Fact Sheet for <b>Occurence 1133

					Norsk versjon
	THE NATURAL STONE DATABASE
	Occurence 1133 - 605 Kåda
	(Object Id: 9558) (Last updated: 12.02.2008)

Location

County:

Rogaland

Municipality:

Hjelmeland (1133)

Map 1:50000:

Strand (1213-2)

Map 1:250000:

Sauda

Coordinate system:

EU89-UTM Zone 32

East:

330357 m.

North:

6566804 m.

Longitude:

6.0288150

Latitude:

59.2063110

Show on map

Resource

	Resource Type:	Slate and schist	Resource Subtype:	Quartzitic flagstone
			Brickstone(Y/N):

Importance

Raw material meaning:

Not Assessed (reg. 21.03.2017)

Resources and production

	Activity:	Stone quarrying	Reserves:
	Operating method:	Open pit mining	Historical production:

Products

Commercial Name Product description

Classification: Colour: Grayish

Play of colours : Uniformity:

Lithology: Grain size:

Mineralogy:

Feldspar Major mineral (>10%)

Quartz Major mineral (>10%)

Mica Major mineral (>10%)

Deposit rock

Lithology: Quartzrich flagstone Weathering colour:

Genesis: Sedimentary/metamorphic Form:

Main texture: Schistose

Main grain size: Fine grained (< 1 mm) Main alteration:

Strike/Dip: Direction:

Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era: Period:

Province:

Geotec.unit:

Tectonic complex:

Igneous complex:

Group: Formation:

Structures

Location: Type: Orientation(360 gr.): Relation to min.:

Not defined Schistosity Strike/Dip :260 / 10

Information(s) in free text format

Description

Bruddområdet ligger på Randøy i åssiden rett NØ for gårdene Kåda. Det ble tatt ut tun- og takheller lenge før århundreskiftet. Omkring 1900 drev tre Bergensfirma dette og bruddene ved Randa og Sandanger med en arbeidsstokk på ialt 80 mann. Produksjonen var dengang hovedsakelig takstein og mye gikk til gjennoppbyggingen av Ålesund. Fra 1923 var bruddet leilighetsvis i drift. I 1974-75 forsøkte entreprenør Jan Espeland drift etter at det var bygget vei fram til forekomsten. På grunn av tett oppsprekking var skiferen også egnet til murstein, som kunne plukkes direkte fra skrothaugene. Bruddene ligger langsetter en 200-300 m lang sone med mektighet på 25 m. Spaltbarheten er tildels dårlig på grunn av svakt utviklede glimmersjikr. Også andre faktorer ødelegger kvaliteten som oppsprekking, små forkastninger og folding. Da det utvilsomt er sammenheng mellom bruddene Randa og Sandanger skal en ikke avskrive mulighetene for brukbar skifer i området, selv om kvaliteten i bruddet er variabel. Det skulle ogå være mulig å ta ut murestein herfra, men potensialet er ikke undersøkt i detalj.

Photo(s) from the Deposit area:

Photo no. 1 showing Bilde fra bruddområde"

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Helland, Amund , 1893

Tagskifere, heller og vekstene

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.10;1-178 pages

Lund, Bjørn ; Mikalsen, Trygve , 1979

Oversikt over Norges skiferforekomster.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1698; pages

Abstract:

Norges geologiske undersøkelse mottok i jan.79 en henvendelse fra Industridepartementet om å gi en samlet, kortfattet oversikt over Norges skiferforekomster. Alt materiale er tatt fra rapporter ved bergarkivet, NGU og de mest relevante opplysninger er samlet i vedlagte bilag. Bilagene er ordnet fylkesvis. Hver lokalitet er angitt med plottnr. som igjen refererer til vedlagte kart.

		Classification:	Colour: Grayish
		Play of colours :	Uniformity:
		Lithology:	Grain size:

		Feldspar	Major mineral (>10%)
		Quartz	Major mineral (>10%)
		Mica	Major mineral (>10%)

Lithology:	Quartzrich flagstone	Weathering colour:
Genesis:	Sedimentary/metamorphic	Form:
Main texture:	Schistose

	Province:
	Geotec.unit:
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

	Location:	Type:	Orientation(360 gr.):	Relation to min.:
	Not defined	Schistosity	Strike/Dip :260 / 10

	Abstract:
	Norges geologiske undersøkelse mottok i jan.79 en henvendelse fra Industridepartementet om å gi en samlet, kortfattet oversikt over Norges skiferforekomster. Alt materiale er tatt fra rapporter ved bergarkivet, NGU og de mest relevante opplysninger er samlet i vedlagte bilag. Bilagene er ordnet fylkesvis. Hver lokalitet er angitt med plottnr. som igjen refererer til vedlagte kart.