English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 5025 - 605 Gammelvollia Nordre III
(Objekt Id: 9365)
(Sist oppdatert: 02.02.2010)
Tilhører provinsen: Rørosskifer

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Rosse (5025)
Kart 1:50000: Røros (1720-3) Kart 1:250000: Røros
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 615975 m. Nord: 6935899 m.
Lengdegrad: 11.2542570 Breddegrad: 62.5358370
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Skifer og hellestein Ressursundertype: Glimmerskifer
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Ja , (Stadfestet 09.nov.2007 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Galåskifer Klassifikasjon: Klyvde plater Farge: Mørk grønn
Fargespill: Homogenitet: Middels god
Litologi: Glimmerskifer Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm)

Mineralogi:
Biotitt Hovedmineral (>10%)
Kvarts Hovedmineral (>10%)
Feltspat Hovedmineral (>10%)

Foto nr. 1 viser "Naturflate"

Galåskifer Klassifikasjon: Farge:
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser "Naturflate"

Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ikke definert Skifrighet Strøk/Fall :185 / 25

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Skiferbruddene i Røros-området tilhører Rørosdekkekomplekset, en geologisk enhet bestående av forskjellige typer sedimentære bergarter. Skiferen er en glimmerskifer, stedvis med granat (i Hånesåsen inneholder skiferen litt granat). Komplekset er skjøvet på plass i tidligordovicisk tid, dvs. for 480-500 mill. år siden. Glimmerskifer brytes i liten målestokk i dag. Den inneholder mineraler (i første rekke kloritt) som gjør den lite bestandig mot vær og vind. Dette kan en se tydelige eksempler på, skiferen forvitrer og fører til lekkasjer på takene. Skiferen i Gammelvollia er særlig rik på kloritt, og forvitrer lettere enn typene fra Hånesåsen (Stenbrottet) og fra Os. I konkurranse med andre typer skifer, i første rekke kvartsittskifer, blir kvaliteten for dårlig. Det var først og fremst transportomkostninger som gjorde at den var drivverdig da den ble brudt ut i Røros-området. Med dagens lastebil- og sjøtransport har den ingen sjanse i konkurranse f.eks. mot kvartsittskifer fra Alta. Driftsmessig er skiferens fall ugunstig i og med at den faller motsatt vei i forhold til hellingen på lia. Dette gjør at en raskt får problemer med overfjell når en følger skiferlaget nedover. Bergarten er ikke egnet til murestein.
Historikk
Det har vært brudt skifer iallfall i 200 år i bruddene rundt Røros. Hvor brytingen først startet er vanskelig å si, men transportlengde betyr mye for et slikt produkt, så det er grunn til å anta at bruddene i Hånesåsen ble påbegynt først pga. at de ligger nærmest Røros. Skiferbryting var kjærkommen attåtnæring for gårdbrukere i et distrikt hvor klimaet gjør gårdsdrift til lite lønnsom geskjeft. Bruk av takstein var ikke vanlig på Røros før midt på 1800-tallet, og de første husa som ble forsynt med skifer på taket var kopperverkets bygninger og hus eid av folk fra høyere sosiale lag med god økonomi. Det er ikke tradisjon for bruk av villskifer på Røros, forskjellige fasonger på steinen ble tilhogd og brukt, men den mest vanlige er kvadratiske plater i forskjellige størrelser. I områder hvor skifreren spalter tykkere enn brukbart for takskifer, ble det brudt større heller som ble brukt til golv i seterhus, eldhus og uthus. Skiferheller ble også brukt i fjøs til deler mellom kubåsene. På Røros kirkegård ligger mange skiferheller med inskripsjoner på gravsteder. Mange er skiftet ut med gravstøtter, men på eldre gravsteder ligger fremdeles mange heller. Disse var nok billigere i anskaffelse enn støtter, de var enklere å ta ut og bearbeide og fraktingen kort.
Beliggenhet
Fra sentrum av Røros går en vei vestover forbi flyplassen og over Glomma. På vestsida av Glomma tar man veien sørover forbi Galåa. Ca. 2 km syd for siste bebyggelsen i Galåa ligger skiferbruddene på rekke og rad like vest for veien.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Typer av taksten"
Foto nr. 2 viser "Typer av taksten"
Foto nr. 3 viser "Bruddet"
Foto nr. 4 viser "Blotning i bruddet"
Foto nr. 5 viser "Bruddkant"
Foto nr. 6 viser "Tak, Vangrøfta"
Foto nr. 7 viser "Brottkaran'"

Litteraturfortegnelser:
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Spangen, A. og Borgos, R. 2002: På Sta'a og uti markom. En rundreise i Rørosbygdenes kulturhistorie. Bind II, s. 211.

Navn på lokalitet: Gammelvollia Nordre III-1
(Objekt Id: 18341 605,01,00)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Rosse (5025)
Kart 1:50000: Røros (1720-3) Kart 1:250000: Røros
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 615999 m. Nord: 6936060 m.
Lengdegrad: 11.2548360 Breddegrad: 62.5372730
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Skifer og hellestein Ressursundertype: Skifer
Murestein(Y/N):

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Bruddet"

Navn på lokalitet: Gammelvollia Nordre III-2
(Objekt Id: 18342 605,02,00)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Rosse (5025)
Kart 1:50000: Røros (1720-3) Kart 1:250000: Røros
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 615986 m. Nord: 6936008 m.
Lengdegrad: 11.2545480 Breddegrad: 62.5368110
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Skifer og hellestein Ressursundertype: Skifer
Murestein(Y/N):

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Bruddet"

Navn på lokalitet: Gammelvollia Nordre III-3
(Objekt Id: 18343 605,03,00)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Rosse (5025)
Kart 1:50000: Røros (1720-3) Kart 1:250000: Røros
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 615973 m. Nord: 6935957 m.
Lengdegrad: 11.2542420 Breddegrad: 62.5363580
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Skifer og hellestein Ressursundertype: Skifer
Murestein(Y/N):

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Bruddet"


Faktaarket ble generert 28.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse