English version | |||||
NATURSTEINSDATABASEN | |||||
Registrering 5033 - 602 Livoll | |||||
(Objekt Id: 9380) (Sist oppdatert: 18.01.2010) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Tydal (5033) |
Kart 1:50000: | Tydal (1721-3) | Kart 1:250000: | Trondheim |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene IKKE bekreftet) |
Øst: | 637019 m. | Nord: | 6991692 m. |
Lengdegrad: | 11.7083450 | Breddegrad: | 63.0288670 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Skifer og hellestein | Ressursundertype: | Leirskifer | |
Murestein(Y/N): | N |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Historisk: | Ja , (Stadfestet 18.jan.2010 av Leif Furuhaug) |
Forekomstbergart |
Litologi: | Forvitringsfarge: | |||
Genese: | Form: | |||
Hovedtekstur: |
Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Periode: |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Beskrivelse |
Skiferen er noe foldet og gjennomsatt av sprekker som står mer eller mindre loddrett lagflaten med tildels forskjellige retninger. Skiferen er tyntspaltende og har et ujevnt brudd. Alle disse tre faktorer gjør at skiferen må karakteriseres som mindre brukbar. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Thorkildsen, Chr. D. , 1965 |
Geologisk undersøkelse av skiferforekomster i Tydal, Sør-Trøndelag fylke. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.669;5 sider |
Abstrakt: | |
Befaringen kom istand etter en henstilling fra Formannskapet i Tydal kommune, som ville ha en uttalelse om skiferen på to steder hvor det tidligere har vært drevet fram mindre mengder skifer. Følgende forekomster ble undersøkt: 1) 2317 Livoll 32 6371 69919 2) 2316 Ås 32 6323 69939 1) Skiferen er noe foldet og gjennomsatt av sprekker som står mer eller mindre loddrett lagflaten med tildels forskjellige retninger. Skiferen er tyntspaltende og har et ujevnt brudd. Alle disse tre faktorer gjør sitt til at skiferen må få karakteristikken lite nyttbar. 2) Skiferen er her tidligere benyttet til kirketaket. Selve bruddstedet er nå dekket av åker, i kanten av denne er det en leirskifer noe lysere i fargen enn den ved Livoll. Skiferen på Ås viser et par steder falsk skifrighet, er tettere og har vanskelig for å kløyve. Også denne skiferen må ansees for lite nyttbar. |
Faktaarket ble generert 28.03.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |