English version
NATURSTEINSDATABASEN
Forekomst 4612 - 603 Einstapevoll
(Objekt Id: 9460)
(Sist oppdatert: 08.07.2021)

Lokalisering
Fylke: Vestland Kommune: Sveio (4612)
Kart 1:50000: Ølen (1214-3) Kart 1:250000: Haugesund
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 302579 m. Nord: 6624221 m.
Lengdegrad: 5.4902710 Breddegrad: 59.7089460
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Skifer og hellestein Ressursundertype: Kvartsittskifer
Murestein(Y/N): Y
Betydning
Råstoffbetydning: Regional betydning (reg. 28.02.2017)
Historisk: Ja , (Stadfestet 01.mar.2010 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Skifer og murestein Klassifikasjon: Klyvde plater Farge: Grålig
Fargespill: Homogenitet: Middels god
Litologi: Øyegneis Kornstørrelse: Middels-grovkornet(1->3mm)

Mineralogi:
Biotitt Hovedmineral (>10%)
Feltspat Hovedmineral (>10%)
Kvarts Hovedmineral (>10%)
Muskovitt Hovedmineral (>10%)
Epidot Underordnet mineral (1-10%)

Foto nr. 1 viser "Håndstuff"

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1817 - 1850 Regulær drift Selskap/Institusjon:Ole Georg Olsen
1999 Regulær drift Selskap/Institusjon:Lars Staupe AS
Muresteinproduksjon

Forekomstbergart
Litologi: Kvartsskifer Forvitringsfarge:
Genese: Sedimentær/metamorf Form:
Hovedtekstur: Skifrig
Kornstørrelse: Meget ujevnkornet Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Bergarten er en metaarkose med hovedmineralene kvarts, plagioklas, alkalifeltspat samt glimmer. Kornstørrelsen varierer i området 0.01- 10 mm, og glimmermineralene beskrives til ikke i tilstrekkelig grad å være konsentrert i sjikt til å gi bergarten særlig god spaltbarhet. Flere hus på gården Einstapevoll er helt og holdent bygget av skifer, og totalt over 2 km med steingjerder, 1,5-2 m høye og 1 m tykke, finnes på gården. Disse ble fredet ca. 1925. Forekomsten har vært i drift i flere perioder. Den mest aktive driftsperioden før dagens drift var i tiden 1817-1850, da folk fra Telemark drev forekomsten. Ved befaringen i 1977 var her kun sporadisk drift. På slutten av 1990-tallet etablerte Lars Staupe AS brudd på denne ressursen, vesentlig for produksjon av murestein. Dagens brudd (august 2012) har anselige dimensjoner - ca. 350 m i N-S retning og største bredde Ø-V ca. 150 m. I tillegg er et nytt brudd etablert 70-80 m sørvest for det store bruddet. Dette er tilnærmet sirkelformet med diameter ca. 120 m. 2014: Firmaet Vassbakk & Stol driver bruddet hvor 3 mann jobber fast. Hovedproduktet er fortsatt helleskifer, men 80 % går i dag som murestein. Markedet er begrenset til Hardanger. Et nytt brudd nord for nåværende er under planlegging.
Historisk betydning
Skiferen har satt preg på flere tun og bygninger i området, benyttet som tak, belegning og husvegger. Mange av husene er fredet, slik som Einstapevoll.
Beliggenhet
Bruddet ligger på gården Einstapevoll ca. 2,5 km SV for Tittelsnes. Beliggenheten er 700 m NNV for gården og 600 m øst for Nordre Einstabøvollvika, ei sjøbukt mot Bømlafjorden. I den først registrerte driftsperioden (1817-1850) startet skiferbrytingen der husene på gården Einstapevoll nå står. I løpet av de 160 år som er gått etter dette, har det vært brutt skifer mange steder på gårdens eiendom før en har endt opp i dagens brudd som er beskrevet ovenfor.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Bruddet"
Foto nr. 2 viser "Også fra bruddet"
Foto nr. 3 viser "Steinhus på Einstapevoll"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Ryghaug, Per , 1978
1560/11 B-1-13: Undersøkelser av bygningsstein i Hordaland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1560/11B;89 sider
Abstrakt:
I forbindelse med NGU's Vestlandsprogram, hvor en er igang med registrer- inger og undersøkelser av forekomster av malmer, industrielle mineraler og byggeråstoffer, befarte man i 1977 tilsammen 29 skifer-forekomster og 8 granittforekomster fordelt over 13 kommuner i Hordaland fylke. Blant de undersøkte forekomstene av skifer skilte Solesnes skiferbrudd i Jondal kommune seg ut som det mest interessante. NGU vil anbefale en detalj- ert geologisk kartlegging av skifersonens forløp og en kvalitetsvurdering av denne. Videre har man anbefalt en oppfølging av skifersonen ved Austestad- Eikeland. Enkelte bruddområder er fortsatt i leilighetsvis smådrift, og trolig er dette den eneste driftsformen som i dag er lønnsom. Den dominerende del av fore- komstene blir imidlertid å betrakte som ikke drivverdige i dag. Flere av granittbruddene representerer tidligere brytning av båndete gneiser som ble benyttet til bygging av kaianlegg. Denne anvendelsesmåten er lite aktuell i dag og bergarten er mindre interessant som bygningsstein i dag. En grønnlig rød og rødlig granitt fra Hope på Reksteren fremtrer som inter- essant og bør undersøkes nærmere.

Lund, Bjørn ; Mikalsen, Trygve , 1979
Oversikt over Norges skiferforekomster.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1698; sider
Abstrakt:
Norges geologiske undersøkelse mottok i jan.79 en henvendelse fra Industridepartementet om å gi en samlet, kortfattet oversikt over Norges skiferforekomster. Alt materiale er tatt fra rapporter ved bergarkivet, NGU og de mest relevante opplysninger er samlet i vedlagte bilag. Bilagene er ordnet fylkesvis. Hver lokalitet er angitt med plottnr. som igjen refererer til vedlagte kart.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Kolderup, N.H.,1933: Bergen Museums Årbok Norges Land og Folk, Søndre Bergenhus Amt II

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
121660001 Håndstykke
Prøvetaker: Leif Furuhaug/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 1


Faktaarket ble generert 21.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse