(Sist oppdatert: 02.02.2010)
|
|
English version | ||||
| NATURSTEINSDATABASEN | |||||
| Registrering 5028 - 604 Sæteråsen | |||||
| (Objekt Id: 9372) (Sist oppdatert: 02.02.2010) |
|||||
| Tilhører provinsen: Stjørdal-Gauldal fyllitt |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Melhus (5028) |
| Kart 1:50000: | Støren (1621-3) | Kart 1:250000: | Trondheim |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 571661 m. | Nord: | 7009645 m. |
| Lengdegrad: | 10.4250330 | Breddegrad: | 63.2087680 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Skifer og hellestein | Ressursundertype: | Fyllittskifer | |
| Murestein(Y/N): | N |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Historisk: | Nei , (Stadfestet 17.sep.2009 av Leif Furuhaug) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
| Leirskifer/fylitt | Klassifikasjon: | Farge: Grønn | |
| Fargespill: | Homogenitet: | ||
| Litologi: | Kornstørrelse: |
|
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 60 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:Steffen Gaustad, Hyttfossen |
Forekomstbergart |
| Litologi: | Leirskifer | Forvitringsfarge: | ||
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
| Genese: | Form: | |||
| Hovedtekstur: |
| Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Trondheimsdekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | Størengruppen | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Undre Hovingruppen | Formasjon: |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Ikke definert | Skifrighet | Strøk/Fall :40 / 72 |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| Her er det tatt ut litt skifer på et par steder. Forekomstene ligger på sydsiden av den åsen som på tidligere kart ble kalt Langlandskammen. Det dreier seg om den grønnlige Krogstadskifer (Gauldalsskifer), som er en leirskifer (fyllitt) og stryker NNØ-SSV i området. I partier er den også mørk blå-sort. Steffen Gaustad fra Hyttfossen drev litt her på 60-tallet, og i et av bruddene er det en god del svovelkis i skiferen. Den forvitrer lett og danner fort rustflekker. Skiferen er lite interessant i dag. Det største bruddet er på ca. 35 x 5 m, med høyde på 2-5 m. Sonen det er brudt takskifer i er 2-3 m mektig. Lite aktuell som murestein fordi den spalter for tynt og er umulig å knekke med godt resultat. |
| Beliggenhet |
| Man kjører veien opp Kaldvelldalen, fra Fremo leir, mot SØ i ca. 2 km. Bruddene ligger like inntil veien på NØ-siden. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Sverdrup, Thor L. , 1962 |
| Rapport etter befaring av diverse skiferforekomster i Horg og Flå, Sør-Trøndelag fylke. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5541;10 sider |
| Abstrakt: | |
| Forekomster som er befart: 2311 Langelandshammeren 32 5724 70109, 5722 70103, 5720 70097 2312 Høgaasen 32 5695 70067, 5693 70059, 5692 70054, 5693 70052, 5691 70051 Disse forekomstene er i rapporten delt inn i 8 lokaliteter. Skiferen en finner i området tilhører den kambro-siluriske lagrekke, nærmere bestemt Krogstad-skifer. All skifer her er leirskifer. Dette er en relativt svak og bløt skifer med liten slitestyrke og bør av den grunn benyttes hvor belastningen er liten. Brudd II, III og IV i rapporten vil kunne produsere store leirskiferheller. Transportforholdene er tilfredsstillende. Om det imidlertid er noe større marked for leirskifer er en annen sak. Skulle det bli aktuelt å gjenoppta produksjonen i noen av de tre forekomstene, vil en under oppryddingen få ganske store kvanta bruddheller. Av skiferfeltene som er sett på i Horg virker brudd VIIa og VIIb best, men begge ligger svært langt fra vei og gir litt små heller. Forekomst V er den mest tiltalende, men det er nødvendig å utføre en del røskingsarbeider før noe spesielt kan sies. Til denne forekomsten vil det også lettest kunne legges opp vei hvis skiferen viser seg bra. Den siste forekomsten som ble sett på ligger like øst for Boht gård i Flå. Feltet virker lovende, og dette feltet bør renskes hvis man finner et marked. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||
| 1653604 | Håndstykke |
|
| Faktaarket ble generert 24.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |