English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 5059 - 602 Stibakken 1
	(Objekt Id: 9386) (Sist oppdatert: 26.01.2010)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Skifer	Klassifikasjon: Klyvde plater	Farge: Grålig
		Fargespill:Grønn og blålig	Homogenitet:
		Litologi:	Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)

Mineralogi:

		Biotitt	Hovedmineral (>10%)
		Kvarts	Hovedmineral (>10%)
		Muskovitt	Hovedmineral (>10%)
		Feltspat	Hovedmineral (>10%)

Foto nr. 1 viser "Naturflate" Foto nr. 2 viser "Håndstuff"

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1939	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:Fredrik Donali fra Oppdal
	1964	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Granitaktiebolaget C.A. Kullgrens Enka

Forekomstbergart

	Litologi:	Kvartsskifer	Forvitringsfarge:	Grå
	Genese:	Sedimentær/metamorf	Form:
	Hovedtekstur:	Skifrig

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Ikke definert	Skifrighet	Strøk/Fall :248 / 78

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Skifersonen går langs med lia og skiferen faller motsatt vei i forhold til terrenget (inn under Hestgrovheia). Dette vanskeliggjør driften, idet man ved å bryte mot dypet raskt får farlig overfjell. Innen en strekning på ca. 600 m er det stedvis brudt skifer på en sone med omkring 30 m mektighet. Den første prøvedriften forgikk i 1939, og rundt midten av 60-tallet ble det drevet mere regulær drift fra selskapet Kullgrens Enka. Skiferen er i hovedsak lys grå-grønn, og har et rimelig pent spalteplan. Det kan spaltes tynt, og skiferen er jamt over plan. Den har vært hovedsakelig brukt til takskifer, men noe er også gått til trapper og heller. Hovedbruddet, som er det østligste, har primært skifer av denne typen, men skiferen viser en viss veksling mellom lyse og mørkere lag, og omlag 350 meter vestenfor er det tatt ut en mørk skifer med biotittskikt. Dette partiet ligger i den sydlige del av skifersonen. Spredte blotninger viser et høyt innhold av kvarts i linser og årer. Fra hovedbruddet og vestover blir skiferen mer foldet og kvartsårer og linser opptrer relativt hyppig. I bruddene ser man at det som spesielt ødelegger er små kvartslinser og årer, og enkelte partier er meget oppsprukket og foldet. Dette må være årsaken til at driften er innstilt. Tilleggsreferanse: Skjerlie, Finn 1958: Lensvik helle- og skiferforekomster. NGU bergarkivrapport 5760.

Beliggenhet

Fra riksvegen ved Lensvik er det ca. 7 km innover Herdalen fram til bruddet. Bruddet ligger på sydsiden av Hestgrovheia et stykke opp i lia som skråner ganske bratt oppover.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Informasjonstavle ved steinbruddet" Foto nr. 2 viser "Bruddet"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Sverdrup, Thor Lorck , 1964

	Angående skiferforekomsten ved Stibakken, Agdenes, Sør-Trøndelag.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5761;4 sider

Abstrakt:

Rapporten er stilet som et brev til Formannskapet i Agdenes kommune. Brevet er en støtte til Granitaktiebolaget C.A. Kullgrens Enka som driver på forekomsten. Selskapet har søkt Agdenes kommune om støtte til bygging av vei fram til forekomsten. Stibakken-feltet har vist seg meget lovende. Større og mindre brudd er åpnet som forsøksdrift over en strekning av ca. 1000 m. Skiferen er plan, lar seg lett bryte, har lite stikk, og den lar seg spalte i gunstige tykkelser. Skiferens mektighet ut fra hva en kan se i dagen er gjennomsnittlig ca. 30 m. Det skulle således være muligheter her for en større produksjon. Da det idag er stor etterspørsel etter god skifer, bør firmaet få hjelp til å føre vei fram til feltet hurtigst mulig.

Hatling, Harald , 1968

	Skiferundersøkelser i området vest for Trondheimsfjorden, Sør-Trøndelag fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.887;18 sider

Abstrakt:

Det er foretatt en orienterende skiferundersøkelse av området som dekkes av H. Rambergs geologiske kart over de sentrale kaledonider i Trøndelag. De bergartssoner som på Rambergs kart er inntegnet som kvartsitt er undersøkt i enkelte snitt. Videre er gamle bruddfelt med omgivelser studert (de gamle brudd ligger med ett unntak, Stibakken, vest for Lensvik, innenfor kvartsitt- sonen). Etter undersøkelsene er det kun sonen fra Åremsneset og vestover og innen den store sonen i syd at det kan være brukbar skifer. Sonen fra Åremsneset bør undersøkes i hele sin lengde. Innen det sydlige området anbefales videre undersøkelser av to 15 m mektige soner. Den ene er observert i bekken som renner forbi Kvaaleseter. Den andre sonen er nord for det østligste Grøndals- vann. Denne er sannsynligvis en fortsettelse av bruddsonen i Omnsfjellet.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	1622602	Håndstykke	Prøvetaker: Leif Furuhaug/...Lager: Løkken Kommentar: Kvartsittskifer

Navn på lokalitet: Stibakken 2

(Objekt Id: 20015 602,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Trøndelag

Kommune:

Orkland (5059)

Kart 1:50000:

Ørland (1522-3)

Kart 1:250000:

Trondheim

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

534442 m.

Nord:

7042255 m.

Lengdegrad:

9.6920160

Breddegrad:

63.5069080

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Skifer og hellestein	Ressursundertype:	Kvartsittskifer
			Murestein(Y/N):

Betydning

Historisk:

Nei , (Stadfestet 14.sep.2009 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Dette bruddet er 7-8 m i diameter. bergarten er den samme som i hovedbruddet.

Beliggenhet

Dette ligger 120 m vest for hovedbruddet, ved adkomstveien.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Bruddet med info-tavle"

---

Faktaarket ble generert 24.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse