English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Forekomst 4612 - 603 Einstapevoll
	(Objekt Id: 9460) (Sist oppdatert: 08.07.2021)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Skifer og murestein	Klassifikasjon: Klyvde plater	Farge: Grålig
		Fargespill:	Homogenitet: Middels god
		Litologi: Øyegneis	Kornstørrelse: Middels-grovkornet(1->3mm)

Mineralogi:

		Biotitt	Hovedmineral (>10%)
		Feltspat	Hovedmineral (>10%)
		Kvarts	Hovedmineral (>10%)
		Muskovitt	Hovedmineral (>10%)
		Epidot	Underordnet mineral (1-10%)

Foto nr. 1 viser "Håndstuff"

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1817 - 1850	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Ole Georg Olsen
	1999	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Lars Staupe AS
			Muresteinproduksjon

Forekomstbergart

	Litologi:	Kvartsskifer	Forvitringsfarge:
	Genese:	Sedimentær/metamorf	Form:
	Hovedtekstur:	Skifrig

Kornstørrelse:

Meget ujevnkornet

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Bergarten er en metaarkose med hovedmineralene kvarts, plagioklas, alkalifeltspat samt glimmer. Kornstørrelsen varierer i området 0.01- 10 mm, og glimmermineralene beskrives til ikke i tilstrekkelig grad å være konsentrert i sjikt til å gi bergarten særlig god spaltbarhet. Flere hus på gården Einstapevoll er helt og holdent bygget av skifer, og totalt over 2 km med steingjerder, 1,5-2 m høye og 1 m tykke, finnes på gården. Disse ble fredet ca. 1925. Forekomsten har vært i drift i flere perioder. Den mest aktive driftsperioden før dagens drift var i tiden 1817-1850, da folk fra Telemark drev forekomsten. Ved befaringen i 1977 var her kun sporadisk drift. På slutten av 1990-tallet etablerte Lars Staupe AS brudd på denne ressursen, vesentlig for produksjon av murestein. Dagens brudd (august 2012) har anselige dimensjoner - ca. 350 m i N-S retning og største bredde Ø-V ca. 150 m. I tillegg er et nytt brudd etablert 70-80 m sørvest for det store bruddet. Dette er tilnærmet sirkelformet med diameter ca. 120 m. 2014: Firmaet Vassbakk & Stol driver bruddet hvor 3 mann jobber fast. Hovedproduktet er fortsatt helleskifer, men 80 % går i dag som murestein. Markedet er begrenset til Hardanger. Et nytt brudd nord for nåværende er under planlegging.

Historisk betydning

Skiferen har satt preg på flere tun og bygninger i området, benyttet som tak, belegning og husvegger. Mange av husene er fredet, slik som Einstapevoll.

Beliggenhet

Bruddet ligger på gården Einstapevoll ca. 2,5 km SV for Tittelsnes. Beliggenheten er 700 m NNV for gården og 600 m øst for Nordre Einstabøvollvika, ei sjøbukt mot Bømlafjorden. I den først registrerte driftsperioden (1817-1850) startet skiferbrytingen der husene på gården Einstapevoll nå står. I løpet av de 160 år som er gått etter dette, har det vært brutt skifer mange steder på gårdens eiendom før en har endt opp i dagens brudd som er beskrevet ovenfor.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Bruddet" Foto nr. 2 viser "Også fra bruddet" Foto nr. 3 viser "Steinhus på Einstapevoll"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Ryghaug, Per , 1978

	1560/11 B-1-13: Undersøkelser av bygningsstein i Hordaland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1560/11B;89 sider

Abstrakt:

I forbindelse med NGU's Vestlandsprogram, hvor en er igang med registrer- inger og undersøkelser av forekomster av malmer, industrielle mineraler og byggeråstoffer, befarte man i 1977 tilsammen 29 skifer-forekomster og 8 granittforekomster fordelt over 13 kommuner i Hordaland fylke. Blant de undersøkte forekomstene av skifer skilte Solesnes skiferbrudd i Jondal kommune seg ut som det mest interessante. NGU vil anbefale en detalj- ert geologisk kartlegging av skifersonens forløp og en kvalitetsvurdering av denne. Videre har man anbefalt en oppfølging av skifersonen ved Austestad- Eikeland. Enkelte bruddområder er fortsatt i leilighetsvis smådrift, og trolig er dette den eneste driftsformen som i dag er lønnsom. Den dominerende del av fore- komstene blir imidlertid å betrakte som ikke drivverdige i dag. Flere av granittbruddene representerer tidligere brytning av båndete gneiser som ble benyttet til bygging av kaianlegg. Denne anvendelsesmåten er lite aktuell i dag og bergarten er mindre interessant som bygningsstein i dag. En grønnlig rød og rødlig granitt fra Hope på Reksteren fremtrer som inter- essant og bør undersøkes nærmere.

Lund, Bjørn ; Mikalsen, Trygve , 1979

	Oversikt over Norges skiferforekomster.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1698; sider

	Abstrakt:
	Norges geologiske undersøkelse mottok i jan.79 en henvendelse fra Industridepartementet om å gi en samlet, kortfattet oversikt over Norges skiferforekomster. Alt materiale er tatt fra rapporter ved bergarkivet, NGU og de mest relevante opplysninger er samlet i vedlagte bilag. Bilagene er ordnet fylkesvis. Hver lokalitet er angitt med plottnr. som igjen refererer til vedlagte kart.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Kolderup, N.H.,1933: Bergen Museums Årbok Norges Land og Folk, Søndre Bergenhus Amt II

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	121660001	Håndstykke	Prøvetaker: Leif Furuhaug/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 1

---

Faktaarket ble generert 06.11.2025

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2025 Norges geologiske undersøkelse