English version | |||||
NATURSTEINSDATABASEN | |||||
Registrering 5028 - 611 Engan 1 | |||||
(Objekt Id: 9396) (Sist oppdatert: 11.05.2010) |
Tilhører provinsen: Stjørdal-Gauldal fyllitt |
|
Lokalisering |
Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Melhus (5028) |
Kart 1:50000: | Støren (1621-3) | Kart 1:250000: | Trondheim |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 569375 m. | Nord: | 7007581 m. |
Lengdegrad: | 10.3787160 | Breddegrad: | 63.1907000 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Skifer og hellestein | Ressursundertype: | Fyllittskifer | |
Murestein(Y/N): | Y |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 21.03.2017) |
Historisk: | Nei , (Stadfestet 18.sep.2009 av Leif Furuhaug) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Produkt |
Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
Gaudalsskifer | Klassifikasjon: | Farge: Grønn | |
Fargespill: | Homogenitet: | ||
Litologi: | Kornstørrelse: |
|
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1800 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:grunneiere | |
1952 - 1966 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Gunnar Bøbakk A/S |
Forekomstbergart |
Litologi: | Leirskifer | Forvitringsfarge: | ||
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
Datering: | 475 million år | Metode: | ||
Genese: | Form: | |||
Hovedtekstur: |
Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Trondheimsdekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | Størendekket | |
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Undre Hovingruppen | Formasjon: |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Ikke definert | Skifrighet | Strøk/Fall :20 / 72 |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Beskrivelse |
Bruddet ble drevet av Gunnar Bøbakk fra 1952 og ihvertfall frem til 1966. Flere mann jobbet her. Skiferen tilhører den samme sonen som omkring 3 km lengre nordøst dannet grunnlaget for skiferuttaket i forrige århundret i den såkalte Bjørgagruva. Det har vært tatt ut skifer på Gruveåsen også i forrige århundret, og i 1839 ble det skrevet en sameieavtale om uttak av skifer til eget bruk (taksten og trappheller). Skiferen som ble tatt ut er grønn og opptrer i en rekke nyanser fra helt mørk til ganske lyse flater. Det er ikke rustutslag på skiferen. Den har forholdsvis lite stikk, og den virker noe tettere enn den man ser i de andre bruddene ved Flå. Skiferen er drevet på to nivå, og det øvre er drevet inn til fast grønnstein. Driften har vært noe tung p.g.a. motfall. det er svært mye bruddheller på tippen, og det virket som om en kunne ta ut relativt store heller. Forekomsten ble beskrevet som oppdelt ved tilnærmet horisontale og vertikale slepper, som gav sammenhengende flater på fra noen få m² opptil 7-8 m² størrelse. Spaltbarheten varierer i forekomsten, men i de brudd som var i drift var spaltbarheten bra til råemner av 2-3 cm tykkelse og mere. Bruddet har en lengde på ca. 35 m og bredde på ca. 10 m. Det grenser opp til eiendomsgrense og overdekning i syd. Skifersonen fortsetter videre sørover, og antas å ha tilsvarende kvalitet der. Bedriften hadde sliperi nede på Ler ved riksvegen der det vesentlig ble fremstilt slepne gulvheller, vindusbrett og forblendingsplater. Skiferen ble beskrevet som tiltalende, grønnlig til sort, med tiltalende vakkert flammet spill i polert flate. 2009: Et firma (Gaulaskifer A/S) har planer om å starte drift på murestein fra bruddet. Den naturlige oppsprekkingen i bergarten gjør at en kan ta ut endel stein som egner seg til dette formålet, men fyllitt er umulig å formatere uten ved saging, og det vil derfor bli høy vrakprosent ved en slik produksjon. |
Brukseksempler |
En rekke bygg i Trondheim og Trøndelag, også i Sverige, Holland og Belgia. Sokkelheller, sålebenker, vindusbrett, gulv, trapper, portalomramninger og annen utsmykning. Peis og kaminheller. |
Beliggenhet |
Bruddet ligger i 300 m's høyde oppe på åskammen over Langlandsmoen 4 km øst for Flå sentrum. Firmaet Gunnar Bøbakk A/S bygde på 1960-tallet vei til forekomsten fra det som i dag er Vollavadet boligfelt. Fra boligfeltet går veien sørover i granskogområde 1 km før en kommer til bruddet. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Sverdrup, Thor L. , 1966 |
Rapport angående skifer i Horg og Flå, Sør-Trøndelag. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5866;2 sider |
Abstrakt: | |
Forekomster: 2311 Langelandshammeren 32 5720 70098, 5722 70103, 5725 70109, 2312 Høgåsen 32 5691 70051, 5693 70053, 5693 70055, 5693 70060, 5696 70067. En av forekomstene nevnt over er omtalt i rapporten, uvisst hvilken. I bruddet opptrer en sort leirskifer med en mellomsone av grønn leirskifer. Skiferen har lite stikk. Skiferen er drevet i to nivå. Det kan tas ut relativt store heller, og det er ingen grunn til å tro at ikke skiferen fortsetter mot dypet. Det anbefales røskningsarbeider i nærheten av forekomsten. |
Gunnar Bøbakk A/S , 1965 |
En liten orientering vedrørende Gauldalsskifer. |
;Norges geologiske undersøkelse;OFFENTLIG PUBLIKASJON; RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5756;1 sider |
Abstrakt: | |
Forekomster: 2311 Langelandshammeren 32 5720 70098, 5722 70103, 5725 70109 2312 Høgåsen 32 5691 70051, 5693 70053, 5693 70055, 5693 70060, 5696 70067 Etter 125 år med kun lokal utnyttelse, kom det til enighet mellom 29 for- skjellige eiere om en kommersiell utnyttelse av forekomstene. Gauldalsskiferen er meget pen, med fargenyanser fra lys grønn til mørk grønn. Skiferen er videre fri for rustutslag. I tillegg til avsetning på produkter til kjøpere innenlands, blir en del skifer solgt til firma i Sverige, Holl- and og Belgia. Rapporten nevner en rekke steder i Trondheim der skiferen er brukt til utsmykning. |
Ross, H. N. , 1960 |
Befaring av skiferbrudd og sliperi tilhørende Gunnar Bøbakk A/S, Langelandshammeren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5755;6 sider |
Abstrakt: | |
Skiferen fra bruddet blir slipt i et sliperi ca. 6.5 km fra bruddet. Slip- eriet ligger ved Ler. En bratt, men brukbar vei går mellom brudd og sliperi. I sliperiet jobber to mann. Det framstilles vesentlig slepne gulvheller, vindusbrett og forblendingsplater. Produktene ser tiltalende ut. Skiferen er grønnlig til sort. Skiferbruddet er basert på en forekomst av leirskifer. Forekomsten stryker omtrent SSV-NNØ, med et fall på 70-75 gr. i vestlig retning. Forekomsten er oppdelt ved tilnærmet horisontale og vertikale slepper. Spaltetykkelsen er av 2-3 cm tykkelse og mer. Felter med ubrukbar skifer opptrer i bruddene. Disse felter anslås å representere 10-15% av den totale masse. Det brytes på to nivå. Alle brudd er drevet i hengen av forekomsten. Bruddet som for tiden drives har tre ansatte, men periodevis driver seks mann på forekomsten. En utvidet levering fra bruddet vil være betinget av en viss investering i nytt maskineri. En fast beskjeftigelse av 6-7 mann vil da kunne påregnes. Det tilrådes at firmaet Gunnar Bøbekk A/S gis de økonomiske lettelser i inn- kjøringsfasen som man under disse forhold finner å kunne tilstå. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||
1653611 | Håndstykke |
|
Navn på lokalitet: Engan 2 |
(Objekt Id: 20027 611,01,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Melhus (5028) |
Kart 1:50000: | Støren (1621-3) | Kart 1:250000: | Trondheim |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 569402 m. | Nord: | 7007645 m. |
Lengdegrad: | 10.3792880 | Breddegrad: | 63.1912710 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Skifer og hellestein | Ressursundertype: | Fyllittskifer | |
Murestein(Y/N): |
Betydning |
Historisk: | Nei , (Stadfestet 18.sep.2009 av Leif Furuhaug) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Beskrivelse |
Bruddet dekker et areal på ca. 20x20 m. Det ligger i strøkretningen fra Engan 1, bergarten er den samme og produksjonen likeså. |
Beliggenhet |
Bruddet ligger 50 m nord for Engan 1. |
Navn på lokalitet: Engan 3 |
(Objekt Id: 20028 611,02,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Melhus (5028) |
Kart 1:50000: | Støren (1621-3) | Kart 1:250000: | Trondheim |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 569473 m. | Nord: | 7007716 m. |
Lengdegrad: | 10.3807290 | Breddegrad: | 63.1918940 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Skifer og hellestein | Ressursundertype: | Fyllittskifer | |
Murestein(Y/N): |
Betydning |
Historisk: | Nei , (Stadfestet 18.sep.2009 av Leif Furuhaug) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Beskrivelse |
Dette er et lite forsøksbrudd hvor lite er tatt ut. |
Beliggenhet |
Bruddet ligger i strøkretningen 150 m nord for Engan 1. |
Faktaarket ble generert 29.03.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |