English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 5028 - 601 Klungen
(Objekt Id: 9369)
(Sist oppdatert: 15.04.2021)
Borkjerner: Klungen

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Melhus (5028)
Kart 1:50000: Trondheim (1621-4) Kart 1:250000: Trondheim
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 561767 m. Nord: 7021506 m.
Lengdegrad: 10.2328900 Breddegrad: 63.3170270
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)
Historisk: Ja , (Stadfestet 28.feb.2002 av Havard Gautneb)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Trondheimskleber Klassifikasjon: blokker Farge: Grå
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Kleberstein Kornstørrelse:

Mineralogi:
Karbonat Hovedmineral (>10%)
Kloritt Hovedmineral (>10%)
Talk Hovedmineral (>10%)
Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)
Magnetitt Underordnet mineral (1-10%)

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1150 - 1350 Regulær drift Antatt produksjon i middelalderen til bygging av Nidarosdomen
1884 - 1886 Regulær drift Selskap/Institusjon:Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider
1892 - 1899 Regulær drift Selskap/Institusjon:Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider
1967 - 1967 Kjerneboring
1997 - 1999 Prøvedrift Selskap/Institusjon:Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider
1998 - 1998 Geofysikk Selskap/Institusjon:NGU
1998 - 1998 Kjerneboring Selskap/Institusjon:NGU

Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Klungen-forekomsten er en skifrig kleberstein som ble benyttet til bygging av Nidarosdomen på 12- og 1300-tallet. På 1890-tallet ble det tatt ut stein til restaurering. Flere forsåk på gjennopptaking av driften har hittil ikke gitt gode resultater. Det er sannsynlig at denne forekomsten, på grunn av skifrighet, kun produserte smale blokker som i moderne restaureringsdrift ikke er særlig anvendelig. Forsøk på saging av blokker på slutten av 1990-tallet avdekket i tillegg et problem med bergspenninger. Klebersteinen er imidlertid god kvalitet og utentisk materiale, og seinere forsøk på tradisjonell hugging av blokk fra berget ga bedre resultat. Det ble utført diamantboringer ved de gamle klebersteinsbruddene i Klungen i først i 1967 (rundt 100 meter) og senere i 1998 (rundt 200 meter). I 1998 ble det også gjort geofysiske undersøkelser.
Beliggenhet
Forekomsten ligger like ved Klungen gård i Melhus.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Gammelt brudd"
Foto nr. 2 viser "Gammelt brudd"
Foto nr. 3 viser "Moderne brudd"
Foto nr. 4 viser "Prøvefelt"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Helland, Amund , 1893
Tagskifere, heller og vekstene
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.10;1-178 sider

Heldal, T.; Elvebakk, H.; Lauritsen, T.; Sivertsvik, F.; Viken, G.; Iversen, B. , 1998
Detaljundersøkelser av klebersteinsforekomst ved Klungen, Melhus kommune
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.98.114;35 sider
Abstrakt:
Det er foretatt kjerneboring og geofysiske undersøkelser av klebersteinsfore- komster rundt et gammelt brudd ved Klungen gård, Melhus. Klebersteinsforekomsten ligger som en plateformet kropp omtrent parallelt med terrengoverflaten. Totalt anslår vi mektigheten av tilgjengelig kleberstein til å ligge mellom 7 og 20 meter. En granittgang skjærer på skrå oppover i kleber- steinssonen og sperrer for drift på de dypere deler av klebersteinen i om- rådets nordøstlige deler. Forekomsten viser interne vekslinger mellom karbonat- rik, myk og karbonatfattig, hard kleberstein, hvorav førstnevnte totalt utgjør ca. 70%. Store deler av forekomsten er relativt forskifret, og det foreligger en viss fare for at dette virker negativt på blokkstørrelse og bearbeidings- egenskaper. Lømasseoverdekningen i området er tolket ut ifra borhull og geo- radar. Det ble påvist en gammelø skrottipp opp til 9 meter mektig øst for bruddet, og vi kan med rimelig stor sikkerhet spore konturene av et gjenfylt, gammelt brudd i sydøst. Videre ser vi fra undersøkelsene at vi jevnt over har mindre enn 4 meters overdekning på flaten vest for hovedbruddet og i området rundt borhull 6 og 9. Disse områdene vil uten tvil være de best tilgjengelige for bruddrift.

Heldal, Tom; Storemyr, Per , 1997
Geologisk undersøkelse og arkeologisk registrering av de middelalderske bruddene ved Øye, Klungen og Huseby i Sør-trøndelag
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.97.149;55 sider
Abstrakt:
Klorittskifer og kleberstein fra Øye, Klungen og Huseby like syd for Trondheim har vært benyttet som råstoff til Nidarosdomen både i middelalderen og under senere restaureringsarbeider. Flere av bruddene har stått nærmest urørt siden høymiddelalderen, og brytningsspor kan si oss mye om den tidens driftsmetoder. Brudd og tipper av ulike aldre er registrert og undersøkt. videre er det utført en geologisk kartlegging av berggrunnen rundt forekomstene, først og fremst siden Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider ønsker å vurdere forekomstene for fremtidig uttak. Tre tektonostratigrafiske enheter opptrer; en nedre grønnstein enhet, en mindre enhet av gabbro og kleberstein og en øvre grønnsteinsenhet Klorittskiferforekomstene opptrer i en fyllonittisk sone mellom de to sist- nevnte enhet, og klebersteinen umiddelbart under denne. Forekomster av klorittskifer er vanskelig tilgjengelig for ny drift og videre undersøkelser anbefales ikke. For kleberstein anbefales undersøkelser i det midterste av de gamle bruddområdene, ved Klungen gård. Et program for slike undersøkelser er skissert.

Hultin, Ivar , 1968
Diamantboringer i Klungen klebersteinsbrudd, Melhus, Sør-Trøndelag.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.802;9 sider
Abstrakt:
Etter anmodning fra Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, Trondheim, ble det utført diamantboringer ved de gamle klebersteinsbruddene i Klungen i tids- rommet 8/11-3/12-1967. Hensikten med diamantboringene var en kvalitets- bestemmelse av klebersteinen på vestsiden av de to dagbruddene. Det er påsatt 8 loddhull. Samlet borlengde var 107.75 m. Resultater: Klebersteinens homogenitet varierer langt sterkere enn tidligere antatt. Den eneste klebersteinen som er brukbar, er den relativt homogene varianten påvist i borhullene 1, 2, 4 og i Brudd I. Det ser ut som om denne danner en relativt homogen benk mellom to konkordante lag av en mer inhomogen og lagdelt kleberstein. Benkens fortsettelse i fallet ligger bl.a. i og under et tjern. Benkens mektighet i borhullene er relativt liten, fra 2.5 til 4.4 m. Med et antatt fall på 40-60g, ligger den meget ugunstig til. Av nevnte årsaker anbefales det ikke drift på forekomsten.

Svinndal, Sverre; Gausdal, Odd , 1969
Teknisk rapport over diamantboringer ved Klungen Kleberstensbrudd /Melhus.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.802 A;17 sider
Abstrakt:
Hensikten med boringene var en kvalitetsbestemmelse av kleberstenen på vestsiden av dagbruddene ved Klungen gård. Det ble boret i alt 107,75 meter fordelt på 8 hull, 5 ved brudd I og 3 ved brudd II. Resultatene av boringene framgår av NGU Rapport nr. 802.


Faktaarket ble generert 28.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse