(Sist oppdatert: 14.03.2019)
|
|
English version | ||||
| NATURSTEINSDATABASEN | |||||
| Registrering 4612 - 604 Lauvås | |||||
| (Objekt Id: 9544) (Sist oppdatert: 14.03.2019) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Vestland | Kommune: | Sveio (4612) |
| Kart 1:50000: | Bømlo (1114-2) | Kart 1:250000: | Haugesund |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 295429 m. | Nord: | 6611140 m. |
| Lengdegrad: | 5.3761460 | Breddegrad: | 59.5882590 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Skifer og hellestein | Ressursundertype: | Kvartsittskifer | |
| Murestein(Y/N): | Y |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Historisk: | Ja , (Stadfestet 02.mar.2010 av Leif Furuhaug) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
| Kvartsskifer | Klassifikasjon: Klyvde plater | Farge: Grålig | |
| Fargespill: | Homogenitet: | ||
| Litologi: Kvartsskifer | Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) |
Mineralogi: |
| Feltspat | Hovedmineral (>10%) | ||
| Kvarts | Hovedmineral (>10%) | ||
| Glimmer | Hovedmineral (>10%) |
|
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1880 | Røsking |
Forekomstbergart |
| Litologi: | Kvartsskifer | Forvitringsfarge: | ||
| Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | ||
| Hovedtekstur: | Skifrig |
| Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Periode: |
| Provins: | ||
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Ikke definert | Skifrighet |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| Skiferen ble kun brukt lokalt, mest til takskifer fra gammelt av (ca. 1880). På denne tiden forsynte bruddene her alle hus i området Lauvås-Kinn-Emberland med takskifer. Mektigheten på den brytbare skiferen er ca. 1 m, og spalter for det meste tykt og uregelmessig. Bergarten er en lys grå, finkornet kvartsskifer med diffus glimmersjiktning. Dårlig spaltbarhet har forårsaket mye skrotstein som er for tykk til å brukes som takstein. Området er idag igjengrodd, og det er vanskelig å se at det har vært tatt ut skifer. I dagens marked er forekomsten fullstendig økonomisk uinteressant. |
| Beliggenhet |
| Lokaliteten ligger like øst for sydenden for Va-vatnet og ca. 1 km NNØ for gårdene på Lauvås. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Ryghaug, Per , 1978 |
| 1560/11 B-1-13: Undersøkelser av bygningsstein i Hordaland. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1560/11B;89 sider |
| Abstrakt: | |
| I forbindelse med NGU's Vestlandsprogram, hvor en er igang med registrer- inger og undersøkelser av forekomster av malmer, industrielle mineraler og byggeråstoffer, befarte man i 1977 tilsammen 29 skifer-forekomster og 8 granittforekomster fordelt over 13 kommuner i Hordaland fylke. Blant de undersøkte forekomstene av skifer skilte Solesnes skiferbrudd i Jondal kommune seg ut som det mest interessante. NGU vil anbefale en detalj- ert geologisk kartlegging av skifersonens forløp og en kvalitetsvurdering av denne. Videre har man anbefalt en oppfølging av skifersonen ved Austestad- Eikeland. Enkelte bruddområder er fortsatt i leilighetsvis smådrift, og trolig er dette den eneste driftsformen som i dag er lønnsom. Den dominerende del av fore- komstene blir imidlertid å betrakte som ikke drivverdige i dag. Flere av granittbruddene representerer tidligere brytning av båndete gneiser som ble benyttet til bygging av kaianlegg. Denne anvendelsesmåten er lite aktuell i dag og bergarten er mindre interessant som bygningsstein i dag. En grønnlig rød og rødlig granitt fra Hope på Reksteren fremtrer som inter- essant og bør undersøkes nærmere. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||
| 1216604 | Håndstykke |
|
| Faktaarket ble generert 30.10.2025 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2025 Norges geologiske undersøkelse |