(Sist oppdatert: 21.05.2017)
|
|
English version | ||||
| NATURSTEINSDATABASEN | |||||
| Forekomst 3203 - 604 Ovnerud | |||||
| (Objekt Id: 9642) (Sist oppdatert: 21.05.2017) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Akershus | Kommune: | Asker (3203) |
| Kart 1:50000: | Drøbak (1814-2) | Kart 1:250000: | Oslo |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 575845 m. | Nord: | 6621873 m. |
| Lengdegrad: | 10.3487770 | Breddegrad: | 59.7278470 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Granitt og andre størkningsbergarter | Ressursundertype: | Granitt | |
| Murestein(Y/N): | Y |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Nasjonal betydning (reg. 21.05.2017) |
| Historisk: | Ja , (Stadfestet 16.feb.2010 av Leif Furuhaug) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
| Røykengranitt | Klassifikasjon: blokker | Farge: Rød | |
| Fargespill: | Homogenitet: Middels god | ||
| Litologi: Granitt | Kornstørrelse: Grovkornet (>3 mm) |
Mineralogi: |
| Kalifeltspat | Hovedmineral (>10%) | ||
| Kvarts | Hovedmineral (>10%) | ||
| Biotitt | Underordnet mineral (1-10%) | ||
| Plagioklas | Underordnet mineral (1-10%) | ||
| Erts | Aksessorisk mineral (<1%) | ||
| Apatitt | Aksessorisk mineral (<1%) | ||
| Titanitt | Aksessorisk mineral (<1%) | ||
| Zirkon | Aksessorisk mineral (<1%) |
|
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1900 - 2000 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Diverse | |
| Antatt oppstart rundt 1900. Flere eiere/drivere fram til 2000 | |||
| 2000 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:JOGRA Steinindustri AS |
Forekomstbergart |
| Litologi: | Forvitringsfarge: | |||
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Perm | |
| Genese: | Dypbergart | Form: | Massiv | |
| Hovedtekstur: | Strukturløs |
| Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: |
| Provins: | Osloregionen | |
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: | Drammensbatolitten |
| Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| Ovnerudbruddet er det eneste "gjenlevende" av granittdriften rundt Drammensfjorden i den rødlige Drammensgranitten. Driften antas å ha startet så tidlig som 1870-årene ved Lahelle litt vest for Ovnerud. Siden den gang har en rekke brudd i området levert bygningsstein, murstein, bro- og kantstein og ikke minst syreheller til Rjukan på begynnelsen av 1900-tallet. Det er usikkert når driften på Ovnerud startet, men bruddet var i alle fall omfattende drift rundt 1915. Drammensgranitten er rødlig på farge - lokalt gulbrun, og har en grovkornet tekstur. Den har særdeles gode kløvegenskaper, dvs. at den er lett å kile opp til blokker og emner. Særlig er den horisontale kløven, som defineres av parallelle, små sprekker, regnet for å være god å splitte. Forekomsten utgjør en bratt kolle, i dag omkranset av jordbruksareal og boligområder. Reservene er begrenset, men tilstrekkelig for småskala drift i flere tiår. Oppnåelig blokkstørrelse begrenses ofte av tette, nord-syd gående sprekkesoner. Fargen varierer fra brunlig rød til nærmest gul. Denne variasjonen har ofte sammenheng med fargeendring som skyldes omvandling langs de større sprekkesonene. Siden forekomsten er den siste i drift av den tradisjonsrike Drammensgranitten, er den viktig i nasjonal sammenheng; mye av vår bygningsarv er utført i denne granitten. |
| Brukseksempler |
| Drammensgranitten har gode tekniske bruksegenskaper, selv om fargen kan variere noe. Små hulrom i steinen ("druserom") samt fargevariasjonene gjør at den ikke brukes så mye til polerte arbeider. Mest vanlige bruksområde i dag er bygnings- og belegningsplater med ru overflate, murestein, utsmykning og kantstein. |
| Beliggenhet |
| Steinbruddet ligger ved Ovnerud, ca. 3 km. sydvest for Røyken sentrum. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Heldal, Tom; Gautneb, Håvard , 1996 |
| Natursteinsforekomster i Buskerud |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.047;78 sider |
| Abstrakt: | |
| Natursteinspotensialet i Buskerud ble undersøkt gjennom feltbefaringer og kartlegging i 1994 og 1995. Blokkuttak på noen forekomster ble gjort høsten 1995. Med stor sannsynlighet kan påpekes at det er få forekomster i Buskerud som peker seg ut som intressante natursteinsobjekter. Dels er det ikke påvist bergarter som er av stor markedsmessig interesse, dels er forekomstenes kvalitet og egenhet til uttak begrenset. Størst muligheter ligger innen utnyttelse av Drammensgranitt og skifer i Rollag. Mer usikre muligheter kan ligge innen utnyttelse av ekeritt, prekambrisk granitt ved Tunhovd, granittisk gneis i Numedal og hvit kvartsitt ved Rødberg. |
| Oxaal, John , 1916 |
| Norsk granit |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.76;1-220 sider |
| Abstrakt: | |
| This work is a report of granite and the granite industry in Norway. It contains a description of the various fields of granite and similar rocks from a scientific as well as from a technical and economical standpoint. The geological occurrence of the various rocks, their chemical and mineralogical composition, are thoruoughlyoughly treated, also the questions of practical interest, as the quality and other technical properties, further the problems of location and conditions for transport, conditions for quarrying and otherquestions of interest in the utilization of the various occurrences of granite. Granite: This chapter consideres first the mineralogical and chemical composition of the granite, and the various types of granite resulting from the varying composition; thereafter the most important structural types and how these are dependent on the geological appearance of the rock. Lakkolites and other froms assumed by granite masses when injected into the crust of the earth, are mentioned; some examples of beautifully formed lakkolites are also mentioned. The question of sheet structure and rift in the granite are of great importance in its utilization, and are of interest both practically and theoretically. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||
| 24002 | Løsblokk |
|
| Faktaarket ble generert 20.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |