(Last updated: 12.01.2024)
|
|
Norsk versjon | ||||
| THE NATURAL STONE DATABASE | |||||
| Occurence 3421 - 601 Ljørdalen | |||||
| (Object Id: 9759) (Last updated: 12.01.2024) |
|||||
|
|
| Location |
| County: | Innlandet | Municipality: | Trysil (3421) |
| Map 1:50000: | Linnes (2118-3) | Map 1:250000: | Orsa |
| Coordinate system: | EU89-UTM Zone 32 |
| East: | 687441 m. | North: | 6823714 m. |
| Longitude: | 12.5224810 | Latitude: | 61.5015020 |
| Show on map |
|
|
| Resource |
| Resource Type: | Sandstone and conglomerate | Resource Subtype: | Sandstone | |
| Brickstone(Y/N): | Y |
| Importance |
| Raw material meaning: | Not Assessed (reg. 21.03.2017) |
| Historical: | No , (Confirmed 20.nov.2009 by Leif Furuhaug) |
| Resources and production |
| Activity: | Stone quarrying | Reserves: | ||
| Operating method: | Open pit mining | Historical production: |
Products |
| Commercial Name | Product description |
| Trysilsandstein | Classification: Cleaved slabs | Colour: Red | |
| Play of colours : | Uniformity: Medium good | ||
| Lithology: | Grain size: Fine - medium grained (<1mm - 3 mm) |
Mineralogy: |
| Quartz | Major mineral (>10%) | ||
| Chlorite | Subordinate mineral (1-10%) | ||
| Hematite | Accessory mineral (<1%) |
|
Deposit rock |
| Lithology: | Sandstone | Weathering colour: | Red | |
| Era: | Proterozoic | Period: | ||
| Genesis: | Sedimentary/metamorphic | Form: | Layer | |
| Main texture: | Banded |
| Main grain size: | Fine - medium grained (<1mm - 3 mm) | Main alteration: | Chloritisation |
| Strike/Dip: | / 0 | Direction: | ||
| Plunge: |
| Stratigraphic classification of host rock |
| Era: | Proterozoic | Period: |
| Province: | ||
| Geotec.unit: | ||
| Tectonic complex: | ||
| Igneous complex: |
| Group: | Formation: |
Structures |
| Location: | Type: | Orientation(360 gr.): | Relation to min.: | |
| Not defined | Primary layering |
Information(s) in free text format |
| Description |
| I Ljørdalen har det opp gjennom tiden vært produsert endel skifer og murestein av Trysilsandsteinen. Ved Skåret og Floden er det tatt ut løsblokk som er blitt spaltet. I 1968 nevner bergmester Myhra at det ble produsert ca. 1000 m2 pr. år. I steinbruddet hvor en bryter på fast fjell er uttaksmengden beskjeden. Sandsteinen er her flattliggende og viser god benking. Helletykkelsen er gunstig, men noe oppsprekking og primære strukturer som bølgeslagsmerker og kryssjiktning medfører forholdsvis stor skrotprosent. Plateoverflaten kan også være skjemmet av hvite flekker. Sandsteinen har tradisjonelt blitt brukt til bruddheller, kantstein, trappeheller, dekor murstein inne og ute samt til gravstein. Trysilsandsteinen dekker store regionale områder i Trysil, men sterk overdekking gjør den vanskelig å kartlegge i detalj. Funn av store mengder løsblokk sannsynliggjør at området kan ha et økonomisk potensiale. |
| Location |
| Bruddet ligger i Ljørdalen ca. 19 km fra nærmeste tettsted som er Østby. Hele området er mye overdekket, men i bruddområdet er endel bart fjell. |
| Photo(s) from the Deposit area: |
|
Bibliography: |
| From NGU's Reference Archive: |
| Gvein, Øyvind , 1965 |
| Geologisk undersøkelse av Trysilsandstein i Ljørdal, Trysil, Hedmark fylke. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.655;9 pages |
| Abstract: | |
| Befaringen ble gitt i oppdrag for Trysil kommune. Det ble sett på to felt i Ljørdal. 1, Syd Skåret (33 3682 68214) 2. Gammelvangen ved Skårbekken (33 3662 68225) 1. Her ligger et parti sandstein av mektighet 2-3 m, med et svakt fall i ØNØ-retning. Helletykkelsen er gunstig og fargen pent rød, men av og til skjemmes steinen av hvite avblekete flekker. Partiet med gunstig helle- tykkelse ligger over et parti som åpenbart spalter meget dårlig. Det dreier seg altså her om et ganske begrenset brukbart felt. 2. Innenfor en lengde av 50-100 m synes relativt mye av Trysilsandsteinen å kunne spalte i gunstig helletykkelse, som for Trysilsandsteinens ved- kommende settes til 4-5 cm. Partivis synes imidlertid bergarten tungt- spaltende, og enkelte partier er sterkt oppdelt av loddrette sprekker og dermed ubrukbare. Forekomsten kan ikke karakteriseres som utpreget god, men hvis de partier som synes gunstige viser god spaltbarhet, vil en del heller kunne brytes. Man bør derfor undersøke brytningsforholdene og foreta denne undersøkelse i en lavere del av lia mot bekken, slik at man eventuelt hindrer tilskroting. |
| Hatling, Harald , 1970 |
| Skiferundersøkelser innen sparagmitt og Trysilsandstein, Hedmark fylke |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.957;17 pages |
| Abstract: | |
| Undersøkelsene ble foretatt av tekn. ass. Harald Hatling i tiden 2/6- 13/6 1969. De undersøkte områder er lokaliteter foreslått av statsgeolog Øyvind Gvein i fyllitt- og sparagmittbergarter i den nordlige del av fylket, og Trysilsandsteinen. Når det gjelder sparagmitten i den nordlige del av Hedmark fylke, er hoved- inntrykket at bergartene overveiende er finkornede og massive med svak lagdeling. Fargen varierer, men den er vanligvis lys. Området synes ikke å by på muligheter for skiferproduksjon. Mångsbodarna skiferbrudd i Elvdalen kommune, Stora Kopparbergs len, ble befart. Det brytes i Dalasandstein som tilsvarer Trysilsandstein på norsk side. Skiferen har stedvis diskordant lagning, noe som medfører mye skrot. Driften er på kanten av det lønnsomme. Trysilsandsteinens beskaffenhet ved de befarte lokaliteter tilsier at det er små sjanser for å finne drivverdige skiferfelt i Ljørdalen, Drevjedalen og Flendalen. Et enkelt unntak er da en sone ved Skårbekken, men grunnet sterk oppsprekning synes også denne noe tvilsom. |
| Myhra, Rolf , 1968 |
| Rapport fra befaring til Ljørdalen 3/7-1968 og besøk ved skiferbruddene i Mångsbodarna i Elvdalen 4/7-1968. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6056;9 pages |
| Abstract: | |
| Befaringen kom i stand etter ønske om hjelp fra myndighetene til å sette i gang skiferdrift i Ljørdalen. Sandsteinen har et fall på ca. 20 grader mot NØ. Skiferen er mest rødlig men stedvis brunlig av farge. På grunn av mye overdekning var det vanskelig å danne seg et klart bilde av skiferens kvalitet og kvantitet. Skiferen spalter etter noen røde striper. Skiferen kan ikke konkurrere med Alta- og Oppdalskifer, men det er mulig at den røde fargen kan gjøre skiferen attrak- tiv. Den kan muligens finne anvendelse på spesielle felter, som til grav- steiner, monumentale byggverk og endel til trapper og heller. Holdbarheten av skiferen ser ut til å være skiftende. Skiferen har videre en ru overflate som samler skitt og virker slitende. Beliggenheten er gunstig lokalt sett, i det en med enkle midler vil kunne få vei fram til brytningsplassene. Å forutsi noe om markedsforholdene er umulig, da dette er avhengig av moter og konjunktur. Arbeidskraft blir det ikke vanskelig å skaffe fra bygda. For å sammenligne skiferen i Ljørdalen med andre skiferforekomster, ble Mångsbodarna i Sverige undersøkt. Skiferen var av bedre kvalitet her, men fortjenesten på driften var marginal. Skiferen i Ljørdalen må undersøkes bedre før en tar stilling til evt. drift. |
| Grønseth & Co , 1964 |
| Rapport om Trysil-sandstein. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5742;1 pages |
| Abstract: | |
| Rapporten er et svarbrev på forespørsel om opplysninger om Trysil-sandstein. Trysil-sandstein er endel anvendt til veggbekledning. Senere er det solgt stein til hagemurer o.l. Steinen er så porøs at den muligens vil fryse istykker hvis den blir våt. Den spalter seg bare ved å ligge utsatt for avvekslende regn og sol. Anvendelsen av denne steinen til utvendige heller er tvilsom. |
| Øvereng, Odd; Furuhaug, Leif , 2003 |
| Natursteinsundersøkelser i Ljørdalen, Trysil kommune |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.075;12 pages |
| Abstract: | |
| Trysilsandstein dekker store arealer i Ljørdalen. Partier av ssandsteinen opptrer med en rødfarge som gjør den attraktiv med tanke på natursteinsdrift. Det finnes to nedlagte brudd på den røde sandsteinen i Ljørdalen (Skorabruddet & Steinbrottet), begge på Statskogs eiendom. Tilsvarende sandstein finnes bl.a. i Mongsbodarna i Sverige hvor firmaet Wasasten har en betydelig produksjon av naturstein. I Ljørdalen opptrer flere varianter av den røde sandsteine, men bare den lyse røde typen synes aktuell for drift. Omfattende rekognoseringer førte ikke til lokalisering av nye uttalssteder på Statskog eiendommer. Dette på grunn av den kraftige overdekningen i dalføret (>90% av arealet). Blokker av rød sandstein finnes imidlertid overalt, noe som indikerer at den kan ha større utbredelse enn tidligere antatt. Kvaliteten på steinen er noe forskjellig i de to bruddene, og den mest markerte forskjellen ligger i fargen, i Skorabruddet rød og Stenbrottet brunlig rød. I begge bruddområdene kan det være gode muligheter for produksjon av en lang rekke natursteinsprodukter: råblokk (for fasadeplater og gulvflis), bruddheller, kantstein, trappeheller, dekor murestein ute og inne samt til gravstøtter. Dette gjør at vi mener forekomsten kan danne grunnlag for ny drift. Etter et besøk i bruddområdet til Wasasten synes det naturlig å prioritere området i og rundt Skorabruddet. Dette med bakgrunn i kvalitetsmessige kriterier og beliggenhet (200 m fra riksveien). Skorabruddet er et lite prøvebrudd i en tilnærmet flattliggende lagpakke av sandstein, omgitt av mektige morenemasser mot nord og syd. Ved overflateundersøkelser er det derfor ikke mulig å fremskaffe dokumentasjon på mektighet eller utbredelse av den røde sandsteinen i området. Diamantboringer vil derfor ingå som en viktig del av en oppfølgende undersøkelse. Georadar eller seismikk er aktuelle metoder for å kartlegge mektigheten på mo |
| The fact sheet was created on 28.04.2024 |
| Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Geological Survey of Norway |