English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 4034 - 603 Grønnliheia
(Objekt Id: 9592)
(Sist oppdatert: 23.02.2010)

Lokalisering
Fylke: Telemark Kommune: Tokke (4034)
Kart 1:50000: Vinje (1514-3) Kart 1:250000: Skien
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 446399 m. Nord: 6601299 m.
Lengdegrad: 8.0519630 Breddegrad: 59.5465900
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Skifer og hellestein Ressursundertype: Kvartsittskifer
Murestein(Y/N):
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Grønnliheia Klassifikasjon: Farge:
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Kornstørrelse:

Mineralogi:
Kvarts Hovedmineral (>10%)
Feltspat Underordnet mineral (1-10%)
Glimmer Underordnet mineral (1-10%)

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1900 Regulær drift

Forekomstbergart
Litologi: Kvartsskifer Forvitringsfarge:
Æra: Proterozoikum Periode:
Genese: Sedimentær/metamorf Form: Lag
Hovedtekstur: Skifrig
Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode:
Provins: Sørnorske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Telemarkovergruppen
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Bandak group Formasjon:

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ikke definert Skifrighet Strøk/Fall :355 / 80

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Liten forekomst ved Solheimstøyl ca. 0.5 km rett nord for E76. I begynnelsen av 1900-tallet ble det tatt ut beskjedne mengder av takskifer. Forekomsten er uten interesse som skiferressurs. Muresteinspotensialet er ikke vurdert.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Lund, Bjørn , 2000
Skifer og murestein i Vinje kommune
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2000.125;19 sider
Abstrakt:
Skifer- og muresteinspotensialet i Vinje kommune er vurdert. Det finnes rester av gamle skiferbrudd ved Hauskvam. Et område rundt disse ble sommeren 2000 detaljkartlagt av NGU. Den skiferførende sonen er på ca. 6 m tykkelse, men det ble ikke funner partier innenfor denne som synes å være drivverdige. Store deler av kommunen dekkes av kvartsitter som i utgangspunktet ofte har store potensiale til murestein. Fem områder ble undersøkt etter opplysninger fra lokale personer. Et område på vestsiden av elva Tokke like ved Versto, peker seg ut som det beste alternativet for muresteinsproduksjon. Det foreslåes en prøvebryting her for å teste kvaliteten.

Strand, Geir , 1962
Befaring av skiferforekomst på Grønnliheia i Lårdal, Telemark.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5616;5 sider
Abstrakt:
Oppdraget ble gitt av kontoret for områdeplanlegging, Telemark. Bruddet ligger ca. 0.5 km NNØ for gården Kvånsli ved riksvei 340, mellom Høydalsmo og Åmot i Vinje, ca. 5 km østenfor Åmot. En dårlig skogsbilvei er eneste adkomst til forekomsten. Det er tidligere tatt ut takskifer i bruddet. Skiferdraget ligger i Telemarks suprakrustalkompleks, i Bandakgruppens kvartsitter. Den eventuelt brukbare skiferbergarten ligger i et noen hundre meter bredt kvartsitt-sandstein-skiferbelte mellom konglomeratbelter. Skifer- en forekommer i 2 parallelle soner med mektigheter 3-4 m og 1-1.5 m. Skiferen stryker SSV-NNØ og har et fall på mellom 70 og 90 gr. mot ØSØ. Skiferen er neppe drivverdig på grunn av ufullkommen spaltbarhet, dårlig planparallellitet og krumning av skiferplatene. Fjellet er også meget opp- sprukket og forurenset. Mulighetene for å finne brukbar skifer i tilstrekk- elige mengder i dette feltet, synes usikre. Mulighetene for å finne skifer i draget utenfor Funnemarks felt må antas å være der, likeså i andre horisonter i formasjonen. Man bør da først og fremst se etter strøk der de tektoniske forhold har vært gunstigere, altså hvor oppsprekkingen av fjellet ikke er så sterk.


Faktaarket ble generert 19.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse