English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 4625 - 606 Klammerholmen
(Objekt Id: 9539)
(Sist oppdatert: 24.02.2010)

Lokalisering
Fylke: Vestland Kommune: Austevoll (4625)
Kart 1:50000: Austevoll (1115-2) Kart 1:250000: Bergen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32 (Koordinatene IKKE bekreftet)
Øst: 287267 m. Nord: 6666691 m.
Lengdegrad: 5.1751830 Breddegrad: 60.0819160
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Granitt og andre størkningsbergarter Ressursundertype: Granitt
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)
Historisk: Ja , (Stadfestet 24.feb.2010 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Klassifikasjon: Farge: Grålig
Fargespill: Homogenitet: God
Litologi: Kornstørrelse:

Mineralogi:
Feltspat Hovedmineral (>10%)
Kvarts Hovedmineral (>10%)
Glimmer Hovedmineral (>10%)

Forekomstbergart
Litologi: Granitt Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur: Strukturløs
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Fire små brudd er spredt rundt hele holmen. Det er kun 1-2 m av dagfjellsonen som er tatt ut i 5-10 m lengde langs sjøen.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Ryghaug, Per , 1978
1560/11 B-1-13: Undersøkelser av bygningsstein i Hordaland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1560/11B;89 sider
Abstrakt:
I forbindelse med NGU's Vestlandsprogram, hvor en er igang med registrer- inger og undersøkelser av forekomster av malmer, industrielle mineraler og byggeråstoffer, befarte man i 1977 tilsammen 29 skifer-forekomster og 8 granittforekomster fordelt over 13 kommuner i Hordaland fylke. Blant de undersøkte forekomstene av skifer skilte Solesnes skiferbrudd i Jondal kommune seg ut som det mest interessante. NGU vil anbefale en detalj- ert geologisk kartlegging av skifersonens forløp og en kvalitetsvurdering av denne. Videre har man anbefalt en oppfølging av skifersonen ved Austestad- Eikeland. Enkelte bruddområder er fortsatt i leilighetsvis smådrift, og trolig er dette den eneste driftsformen som i dag er lønnsom. Den dominerende del av fore- komstene blir imidlertid å betrakte som ikke drivverdige i dag. Flere av granittbruddene representerer tidligere brytning av båndete gneiser som ble benyttet til bygging av kaianlegg. Denne anvendelsesmåten er lite aktuell i dag og bergarten er mindre interessant som bygningsstein i dag. En grønnlig rød og rødlig granitt fra Hope på Reksteren fremtrer som inter- essant og bør undersøkes nærmere.


Faktaarket ble generert 22.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse