English version | |||||
NATURSTEINSDATABASEN | |||||
Registrering 1133 - 606 Randa | |||||
(Objekt Id: 9559) (Sist oppdatert: 08.07.2021) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Rogaland | Kommune: | Hjelmeland (1133) |
Kart 1:50000: | Strand (1213-2) | Kart 1:250000: | Sauda |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 328992 m. | Nord: | 6567282 m. |
Lengdegrad: | 6.0045880 | Breddegrad: | 59.2100420 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Skifer og hellestein | Ressursundertype: | Kvartsittskifer | |
Murestein(Y/N): |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 21.03.2017) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Produkt |
Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
Kvartsittskifer | Klassifikasjon: Klyvde plater | Farge: Grålig | |
Fargespill: | Homogenitet: Middels god | ||
Litologi: | Kornstørrelse: |
Mineralogi: |
Feltspat | Hovedmineral (>10%) | ||
Kvarts | Hovedmineral (>10%) | ||
Muskovitt | Underordnet mineral (1-10%) | ||
Epidot | Underordnet mineral (1-10%) | ||
Karbonat | Aksessorisk mineral (<1%) |
|
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1900 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:O. Vik/Randa |
Forekomstbergart |
Litologi: | Kvartsskifer | Forvitringsfarge: | Grå | |
Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | Lag | |
Hovedtekstur: | Skifrig |
Kornstørrelse: | Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) | Hovedomvandling: | Epidotisering |
Strøk/Fall: | 243 / 27 | Retning: | ||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Periode: |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Ikke definert | Skifrighet | Strøk/Fall :243 / 27 |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Beskrivelse |
Helt nede ved sjøen vest for gården Randa finnes to mindre brudd. Det ble tatt ut heller og murstein. I 1975 startet grunneier et lite brudd nærmere gården og gikk samtidig til innkjøp av diamantsag. I bruddene er det tatt ut skifer fra flere ulike soner, men mektigheten er forholdsvis beskjeden. Spalten er noe uregelmessig og skiferen er sprø slik at den lett brytes istykker under spaltingen. På grunn av liten mengde synes smådrift å være mest hensiktsmessig. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Faktaarket ble generert 28.03.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |