English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 3428 - 605 Brekkebekkdalen
	(Objekt Id: 9778) (Sist oppdatert: 08.02.2012)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Kleberstein	Klassifikasjon:	Farge:
		Fargespill:	Homogenitet:
		Litologi:	Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser "Saget flate"

Forekomstbergart

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Forekomsten ble første gang satt i drift i 1870-årene av en Simen Nilsson som tidligere hadde arbeidet i Svartlia ved Strålsjøen i Alvdal (Braseth 1995, s. 155). Dette er en betydelig kleberforekomst som har vært i drift både på kleber, som blokkstein og som råstoff til talk (talkum) i flere perioder. Geologisk er kleberen et fortalket og karbonatomvandlet serpentinkonglomerat. Begge bergartene er til stede i grovt sett like store mengder. Nærområdet til kleberbruddene domineres av en 100 – 150 m lang og 10 – 15 m høy N – NNØ strykende rygg av serpentinkonglomerat. Denne ender i en bratt skråning mot syd like syd for ryggens høyeste punkt. Brattkanten faller sammen med en sylskarp Ø-V gående grense mellom serpentinkonglomerat på nordsiden og kleber på sydsiden. Konglomeratryggen som helhet er omgitt av kleberstein på vest- og sydsiden. Kleberens mektighet er oppgitt til 25 m (Helland 1893). Både på øst- og nordsiden ender konglomeratet i tett overdekke, men det magnetiske kartblad Alvdal 1:50 000 (NGU 1981) viser at konglomeratet og kleberen, som begge er høymagnetiske, fortsetter mot NNØ på nordsiden av veien her. Konglomeratet inkludert kleberen faller med moderat fall mot V – VNV og overlagres av et mafisk konglomerat (To-konglomeratet) med fall målt til 30º i samme retning rett vest for hovedbruddet. Stratigrafisk under konglomeratet står en grafittholdig fyllitt (svartskifer) tilhørende Sel-gruppen. Serpentinkonglomeratet med kleberen ligger derfor stratigrafisk et lite stykke oppe i Sel-gruppen over ofiolittnivået som på grensen mellom Sel-gruppen og den underliggende Heidal-gruppen (Nilsson et al. 1997). De største bruddene ligger på vestsiden av konglomeratryggen, hovedbruddet et stykke SV for det punkt der ryggen slutter. Dette er et relativt stort brudd (ca. 330 m2). Nå er det fylt med vann til randen så dypet er vanskelig å estimere. En gjenstående dampdrevet heisekran og en del utstyr av treverk vitner om en betydelig drift i tidligere tider, men er nå i 2008 i meget dårlig forfatning. Videre er det mye skrotkleber rundt bruddet som vitner både om naturlig avfall (kapp) fra produksjonen, men også om påbegynte peisemner og andre relativt store gjenstander av kleber som har gått i stykker på ulike stadier av under bearbeidingen. Kleberstein dannet fra serpentinkonglomerat er ofte kjennetegnet ved at den er løs og lett går i stykker, men på den annen side er slik kleber som regel talkrik og lettere å bearbeide enn kleber dannet fra serpentinitter som ofte ikke er helt "moden", dvs. den fører ofte uønskede rester av serpentin. Kleberen i Brekkebekkdalen er gjennomgående sterkt forskifret og oppsprukket langs lagningen/foliasjonen og synes derfor ikke særlig god som blokkstein, i hvert fall ikke den mest dagnære steinen som har vært utsatt for tining og frysing. Denne har sikkert vært bedre egnet som råstoff for talk. Kleberbruddene i Brekkebekkdalen er omtalt både av Helland (1893, s. 116-117), Bjørlykke (1905, s. 133), Marlow(1935), Olerud (1993) og Braseth (1995). Ifølge sistnevnte ble det i en tid straks før 1890 tatt ut blokker på om lag 60 kg til Moss cellulosefabrikk. Kleberen ble brukt under smeltingen av soda. I tiden før 2. verdenskrig var det igjen drift i Brekkebekkdalen og nå vesentlig til peiser. Det var en såkalt Østerdalspeis som ble produsert, og denne er meget karakteristisk i form, materiale og farge. Vanligvis arbeidet 3-5 personer i bruddet med hogging og pussing av steinen og med frakt ned til Folldalsveien. Like etter krigen ebbet driften ut (Braseth 1995, s. 155-157). Beskrivelse av L.P. Nilsson.

Beliggenhet

Når man kjører RV29 fra Alvdal, tar en vei av mot Vangli ca. 6 km NV for krysset med RV3. Denne går etter hvert over i en bomvei samtidig som den svinger og går rett nordover. 300 m S for Steivangen tar en vei av i ØNØ retning, et veikryss passeres (denne veien går rett nordover) og 350 m deretter, etter at veien har svingt rett sørover, ligger forekomsten 100 m vest for veien.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Tjernet som skjuler hovedbruddet"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Karlsen, Tor Arne; Nilsson, Lars Petter , 2000

	Talc deposits in Norway

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.135;146 sider

Abstrakt:

Information about talc and soapstone deposits registered in NGU's different databases and various available literature have been collected and described in the present report. Around 400 deposits/occurrences are known, but the detail of the available information varies widely. By reading old field-books as well as old manuscripts, maps, etc. dating as far back as A.D.1758, quite a lot of data has been found. The result of the work shows that most described talc in Norway is of ultramafic origin and is associated with serpentinites. The most common mineral association is talc + breunnerite. Different talc-provinces can be defined from the registered and non-registered data, the most important being Nord-Gudbrandsdalen, Altermark and Stølsheimen. While Altermark and Stølsheimen have been investgated in some detail with respect to talc as an industrial mineral, the Nord-Gudbrandsdalen talc province has been investigated both for milling talc and for soapstone use as dimension stone. Deposits that are probably extensive, but have so far not been investigated in detail, include the Lesjehorrungane deposits in the Nord-Gudbrandsdalen region and the Raudfjellet deposit in Nord-Trøndelag. The fractionated metakomatiites (pale green talc-chlorite rocks) of the southern part of the Palaeo-proterozoic Karasjok Greenstone Belt in Finnmark, Northern Norway, possibly represents, by far, the largest accumulations of talc in Norway. These rocks are recently mapped, for the first time, but other critical information is, however, very scarce.

Navn på lokalitet: Brekkebekkdalen 1

(Objekt Id: 19221 605,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Innlandet

Kommune:

Alvdal (3428)

Kart 1:50000:

Alvdal (1619-3)

Kart 1:250000:

Røros

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

581562 m.

Nord:

6894657 m.

Lengdegrad:

10.5663010

Breddegrad:

62.1749590

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Kleberstein og serpentinitt	Ressursundertype:	Kleberstein
			Murestein(Y/N):

Betydning

Historisk:

Ja , (Stadfestet 21.jan.2010 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Vannfylt brudd, diameter ca. 10 m.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Mindre vannfylt brudd"

Navn på lokalitet: Brekkebekkdalen 2

(Objekt Id: 19222 605,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Innlandet

Kommune:

Alvdal (3428)

Kart 1:50000:

Alvdal (1619-3)

Kart 1:250000:

Røros

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

581555 m.

Nord:

6894682 m.

Lengdegrad:

10.5661780

Breddegrad:

62.1751850

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Kleberstein og serpentinitt	Ressursundertype:	Kleberstein
			Murestein(Y/N):

Betydning

Historisk:

Nei , (Stadfestet 21.jan.2010 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Relativt grunt brudd (ca. 2m avsenkning). Det er ca. 20 m i diameter, og en stor skrottipp ligger som en sirkel rundt.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Bruddet" Foto nr. 2 viser "Del av avgangstippen"

Navn på lokalitet: Brekkebekkdalen 3

(Objekt Id: 19223 605,03,00)

Lokalisering

Fylke:

Innlandet

Kommune:

Alvdal (3428)

Kart 1:50000:

Alvdal (1619-3)

Kart 1:250000:

Røros

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

581557 m.

Nord:

6894727 m.

Lengdegrad:

10.5662560

Breddegrad:

62.1755880

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Kleberstein og serpentinitt	Ressursundertype:	Kleberstein
			Murestein(Y/N):

Betydning

Historisk:

Ja , (Stadfestet 21.jan.2010 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Dette er en vannfylt synk med diameter 5-6 m.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Bruddet"

Navn på lokalitet: Brekkebekkdalen 4

(Objekt Id: 19224 605,04,00)

Lokalisering

Fylke:

Innlandet

Kommune:

Alvdal (3428)

Kart 1:50000:

Alvdal (1619-3)

Kart 1:250000:

Røros

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

581566 m.

Nord:

6894738 m.

Lengdegrad:

10.5664340

Breddegrad:

62.1756930

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Kleberstein og serpentinitt	Ressursundertype:	Kleberstein
			Murestein(Y/N):

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Dette er en vannfylt synk på ca. 2 m i diameter.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Bruddet"

---

Faktaarket ble generert 18.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse