|
Forekomsten Haukeli ligger 300 meter nord for gården med samme navn. Den er lett tilgjengelig ved en kjerrevei/traktorvei. Det har vært drift på denne forekomsten i gamle dager, blant annet til steingjerdet som er satt opp rundt Flesberg kirke. Dette steingjerdet er gjengitt på et maleri av kirken fra 1701, så det var i hvert fall drift i bruddet før dette. Driften har vært svært beskjeden på tre steder i om lag 30 meters lengde og en bredde på 3-4 meter. Det er tatt ut anslagsvis 50 m3 stein. Forholdsvis store furutrær på skrottippene viser at det er lenge siden det har vært drift.
Den nåværende grunneieren har avdekket et område på ca. 70 m lengde og 6-8 meters bredde umiddelbart nord for disse gamle bruddene, med tanke på eventuell drift. Mektigheten på skiferhorisonten som er avdekket varierer mellom 1 og 1.5 meter. I sålen ligger et tynt lag med amfibolittisk skifer, som igjen overligger et parti skifer med forholdsvis dårlig og grov spaltbarhet. Over, dvs. i vest, er det en 3-4 meter høy skrent med lite gjennomgående, grovt spaltende skifer.
Bergarten som er avdekket er en feltspatholdig kvartsittskifer som i stor grad har gjennomgående spaltbarhet med 2-10 cm mellom spalteplanene. Avstanden mellom spalteplanene å øke nordover, fra 2-5 cm i de sørligste 15 m, til 5-10 cm i de nordligste 25-30 m av blotningen. Kløvflatene er generelt plane uten "riv" og inneholder biotitt, muskovitt og hvit feltspat som gir en dekorativt "spettet" overflate på mm-skala. Skiferen er flattliggende (strøk/fall 256°/08°).
Det er en del 1-10 cm pegmatittganger som gjennomskjærer forekomsten i Ø-V og NV-SØ retning, typisk med noen meters mellomrom. Disse retningene samsvarer med enkelte gjennomgående sprekker, også med noen meters mellomrom. Færrest pegmatittganger og sprekker er det i det sørligste partiet av blotningen.
Det tynne laget med amfibolittisk skifer synes å være en ledehorisont for horisonten med bedre skifer. Således er det også et interessant område 150 meter lenger sør langs kjerreveien. Her er det blottlagt 2 meter mektig skifer med gjennomgående spaltbarhet på 1-4 cm skala. Det har også vært forsøkt tatt ut noen heller. Det er imidlertid mye overdekning av blokkmark, så det er vanskelig å få oversikt over dette området.
Bergarten minner mye om den som finnes i forekomstene som har vært drevet/drives i Veggli, både av utseende, fysiske egenskaper og mineralogi. Spesielt er de sørligste delene av det som nå er avdekket og videre sørover inn i de gamle bruddene interessant. Her kan det tas ut skiferplater og heller. Den nordlige delen er mer tyktspaltende, slik at denne delen er velegnet til tykke heller og murstein. Mektigheten på det som er blottet av forekomsten er bare ca. 2 meter. Dette antyder det bare kan bli snakk om drift i beskjedent omfang. Det kan også bli et problem med overfjell.
Beliggenheten av bruddet er meget gunstig, langt fra bebyggelse og uten innsyn. Den gamle kjerreveien kan lett rustes opp til kjørevei.
Det er også sannsynlig at det er brukbar skifer mellom denne lokaliteten og forekomsten/ forsøksbruddet 150 meter mot sør, men her er det en god del overdekning.
|
