(Sist oppdatert: 07.03.2016)
|
|
English version | ||||
| NATURSTEINSDATABASEN | |||||
| Registrering 3431 - 603 Storvassberget | |||||
| (Objekt Id: 9734) (Sist oppdatert: 07.03.2016) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Innlandet | Kommune: | Dovre (3431) |
| Kart 1:50000: | Hjerkinn (1519-3) | Kart 1:250000: | Røros |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 530649 m. | Nord: | 6876170 m. |
| Lengdegrad: | 9.5855020 | Breddegrad: | 62.0166210 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Skifer og hellestein | Ressursundertype: | Kvartsittskifer | |
| Murestein(Y/N): | Y |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 21.03.2017) |
| Historisk: | Nei , (Stadfestet 20.des.2011 av Leif Furuhaug) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
| Dovreskifer | Klassifikasjon: Klyvde plater | Farge: Grå | |
| Fargespill: | Homogenitet: God | ||
| Litologi: Kvartsskifer | Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) |
Mineralogi: |
| Muskovitt | Hovedmineral (>10%) | ||
| Kvarts | Hovedmineral (>10%) | ||
| Kalifeltspat | Underordnet mineral (1-10%) | ||
| Plagioklas | Underordnet mineral (1-10%) | ||
| Epidot | Aksessorisk mineral (<1%) | ||
| Erts | Aksessorisk mineral (<1%) |
|
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1930 - 1995 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Diverse | |
| 1979 - 1979 | Detaljkartlegging | Selskap/Institusjon:NGU | |
| 1995 - 2000 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Skifer og Naturstein | |
| 1996 - 1996 | Kjerneboring | ||
| 1996 - 1996 | Detaljkartlegging | Selskap/Institusjon:NGU | |
| 2000 - 2007 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Skifer og Naturstein | |
| eiet av NCC | |||
| 2007 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Dovreskifer AS | |
| Brødrene Bjørn Ivar og Helge Inge Holen leder driften. Det utføres ca. 4 årsverk ved bedriften. |
Forekomstbergart |
| Litologi: | Forvitringsfarge: | |||
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | ||
| Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | Lag | |
| Hovedtekstur: | Skifrig |
| Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Heidalgruppen | Formasjon: |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Ikke definert | Skifrighet | Strøk/Fall :124 / 12 |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| Skiferforekomsten på Storvassberget har vært drevet siden mellomkrigstiden. Pr. i dag drives periodisk i sommerhalvåret. I tillegg til skiferplater, utnyttes deler av forekomsten til tørrmurstein. Driften i dag foregår kun i hovedbruddet i forekomstens østligste del. Forekomsten er totalt 2,5 km lang og har gjennomsnittlig utgående bredde på 2-300 meter. Kløven heller 8-20 grader mot syd (sydlige del av forekomsten) og vest (nordlige del av forekomsten; variasjonen skyldes ombøyning av skifersonen litt vest for hovedbruddet). Mektigheten på skifersonen er 40 til 100 meter. Nedre del av sonen består av 8-10 meter med tynnflaket kvartsmylonitt, som i stor grad er av for dårlig kvalitet til å utnyttes kommersielt. Over denne følger den viktigste delen av forekomsten - homogen, grå kvartsskifer, tynt- til middelsspaltende. I sydlige del av forekomsten er denne fra 20-30 meter tykk, men kiler ut mot nordøst grunnet erosjon. I nordlige del av forekomsten (Hornsjøbruddet) er mektigheten større, men skiferen er noe mer feltspatrik og tyktspaltende. Den øverste del av skifersonen (Skortbekkbruddet) består av lys gråhvit kvartsskifer, 5-10 meter mektig. Sprekke- og foldesoner opptrer med ujevne mellomrom i forekomsten. Overdekning gjør det vanskelig å kartlegge slike i detalj. Imidlertid er den øvre sonen med gråhvit skifer markert mer oppsprukket enn hovedtypen. Det antas at reservegrunnlaget i området er bra, men i stor grad skjult under overdekning. |
| Brukseksempler |
| Dovreskiferen brukes til flis, heller, takskifer og tørrmurstein. En del skifer har blitt eksport som takstein til Aostadalen i Italia på 1990-tallet. |
| Historikk |
| Dovre skiferbrudd ble overtatt av brødrene Bjørn Ivar og Helge Inge Holen i 2007 under firmanavnet Dovreskifer AS. Regulær drift startet i 2012, produserer skifer og murestein i alle størrelser. De overtok også bearbeidingsanlegget på tettstedet Dovre. Det utføres ca 4 årsverk ved bedriften. E-post: dovreskifer@hotmail.no |
| Beliggenhet |
| Forekomsten ligger på sydvestsiden av Storvassberget i ca. 1340 meters høyde. Adkomst fra sommerveg, rundt 25 km øst for Dovre. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Heldal, Tom; Sturt, Brian , 1996 |
| Skifer ved Storvassberget, Dovre kommune |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.097;16 sider |
| Lund, Bjørn , 1979 |
| Geologisk kartlegging og vurdering av skiferressurser innenfor Dovre Skiferindustris konsesjonsområde ved Hornsjø-Storvassberget, Dovre kommune. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1745;17 sider |
| Abstrakt: | |
| Konsesjonsområdet til Dovre Skiferindustri er blitt geologisk kartlagt med tanke på å finne frem til nye bruddområder. For å få et svar på moreneoverdekkets mektighet, ble seismiske målinger utført omkring Storvassbergbruddet. Konklusjonen fra undersøkelsene er at ved Hornsjø-bruddene gjenstår endel god skifer, og videre at området ved Storvassberg-bruddet peker seg ut som gunstigst for avrøsking/prøvespalting med etterfølgende drift. |
| Gvein, Øyvind , 1966 |
| Skifer ved Hornsjø (Dovreskifer), Dovre, Oppland fylke. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5892;8 sider |
| Abstrakt: | |
| Skiferfeltene ligger 1200-1300 m høyde i typisk høyfjellsterreng. Det arbeid- es i to felt, og trolig i samme stratigrafiske sone. Geologisk er forekomst- ene i den nordlige del av det sentrale sparagmittområde. Feltet syd Hornsjø Skiferen er en pen, mørk grå kvartsittskifer og er noe oppsprukket, men platene blir tilstrekkelig store der driften pågår. Hoveddriften foregår i en rygg av 15-20 m mektighet og med en lengde på ca. 80 m. Feltet sydvest Storvassberget Det er tatt ut mye skifer her, men forekomsten er tilfeldig drevet og er i partier sterkt nedskrotet. Tyngden har foregått i en 50 m lang og 30-40 m bred rygg. Skiferen ligner den ved Hornsjø, er lettspaltende og av gunstig helletykkelse. Opprenskning må til for at driften skal kunne fortsette. Skortbekken Her er brutt ut noen heller av en lys kvartsittskifer. Denne er plan og pen og har spalteegenskaper. Det gjenstår å fastlegge denne skiferens drivverd- ighet. |
| Mikalsen, Trygve , 1978 |
| Befaring av skiferforekomster i den nordlige del av Oppland fylke |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6827;4 sider |
| Abstrakt: | |
| Forekomstens navn og koordinater: Kleivlii 527.0 6850.5, Pillarguri 527.0 6847.0. Kort gjennomgang av hvor de ulike selskapene har brudd. Det ønskes geologisk bistand for å finne større reserver, men det antas i utgangspunktet at mulig- hetene er gode. Det er og har vært brytning av skifer fra tre ulike bergarts- formasjoner i dette området. |
| Strand, Geir , 1963 |
| Kleber- og skiferindustri i Gudbrandsdalen. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5612;25 sider |
| Abstrakt: | |
| Oppdraget gikk ut på å samle og bearbeide tilgjengelige opplysninger om kleber- og skiferindustrien i Gudbrandsdalen, og på dette grunnlag utarbeide et forslag til et videre undersøkelses- og utviklingsprogram for denne indu- stri, med omkostningsberegning for dets gjennomføring. Rapporten lister opp bedrifter og interessenter som deltar i produksjon av skifer og kleber i området. De største kjente klebersteinforekomster finnes på Tolstadåsen i Vågå. Kleber- draget forbi Rondablikk i Kvam er også betydelig. De største kjente skifer- forekomster finnes like ved Otta, og i området Killi-Lindvikkampen. Undersøkelse av gamle og nye forekomster må ofres større oppmerksomhet enn før. Hvis tilfredsstillende reserver kan finnes, er det sannsynlig at indu- strien selv vil greie å løse problemer som utvidelser og videreforedling. Til løsning av oppgaven med reserver bør fylket få istand og finansiere i nødvendig utstrekning en regional geologisk undersøkelse, med den klare målsetting å bidra til utviklingen av gamle og nye forekomster i dalen. Hvis denne undersøkelse gir positive resultater, vil bedrifter og kommuner i fellesskap sannsynligvis kunne organisere og finansiere detaljundersøk- elsen av dem. |
| Gvein, Øyvind , 1966 |
| Skifer ved Hornsjø (Dovreskifer), Dovre, Oppland fylke. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5892;8 sider |
| Abstrakt: | |
| Skiferfeltene ligger 1200-1300 m høyde i typisk høyfjellsterreng. Det arbeid- es i to felt, og trolig i samme stratigrafiske sone. Geologisk er forekomst- ene i den nordlige del av det sentrale sparagmittområde. Feltet syd Hornsjø Skiferen er en pen, mørk grå kvartsittskifer og er noe oppsprukket, men platene blir tilstrekkelig store der driften pågår. Hoveddriften foregår i en rygg av 15-20 m mektighet og med en lengde på ca. 80 m. Feltet sydvest Storvassberget Det er tatt ut mye skifer her, men forekomsten er tilfeldig drevet og er i partier sterkt nedskrotet. Tyngden har foregått i en 50 m lang og 30-40 m bred rygg. Skiferen ligner den ved Hornsjø, er lettspaltende og av gunstig helletykkelse. Opprenskning må til for at driften skal kunne fortsette. Skortbekken Her er brutt ut noen heller av en lys kvartsittskifer. Denne er plan og pen og har spalteegenskaper. Det gjenstår å fastlegge denne skiferens drivverd- ighet. |
| Faktaarket ble generert 25.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |