English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 3431 - 605 Jønndalen
	(Objekt Id: 9746) (Sist oppdatert: 11.02.2014)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Kvartsittskifer	Klassifikasjon: Klyvde plater	Farge: Lys grå
		Fargespill:	Homogenitet: God
		Litologi: Kvartsskifer	Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Mineralogi:

		Kvarts	Hovedmineral (>10%)
		Muskovitt	Underordnet mineral (1-10%)

Foto nr. 1 viser "Håndstuff"

Forekomstbergart

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Ikke definert	Skifrighet	Strøk/Fall :220 / 22

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Langs kontakten mellom sandsteinsenheter innenfor Heidalsgruppen og Vågåmo-ofiolitten finnes som regel utviklet en ca. 20 m mektig sone med kvartsittskifer. Ved Jønndalen finnes endel gamle brudd, som trolig er nedlagt på grunn av at skiferen var for tyktspaltende. At skiferen her er mer vekslende i kvalitet og gjennomsnittlig mer tyktspaltende enn skiferen ved Storvassberget antas å være forskjellig deformasjonsgrad på grunn av tynnere deformasjonssone og følgelig lavere forskifring. Men skiferen her har god spalt, er finkornet og lett å knekke. Sonen ved bruddet i Jønndalen er ca. 40 m mektig med noe vekslende kvalitet, men burde ha et potensiale både som murestein og helleskifer. Her er fremdeles store skiferressurser som kan drives ut.

Brukseksempler

Veggene i Dombås kirke er murt av Jønndalsskifer (opplysning hentet fra: Dovre Kyrkjeleg fellesråd). Dovre skole er også murt av Jønndalsskifer.

Beliggenhet

Bruddet ligger i Jønndalen, en sidedal mot vest fra Gudbrandsdalen. Veien dit går først en 3-4 km sørover parallelt med E6. Den svinger så vestover inn i Jønndalen og går over til privat vei med noe dårligere kvalitet.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Bruddet" Foto nr. 2 viser "Dovre skule" Foto nr. 3 viser "Dombås kirke" Foto nr. 4 viser "Bekk like ved bruddet" Foto nr. 5 viser "Skiferblotning"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Strand, Geir , 1962

	Notat vedrørende skiferindustrien i Gudbrandsdalen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5614;4 sider

Abstrakt:

I Vågå finnes en god leirskifer ved Finna, i Skogbygda. Her har vært drift som visstnok ble innstilt p.g.a. brytnings- og transportvansker dengang. Feltene bør underkastes en ny vurdering. På Høvringen er periodevis brutt endel meget pen skifer. Dessverre er skiferen her ofte vridd. Feltene synes dog vel verdt undersøkelse, ikke minst for å se om de strekker seg videre innover fjellet. Ved Spranget, midtveis mellom Mysuseter og Rondvassbu, er i noen år drevet et brudd på en nesten hvit sparagmittskifer. Dessverre spalter den tynt. Grimsdalsfeltet i Dovre; skiferen som finnes i dette området kan man si er av god kvalitet, og årsaken til at bare små mengder tidligere er brutt er at forekomsten ligger midt på snaufjellet, 1100 m.o.h. Veibygging er ikke vanskelig. Strøm må føres fram til feltet. Det vil bli satset kraftig på en prøvedrift i dette feltet. Feltet bør befares og kartlegges før prøvedriften tar til. Det finnes helleskifer i Jønndalen i Dovre. Skiferen er lite plan, og helle- utbyttet kan bli lite.

Heldal, Tom , 1998

	Naturstein i Nord-Gudbrandsdalen; kvartsskifer

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.98.106;18 sider

Abstrakt:

Forekomster av kvartsskifer i Nord-Gudbrandsdalen finnes der hvor omdannete sandsteiner i Heidalgruppen opptrer langs deformerte kontakter mot andre bergartsenheter. I den østlige delen av området er det utviklet kvartsskifer i nedre del av Heidalgruppen nær kontakten mot Høvringen-gneisen (type 1). De beste forekomst- ene i regionen opptrer rundt Storvassberget. I den vestlige del av området finnes kvartsskiferforekomster nær kontakten mellom Heidalgruppen og Vågåmo-ofiolitten (type 2). Disse er av klart dårligere kvalitet enn forekomstene ved Storvassberget. Den nordlige av disse sonene (Jønndalen-Vågå) vil være klart mest interessant for firma som ønsker å vurdere disse forekomstene nærmere.

Ross, H. N. , 1961

	Rapport fra befaring av skiferforekomst i Jøndalen, Dovre, Oppland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5752;2 sider

Abstrakt:

Forekomsten ble befart for å undersøke om den er god nok for gjenopptakelse av driften som tidligere har foregått her. Det er søkt om offentlig støtte til dette. Fram til bruddet går det en kjerrevei. Det må bygges ny vei i lett terreng i en lengde av ca. 2 km. Noe brukbart utstyr står igjen etter den tidligere driften. Skiferen er en kvartsittskifer og dekker store arealer på begge sider av Jøndalen. Strøket er tilnærmet Ø-V og fallet 10-15 gr. mot nord. Man kan kun bryte i dalens S-side da motsatt side vil gi overfjell. Ved den tidligere drift har det vært ca. 30% skrot ved brytningen. Det har neppe vært brutt mer enn ca. 400 m3 totalt. Man kan konstatere at man i Jøndalen har en stor forekomst av meget anvend- elig skifer. Det er opparbeidet gunstige angrepspunkter for brudd, og såvel terrengforhold som forekomstens leie tilsier en rimelig drift. Transportfor- holdene må ansees meget gunstige under forutsetning av at det opparbeides bilvei fra Jøndalsgårdene. Kapitalbehovet ved igangsettelse av drift er anslått til rundt 70.000 kr.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	5115050001	Håndstykke	Prøvetaker: Bjørn Lund/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 1

---

Faktaarket ble generert 18.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse