dekkes av H. Rambergs geologiske kart over de sentrale kaledonider i Trøndelag. De bergartssoner som på Rambergs kart er inntegnet som kvartsitt er undersøkt i enkelte snitt. Videre er gamle bruddfelt med omgivelser studert (de gamle brudd ligger med ett unntak, Stibakken, vest for Lensvik, innenfor kvartsitt- sonen). Etter undersøkelsene er det kun sonen fra Åremsneset og vestover og innen den store sonen i syd at det kan være brukbar skifer. Sonen fra Åremsneset bør undersøkes i hele sin lengde. Innen det sydlige området anbefales videre undersøkelser av to 15 m mektige soner. Den ene er observert i bekken som renner forbi Kvaaleseter. Den andre sonen er nord for det østligste Grøndals- vann. Denne er sannsynligvis en fortsettelse av bruddsonen i Omnsfjellet.

Mikalsen, Trygve , 1979

	Forslag til undersøkelse av skifer i Orkdal-Agdenesområdet

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6828;5 sider

Abstrakt:

Forekomstens navn og koordinater: 1. Ovnsfjellet 526.6 7019.8, 2. 2. Åremsneset 538.4 7048.0, 3.Skjenald 539.8 7021.2, 4.Stjørna 554.0 7065.0. 1. er lys og lettkløyvd meta-arkose. Størrelse ukjent, men det har vært drevet forsøksdrift. 2. er en lys kvartglimmerskifer, 60 m mektig, tyntspaltende. 3. er tyntspaltende av samme sort som foregående, gjengrodde brudd. 4. er en gneisskifer. Fram til 1971 drevet i 30 år, uttatt 2 mill. m2. Forekomstene er trukket fram som de mest interessante i et kommende under- søkelsesprogram. Rapporten mangler kartvedleggene

Thorkildsen, C.D.

	Oversikt over skiferbefaringer i Sør- og Nord-Trøndelag i årene 1964-1966

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6029;11 sider

Abstrakt:

Rapportdato: etter 1966. Rapporten gir en oversikt over 24 befaringer til kvartsittskifre og en befar- ing til en leirskiferforekomst i Trøndelag. Leirskiferen ligger i Tydal i Sør- Trøndelag, og er beskrevet i NGU rapport nr.669. I Nord-Trøndelag er en kvartsittskifer i Stod befart, se NGU rapport nr.642. De resterende befar- inger er foretatt i Sør-Trøndelag: 1520 III Oppdal : forekomstene Bjørbekk og Gjøra. 1521 III Løkken : NØ og SV for Omnfjell, i indre Vådå, ved Gråørfjellet og Torhetta nær Rindal. Koordinater: 5266-70198, 5253-70188, 5209-70159. 1521 I Orkanger : Skjenaldforekomsten (32 5398-70212) i Verrafjorden og dal- bunnen av Snilldalen ved Snildalsli. 1522 II Rissa : i nærheten av de gamle og nye brudd i Almlien (32 5429- 70238). Av disse forekomstene er utsiktene gode kun for feltet SV for Omnfjell, mens muligheten for drift på NØ-siden av Omnfjell og ved Skjenald avhenger av etterspørsel etter tynn spaltet skifer.

Sverdrup, Thor L. , 1964

	Skiferundersøkelse i Orkdalområdet, Sør-Trøndelag fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5765;3 sider

Abstrakt:

Befaringen er foretatt for Arbeidskontoret for Orkdalen. 796 Almlien 32 5429 70238 Det er her en skiferforekomst i drift. Skiferen er en kvartsitt-glimmerskifer som virker svært tett og vanskelig å kile i store plater. Området hvor skiferproduksjonen foregår idag synes å være et av de bedre. 795 Skjenald 32 5398 70212 Skiferdraget ligger parallelt Almlienfeltets skiferdrag. Skiferen er også av samme type, men synes å spalte noe bedre. Det har tidligere vært drevet på flere steder i dette området, men driften har vært svært grunn og praktisk talt alt er igjengrodd. Produksjonen har tydeligvis vært takskifer. Opp- rydding og røskingsarbeider må utføres. 426 Ovnfjellet 32 5266 70198 Delvis er området overdekket, men større partier er blottet og viser en rett, grå kvartsittisk glimmerskifer. Det virker som om skiferen spalter godt. I den NV-lige delen av området er skiferen best, og det er foreslått påsatt tre røsker for å klarlegge forholdene under overdekket. Dessverre er Staten eier av området, og den har ikke gitt tillatelse til skiferbrudd.

Ross, H. N. , 1961

	Rapport fra befaring av skiferfelt ved Skjenaldhaug i Orkanger, Orkdal, Sør-Trøndelag.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5763;2 sider

Abstrakt:

Befaringen ble utført etter anmodning fra Tiltakskontoret for Orkladalføret. Bergarten består av en grå kvartsittskifer. Det er foretatt prøvedrift på forekomsten. Skiferen stryker Ø-V med ca. 70 gr. fall mot S. Det er vanskelig å foreta en avgjørende bedømmelse av forekomsten, men for- holdene må betraktes som lovende. Skiferen spalter åpenbart ganske lett i plater fra 1 cm tykkelse og oppover til henimot 10 cm, og spalteflatene synes å være tilfredsstillende plane. Skiferen kuttes lett og gir skarpt og feil- fritt brudd. Før en avgjørende vurdering av forekomsten kan foretas, bør en fjerne alt skrot og annen overdekning ned til nåværende veiplan. Det må også sprenges inn slik at man har en fri flate av skifer i friskt brudd fra nåværende pall med frisk skifer og ned til veiplan. Det ansees forsvarlig å anvende det nødvendige beløp på forhåndsarbeider som nevnt over.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	1638603	Håndstykke	Prøvetaker: Bjørn Lund/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 1

Navn på lokalitet: Skjenald 2

(Objekt Id: 20714 603,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Trøndelag

Kommune:

Orkland (5059)

Kart 1:50000:

Orkanger (1521-1)

Kart 1:250000:

Trondheim

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

539612 m.

Nord:

7021140 m.

Lengdegrad:

9.7906310

Breddegrad:

63.3168880

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Skifer og hellestein	Ressursundertype:	Kvartsittskifer
			Murestein(Y/N):

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Synlige spor etter skiferdrift her er dette lageret av dårlig takskifer som synes å være stablet for lagring (se bilde). Det kan stemme at dette er restene av et brudd som Wanvik beskriver under hovedbruddet. Skiferen er kvartsskifer av samme type som i Almlia, men med tettere spaltesjikt slik at den kunne brukes til takskifer.

Beliggenhet

Bruddet ligger vest for Tunga gård ved veien mot Fjellkjøsvatnet.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Restene etter drifta"

Navn på lokalitet: Skjenald 3

(Objekt Id: 20717 603,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Trøndelag

Kommune:

Orkland (5059)

Kart 1:50000:

Orkanger (1521-1)

Kart 1:250000:

Trondheim

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

539680 m.

Nord:

7021073 m.

Lengdegrad:

9.7919910

Breddegrad:

63.3162710

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Skifer og hellestein	Ressursundertype:	Kvartsittskifer
			Murestein(Y/N):

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Her er ikke tatt ut mye skifer, den har ganske tett med sprekker, men synes å ha god spalt som gir pene flater.

Beliggenhet

Dette bruddet ligger 75 m NNV for hovedbruddet i en liten skrent.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Bruddet"

---

Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse