English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 3441 - 604 Kiliknappen
	(Objekt Id: 9755) (Sist oppdatert: 27.01.2011)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Fåvangskifer	Klassifikasjon: Klyvde plater	Farge: Sort
		Fargespill:	Homogenitet: Middels god
		Litologi: Fyllittskifer	Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm)

Mineralogi:

		Muskovitt	Hovedmineral (>10%)
		Kvarts	Hovedmineral (>10%)
		Feltspat	Hovedmineral (>10%)
		Kloritt	Underordnet mineral (1-10%)
		Erts	Aksessorisk mineral (<1%)

Foto nr. 1 viser "Naturflate"

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	- 1995	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Diverse
			Ukjent starttidspunkt for driften
	- 1998	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Skifer & Naturstein

Forekomstbergart

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Æra:	Proterozoikum	Periode:
	Genese:	Sedimentær/metamorf	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Skifrig

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Hedmarkgruppen

Formasjon:

Briformasjonen

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

På sørsiden av Killiknappen har det vært mer eller mindre kontinuerlig skiferdrift i mange år. I 1995 overtok Skifer & Naturstein forekomsten. I dag drives kun mindre uttak i lokal regi. Totalt fire brudd finnes i forekomsten. De tre østligste henger sammen, hvorav det største og østligste kalles Knutbruddet. Vest for dette er Martinbruddet, deretter Torbruddet. Rundt 400 meter mot nord-nordvest er Kankerudbruddet. Bruddene ligger langs kanten av Killiknappen, som er en markert åsrygg med bratte skrenter på alle sider. Toppen av Killiknappen består av massiv sandstein (Ringformasjonen), tilnærmet flattliggende. Under denne har vi en overgangssone med noe mer leirholdig, svakt laminert sandstein, 6-10 meter mektig. Deretter følger skifersonen, dvs. homogen, svart fyllittskifer. Under denne følger en "blandet" sone, med vekslende skifer, sandholdig skifer og sandsteinslag. I området rundt Kankerudbruddet er påvist en ny, homogen skifer under dette igjen. Flere sett med normalforkastninger sees i bruddene; disse markerer ofte skille mellom ulike skiferbrudd, og vertikale forskyvninger varierer mellom 1 og 10 meter. Orienteringen på lagene er nær horisontal, men med opptil 10 grader vestlig helning. Tykkelsen på skifersonen varierer fra nærmere 20 meter i Knut-bruddet til fattige fire meter like nord for Kankerudbruddet. Det er følgelig en tendens til at sonen med god, drivverdig skifer blir tynnere mot nord. Nær forkastningene får vi høyere oppsprekningsgrad enn ellers i området. Dette medfører at forkastningene må betraktes som soner med høy oppsprekning framfor avgrensete plan. I stor grad følger de nærliggende sprekkene forkastningsretningen, men også mer komplekse sprekkesystemer finnes. Sonene med høy sprekketetthet kan være fra 1 til 20 meter brede på begge sider av en forkastning. Beregnete reserver i forekomsten (ganske sikre reserver) er omtrent 400 tusen kbm. For å få løst dette må overfjell i størrelsesorden 500 tusen kbm. fjernes.

Beliggenhet

Forekomsten ligger nordvest for Tretten i Gudbrandsdalen, rundt 15 km langs veg.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Kankerudbruddet" Foto nr. 2 viser "Knutbruddet" Foto nr. 3 viser "Martinbruddet" Foto nr. 4 viser "Skiferkløv"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Heldal, Tom , 1996

	Undersøkelser av skiferbrudd ved Killia, Gausdal kommune

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.108;15 sider

Strand, Geir , 1962

	Notat vedrørende skiferindustrien i Gudbrandsdalen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5614;4 sider

Abstrakt:

I Vågå finnes en god leirskifer ved Finna, i Skogbygda. Her har vært drift som visstnok ble innstilt p.g.a. brytnings- og transportvansker dengang. Feltene bør underkastes en ny vurdering. På Høvringen er periodevis brutt endel meget pen skifer. Dessverre er skiferen her ofte vridd. Feltene synes dog vel verdt undersøkelse, ikke minst for å se om de strekker seg videre innover fjellet. Ved Spranget, midtveis mellom Mysuseter og Rondvassbu, er i noen år drevet et brudd på en nesten hvit sparagmittskifer. Dessverre spalter den tynt. Grimsdalsfeltet i Dovre; skiferen som finnes i dette området kan man si er av god kvalitet, og årsaken til at bare små mengder tidligere er brutt er at forekomsten ligger midt på snaufjellet, 1100 m.o.h. Veibygging er ikke vanskelig. Strøm må føres fram til feltet. Det vil bli satset kraftig på en prøvedrift i dette feltet. Feltet bør befares og kartlegges før prøvedriften tar til. Det finnes helleskifer i Jønndalen i Dovre. Skiferen er lite plan, og helle- utbyttet kan bli lite.

Navn på lokalitet: Knutbruddet

(Objekt Id: 13108 604,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Innlandet

Kommune:

Gausdal (3441)

Kart 1:50000:

Fåvang (1817-4)

Kart 1:250000:

Lillehammer

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

563034 m.

Nord:

6802276 m.

Lengdegrad:

10.1784730

Breddegrad:

61.3494090

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Skifer og hellestein	Ressursundertype:	Fyllittskifer
			Murestein(Y/N):

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Fåvangskifer	Klassifikasjon:	Farge:
		Fargespill:	Homogenitet:
		Litologi:	Kornstørrelse:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Dette er det største og tradisjonelt viktigste av bruddene. Kvaliteten på skiferen er gjennomgående god, med unntak av tynne kvarts- og kalkspatårer som opptrer sporadisk. Skifersonen er her nærmere 20 meter mektig. Bruddet definerer en blokk avgrenset av forkastninger i øst og vest. En mindre forkastning opptrer internt i bruddet, men det er relativt lite oppsprekning assosiert med den. Regnet fra fjellveggen og nordover mot kartets nordlige avgrensning (110 meter) i en bredde av 200 meter kan totale reserver beregnes til 300 000 kbm. Her medregnes området like øst for dagens bruddfront. Total mengde overfjell i samme området blir rundt 430 000 kbm (merk at dette ikke er jevnt fordelt, men stiger noe i nordlig retning). I gjennomsnitt vil hver 10 X 10 meters flate som brytes gi 2000 kbm skifer og 2800 kbm overfjell. I tillegg vil det være noe gjenværende skifer i dagens bruddsåle og ut mot skrottipp syd for den. Det er vanskelig å beregne hvor mye dette utgjør, siden vi ikke kjenner fjelloverflaten under skrottippene. Et grovt estimat gir 18 000 kbm.

Navn på lokalitet: Martinbruddet

(Objekt Id: 13109 604,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Innlandet

Kommune:

Gausdal (3441)

Kart 1:50000:

Fåvang (1817-4)

Kart 1:250000:

Lillehammer

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

562806 m.

Nord:

6802249 m.

Lengdegrad:

10.1742030

Breddegrad:

61.3492120

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Skifer og hellestein	Ressursundertype:	Fyllittskifer
			Murestein(Y/N):

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Fåvangskifer	Klassifikasjon:	Farge:
		Fargespill:	Homogenitet:
		Litologi:	Kornstørrelse:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Bruddet er avgrenset av to forkastninger, og bruddet utgjør en forkastningsblokk som er forskjøvet opp i forhold til bruddene på hver side. Området kjennetegnes av svært høy grad av oppsprekning, grunnet forkastningene. Forkastningene vil nærme seg hverandre i nordlig retning, slik at oppsprekningsgraden blir ytterligere forverret ved inndrift.

Navn på lokalitet: Torbruddet

(Objekt Id: 13110 604,03,00)

Lokalisering

Fylke:

Innlandet

Kommune:

Gausdal (3441)

Kart 1:50000:

Fåvang (1817-4)

Kart 1:250000:

Lillehammer

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

562734 m.

Nord:

6802233 m.

Lengdegrad:

10.1728520

Breddegrad:

61.3490800

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Skifer og hellestein	Ressursundertype:	Fyllittskifer
			Murestein(Y/N):

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Fåvangskifer	Klassifikasjon:	Farge:
		Fargespill:	Homogenitet:
		Litologi:	Kornstørrelse:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

I dette bruddet er det lite å se, siden vegen forbi bruddet ligger høyere enn skifersonen. Den antatt drivverdige skiferen er altså ikke blottet, og begynner først et par meter under bruddsålen. Bruddet er avgrenset av to forkastninger som spriker mot nord, dvs. at avstanden mellom dem (og dermed bredden på mulig drivverdig skifer) øker ved inndrift. Vi har ingen informasjon om tykkelsen på drivverdig skifer i dette området, men vil anta at den er noe mindre enn i Knut-Bruddet. Hvis vi regner 15 meter tykkelse vil reserver regnet nordover til terrenget flater ut (50 meter) utgjøre omtrent 50 000 kbm. Overfjell i samme område utgjør totalt ca. 65 000 kbm. Merk at det er stor sannsynlighet for ytterligere reserver videre mot nord. Nordvest for Tor-bruddet i retning Kankerud-bruddet finnes etter all sannsynlighet store skiferreserver. Imidlertid vil overfjellet her vokse meget raskt, og etter 20 meter inn vil mengden overfjell tilsvare den høyeste veggen i Knut-bruddet.

Navn på lokalitet: Kankerudbruddet

(Objekt Id: 13111 604,04,00)

Lokalisering

Fylke:

Innlandet

Kommune:

Gausdal (3441)

Kart 1:50000:

Fåvang (1817-4)

Kart 1:250000:

Lillehammer

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

562448 m.

Nord:

6802548 m.

Lengdegrad:

10.1675930

Breddegrad:

61.3519450

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Skifer og hellestein	Ressursundertype:	Fyllittskifer
			Murestein(Y/N):

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Fåvangskifer	Klassifikasjon:	Farge:
		Fargespill:	Homogenitet:
		Litologi:	Kornstørrelse:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Bruddet ligger for seg selv nordvest for de andre bruddene. Bruddet avgrenses i øst av en forkastning. I bruddet (delvis utdrevet) finnes ca. 8 meter mektighet av god skifer. Borhull like nord for bruddet viser atskillig tynnere mektighet - 4 meter, slik at sonen tynner i denne retningen. Overfjell i bruddet regnes opp til 15 meter. Det er verdt å merke seg at skifersonen ikke er så "ren" i Kankerud-bruddet som i Knut-bruddet, dvs. at det finnes enkelte tynne sandlag innblandet i skifersonen. Dette har imidlertid ikke vært betraktet som noe stort driftsmessig problem, men skrotprosenten innenfor skifersonen vil altså være noe høyere. Hvis vi ser nordover fra bruddet og holder oss på vestsiden av forkastningen kan reserver beregnes til ca. 20 000 kbm. Overfjell utgjør totalt rundt 30 000 kbm. Det er godt mulig at man også finner reserver lengre nord, men man må ta med i beregningen at skifersonen tynner ytterligere. Øst for forksatningen innerst i bruddet kan også finnes interessante reserver. Vertikalforskyvningen langs forkastningen synes å være i størrelsesorden 10 meter, slik at skifersonen ligger 10 meter høyere på sydøst-siden enn på nordvest-siden. Borhull bekrefter dette; skifersonen er her helt i dagen. Tykkelsen er minimum 6 meter på dette punkt. Det er altså stor sannsynlighet for at det finnes lett tilgjengelige skiferreserver i dette området et stykke i retning av Tor-bruddet. Merk at vi vet lite om sprekketetthet i umiddelbar nærhet til forkastningen, men at vi antar at den kan være høy.

---

Faktaarket ble generert 20.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse