English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 3427 - 604 Bubakk
	(Objekt Id: 9798) (Sist oppdatert: 12.01.2024)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Bubakk grytestein	Klassifikasjon: blokker	Farge: Grå
		Fargespill:	Homogenitet: God
		Litologi: Kleberstein	Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm)

Mineralogi:

		Magnesitt	Hovedmineral (>10%)
		Talk	Hovedmineral (>10%)
		Dolomitt	Hovedmineral (>10%)
		Kloritt	Hovedmineral (>10%)
		Magnetkis	Aksessorisk mineral (<1%)
		Ilmenitt	Aksessorisk mineral (<1%)
		Svovelkis	Aksessorisk mineral (<1%)
		Magnetitt	Aksessorisk mineral (<1%)
		Amfibol	Aksessorisk mineral (<1%)

	Kvikne kleberstein (Kvikne lys)	Klassifikasjon: blokker	Farge: Lys grå
		Fargespill:	Homogenitet: God
		Litologi: Kleberstein	Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm)

Mineralogi:

		Dolomitt	Hovedmineral (>10%)
		Kloritt	Hovedmineral (>10%)
		Magnesitt	Hovedmineral (>10%)
		Talk	Hovedmineral (>10%)
		Magnetkis	Aksessorisk mineral (<1%)
		Svovelkis	Aksessorisk mineral (<1%)
		Amfibol	Aksessorisk mineral (<1%)
		Ilmenitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Foto nr. 1 viser "Saget flate"

	Kvikne mellomtype	Klassifikasjon: blokker	Farge: Grå
		Fargespill:	Homogenitet: God
		Litologi: Kleberstein	Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm)

	Kvikne serpentinitt (Kvikne mørk)	Klassifikasjon: blokker	Farge: Blålig
		Fargespill:	Homogenitet: God
		Litologi: Kleberstein	Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm)

Mineralogi:

		Talk	Hovedmineral (>10%)
		Serpentin	Hovedmineral (>10%)
		Kloritt	Hovedmineral (>10%)
		Dolomitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Biotitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Magnesitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Magnetitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Svovelkis	Aksessorisk mineral (<1%)
		Magnetkis	Aksessorisk mineral (<1%)
		Amfibol	Aksessorisk mineral (<1%)
		Ilmenitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
		Regulær drift	Uttak av gryteemner. C14-dateringer av trespader, bjørkestokk og never funnet i avsetningene har gitt aldre på mellom 490 og 230 år før Kristus, med feilmarginer på 70 til 90 år.
	1952 - 1996	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider

Forekomstbergart

	Litologi:	Kleberstein	Forvitringsfarge:
	Genese:	Metamorfogen	Form:	Linse
	Hovedtekstur:

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Trondheimsdekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Gula
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Bubakkforekomsten ble oppdaget i slutten av 1940-årene og satt i drift av Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) i 1952 for ulike restaureringsformål ved Nidarosdomen. Bubakk var NDRs viktigste restaureringsbrudd fra 1952 til 1996, da driften ble innstilt. Frem til 1969 var det regelmessig drift i sommersesongen. Driften foregikk hovedsakelig på østsiden av den markerte bergkollen som stikker opp midt i forekomsten. Etter at det ble påvist spor av gammel grytesteinsdrift, nedla Oldsakssamlingen i 1969 forbud mot videre drift, med en tilføyelse om at man ikke motsetter seg uttak av "noe mer kleber på steder i berget hvor det ikke kan påvises spor etter gammel virksomhet". I 1970 ble det gitt tillatelse til å ta ut noen steinblokker til Kongefigurene på Nidarosdomens vestfront, trolig fra bruddets sydlige forlengelse. Etter dette ble driften innstilt og bruddområdet i den sydøstlige delen av forekomsten fylt igjen. I 1975 søkte NDR Oldsakssamlingen om å få gjenoppta driften fordi det hadde vist seg vanskelig å finne kleberstein av tilsvarende kvalitet andre steder i landet. Søknaden var basert på geologisk kartlegging og kjerneboring som viste at forekomsten inneholder betydelige mengder stein av en kvalitet som er meget god til NDRs formål. Oldsakssamlingen ba NDR om å avdekke den nordlige del av forekomsten for å kunne vurdere om eventuell drift ville komme i konflikt med kulturminnevernet. Dette ble gjort i 1976-77, og i 1978 ble driften gjenopptatt i dette området etter muntlig tillatelse. Driften var deretter begrenset til denne nordlige del av forekomsten, med uttak av blokk stort sett annethvert år. I 1982-83 ble til sammen ca. 9700 kbm jord- og steinmasse fjernet for å klargjøre dette området for videre drift. Den 2400 kvm store fyllingen (ca. 60 x 40 meter) som er lagt ut på myra omtrent 100 meter syd for forekomsten stammer fra denne masseforflytningen. Forekomsten har form av en langstrakt linse som stryker i SSØ-NNV retning og med slakt østlig fall. Lengdeaksen av den linseformede kroppen stuper omkring 20° mot SØ. Forekomsten er påvist i dagen og ved kjerneboring over et areal på ca. 70 meter x 45 meter, hvorav omtrent halvparten er overdekket. Det er sannsynlig at forekomsten fortsetter ytterligere 25-30 meter under overdekningen mot NNV, slik at total utstrekning er omkring 100 meter x 45 meter. Størstedelen av det som er blottet og stikker opp i den markerte kollen i terrenget er relativt hard, talkholdig serpentinitt som består hovedsakelig av serpentin (40%), talk (20%), kloritt (20%) og karbonat (15%). Serpentinitten viser til dels en meget svak bånding i desimeterskala. Rundt serpentinitten ligger kleberstein, som i stor grad er overdekket fordi den er bløtere og sterkt erodert. Klebersteinen består i hovedsak av like deler talk, kloritt og karbonat (magnesitt og dolomitt). De ytterste delene av forekomsten består av talkskifer, som ikke har vært benyttet verken til gryteproduksjon eller av NDR. Mellom serpentinitt og kleberstein finnes det mange overgangstyper av noe varierende mineralsammensetning og tekstur. I NV finnes en svært talkrik og bløt klebertype, mens mer karbonatrike typer finnes i N, NØ og SØ. I den vestlige del av forekomsten har klebersteinen et svakt spettet utseende på forvitret overflate, mens overflaten har en mer grovkornet tekstur videre mot nordvest. Den grovkornede teksturen og båndingen er rester etter en primære magmatiske trekk, som er fullstendig erstattet av finkornige metamorfe mineraler og derfor ikke tydelig på saget og bearbeidet overflate. Hele forekomsten er gjennomsatt av mer spredte karbonatårer som er inntil 1 mm tykke og tildels flere meter lange. Stedvis finnes talk-karbonat-omvandling av serpentinitten ut fra slike årer. Hovedretningen er NV-SØ til VNV-ØSØ med steilt fall. Et markert forkastningsplan danner vestgrensen for NDRs steinuttak i i den sydøstlige del av klebersteinskroppen. Kartlegging og boring foretatt av NGU viser at forekomstens nordlige del kan inneholde betydelige reserver av kleberstein som i dag er dekket av naturlige løsavsetninger (myr og kvabb). Det er lite sannsynlig at drift i dette feltet vil direkte berøre grytebrudd eller skrotmasser knyttet til denne. Kleberstein er påvist i ett borhull, men er av en skifrig type som er uegnet for NDR. Boringene viser også at dypet til fast fjell er omkring 10 meter og kanskje mer i store deler av feltet. Drift på denne del av forekomsten vil derfor være driftsteknisk vanskelig og meget kostnadskrevende. Restaureringsdrift innenfor øvrige deler av forekomsten vil medføre stor risiko for ødeleggelse av arkeologiske spor.

Brukseksempler

Forekomsten ble utnyttet for meget stor produksjon av klebersteinsgryter i før-romersk jernalder. I perioden 1952-1996 var dette det viktigste restaureringsbruddet til Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. Bruddet leverte stein til byggingen av vesttårnene men også til utskifting av eldre stein ellers i kirken. NDR skilte mellom tre kvaliteter av bubakkstein: 1) Serpentinitt: blålig, massiv, hard og finkornet talkholdig serpentinitt fra sentrale deler av forekomsten. 2) Mellomtype: massiv, serpentinrik kleberstein fra en overgangssone utenfor de sentral deler av forekomsten. 3) Kleberstein: massiv, grå kleberstein fra ytre deler av forekomsten. Alle tre kvaliteter er benyttet til kvaderstein, fundamenter, ornamentstein og skulpturer og annet både innvendig og på værutsatte steder utenpå kirken. Klebersteinen er mye benyttet i øvre deler av vestfronten, for skulpturer blant annet på vestfronten og for erstatning av kvaderstein, ornamenter og profiler i oktogonen og koret. Bergarten har også fungert som erstatningsmateriale ved hugging av nye konsollhoder ved gesimsen i korets N- og S-vegg. Serpentinitten har i tillegg vært brukt ved oppføringen av de øvre deler av vestfronten, i gavl og i øvre deler av vestfronttårnene. Den har vært hovedbergart ved utskifting av dekksteiner på nedbørsbelastede steder. Steinen ble opprinnelig antatt å være mindre utsatt for forvitring fordi den er så massive og ikke har noen synlig mineralorientering. Imidlertid har det vist seg at værutsatte steiner er til dels sterkt forvitret allerede etter 5-30 år. Dette gjelder særlig den egentlige klebersteinen, som viser sterk gropdannelse og nedbrytning av overflaten. Mellomtypen er også utsatt for forvitring, mest i form av sterk avskalling på overflaten. Serpentinitten er ganske motstandsdyktig selv på værharde steder utvendig.

Historisk betydning

Forekomsten er kjent for det eldste dokumenterte klebersteinsbrudd (før-romersk jernalder) i Skandinavia og kanskje i Nord-Europa. Den har meget stor arkeologisk interesse og er vernet i henhold til kulturminneloven. Driftssporene er til dels meget godt bevart til tross for at det var det viktigste restaureringsbruddet til Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDRs) i en årrekke (1952-1996). Ved NDRs drift i 1963 ble det funnet spor etter gammel gryteproduksjon under avdekking av forekomstens sydøstre deler. Noe tidligere var det funnet tre forholdsvis godt bevarte trespader samt fragmenter av emner til klebersteinskar. Før dette var det ikke kjent at det fantes spor etter gammel klebersteinsdrift i forekomsten. Arkeologiske undersøkelser under ledelse av Arne Skjølsvold pågikk med jevne mellomrom frem til 1969. Senere (1976-77) ble det avdekket store felt med spor etter gryteproduksjon også i den nordlige del av forekomsten. Undersøkelsene av Skjølsvold antydet en produksjon på minst 3-4000 gryter i den delen av forekomsten som var avdekket inntil 1969, med en sannsynlig dobling når overdekkede områder ble tatt i betraktning. Det senere avdekkede grytefeltet nord i forekomsten forsterker ytterligere inntrykket av en meget omfattende produksjon. Sporene i fjelloverflaten består dels av groper etter gryter som er tatt ut, dels av gryteemner som ikke er løsnet fra berget, og stedvis rester etter gryteemner som er blitt ødelagt under fremstillingen. I de tilfeller hvor overflateforvitringen er moderat er det meget tydelige huggespor etter et hakke- eller teksle-lignende redskap med svakt buet egg og avrundete egghjørner. Ifølge Skjølsvold var grytefeltene på sydøstsiden av forekomsten dekket av et tykt lag med fint, pulverisert kleberavfall fra den gamle grytedriften, til dels blandet med kvabb. I disse avsetningene ble det funnet et stort antall trespader og rester av spader, fragmenter av mer eller mindre bearbeidete klebersteinskar, fragmenter av trefat, en kopp av bjørkenever, og fragmenter av steinkøller. I tillegg ble det funnet godt bevarte bjørkestokker, som trolig var benyttet for å hindre gjenrasning av dype arbeidsgroper i massene av kleberavfall og naturlig overdekning. C14-dateringer av trespader, bjørkestokk og never som ble funnet i avsetningene gav aldre på mellom 490 og 230 år før Kristus, med feilmarginer på 70 til 90 år.

Beliggenhet

Forekomsten ligger ca. 4 km VSV for gården Bubakken på Kvikneskogen, i åpent fjellterreng ca. 960 m.o.h. En kjørbar veg (stengt med bom) er anlagt frem til bruddet. De sentrale deler av forekomsten er blottet i en markert knoll i et lite dalsøkk (Sottdalen), mens ytre deler er dekket av tykke løsmasser.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Blotningskart" Foto nr. 2 viser "Uttak av grytemner fra tidlig jernalder" Foto nr. 3 viser "Kart og terrengmodeller" Foto nr. 4 viser "Kart og terrengmodeller" Foto nr. 5 viser "Gjenstående gryteemner" Foto nr. 6 viser "Avdekt gryteuttak" Foto nr. 7 viser "Bruddområde" Foto nr. 8 viser "Avdekket bruddområde (2004)" Foto nr. 9 viser "Fjellkolle i bruddområdet"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Grenne, Tor; Heldal, Tom , 2001

	Fremtidige driftsmuligheter og kulturminnevern i Bubakk klebersteins- forekomst, Kvike

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.110;16 sider

Abstrakt:

Forkortet sammendrag. Det er foretatt en samordnet geologisk, geofysisk og arkeologisk undersøkelse av Bubakk klebersteinsbrudd ved Gråhøa på Kvikne. Undersøkelsene har som mål å utarbeide en plan for gjenopptakelse av Nidaros Domkirkes Restaurerings- arbeiders uttak av stein til restaurering av Nidarosdomen,som samtidig ivaretar verneinteressene knyttet til spor etter grytedrift fra før-romersk jernalder. Rapporten gir en foreløpig vurdering av mulighetene basert hovedsakelig på overflatekartlegging av blottet fjell og målinger av dypet til fast fjell under overdekning ved hjelp av georadar.

Grenne, Tor; Heldal, Tom , 2002

	Driftsmuligheter og kulturminnevern i Bubakk klebersteinsforekomst, Kvikne

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.113;28 sider

Abstrakt:

Det er foretatt en samordenet geologisk, geofysisk og arkeologisk undersøkesle av Bubakk klebersteinsbrudd ved Gråhøa på Kvikne, som har vært Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeiders (NDRs) viktigste restaureringsbrudd gjennom en årrekke. Undersøkelsene har hatt som mål å utarbeide en plan for gjenopptakelse av steinuttak som samtidig ivaretar verneinteressene knyttet til sporene etter grytedrift fra før-romersk jernalder. Undersøkelsene ble påbegynt i 2001 med overflatekartlegging og geofysiske målinger (georadar og magnetometri), og ble fulgt opp med kjerneboring i 2002. Total utstrekning av forekomsten er omkring 100 meter i nord-sør-retning og 45 meters bredde. Deen blottede delen er 60 meter x 30 meter. Midtpartiet består av talkholdig serpentinitt som er relativt hard og stikker opp som en knoll i terrenget. Serpentinitten er omgitt av bløt kleberstein som i stor grad er dekket av ulike typer løsmasser. Klebersteinen og noen mellomtyper av talk-serpentinbergart har tallrike spor etter grytedrift, især i de sydlige, østlige og nordlige deler av forekomsten. NDR har tatt ut blokk av serpentinitt hovedsakelig i nordlige del av den sentrale knollen, og kleberstein i den østlige og nordlige del. I de sistnevnte partier har driften ødelagt deler av grytefeltene. Blokkuttaket har også forstyrret deler av skrottippene fra grytedriften. Løsmassene rett øst, syd og sydvest for bruddet inneholder trolig rester av de gamle skrottippene under fyllmasser fra den nyere driften. En større fylling lagt opp av NDR, ca. 100 meter syd for forekomsten, består i sin helhet av naturlig jord- og morenemasse blandet med mindre mengder skrotmasse fra grytedriften. Nord og nordvest for den blottede delen av forekomsten finnes urørte avsetninger av myrjord med underliggende leir- og siltrike sedimenter (kvabb) som antas å være uten arkeologisk interesse. I dette området finnes det kleberstei

Frigstad, Ole F. , 1975

	Diamantboring av klebersteinsforekomst, Bubakk, Tynset, Hedmark.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1312;24 sider

Abstrakt:

Forekomsten var i drift før arkeologiske funn av klebersteinsgryter i 1969. I 1972 foretok NGU en geologisk undersøkelse av forekomsten med tanke på ny drift utenfor de arkeologisk interessante feltene. Denne rapporten inn- eholder resultater fra kjerneboringer sommeren 1974. Boringen har vist at det er tilstrekkelige mengder av restaureringsmateriale til Nidaros Dom- kirke i uoverskuelig framtid. Kvaliteten er blant det beste som er kjent i Norge. På bakgrunn av NGU's flerårige undersøkelse av kleber-talk-fore- komster over hele landet, må Bubakk karakteriseres som en sjeldenhet. Det anbefales derfor å sette forekomsten i produksjon igjen. Boringen viser at det er drivverdige partier utenom de kjente grytefeltene. Drift kan derfor pågå uten at grytepartier blir berørt.

Frigstad, Ole F. , 1973

	Undersøkelse av klebersteinsforekomst ved Bubakk, Tynset kommune, Hedmark fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1211;15 sider

Abstrakt:

Formålet med undersøkelsen var å få et svar på utbredelsen av klebersteins- forekomsten nær et område med tidligere drift (nedlagt p.g.a. arkeologiske funn). Forekomsten ved Bubakk har kleberstein av meget god kvalitet. Det er synlig materiale for noen få års drift. For å få mer greie på kleberstein- ens utbredelse, kan geofysiske målinger være nyttige. Forundersøkelser av materialet i og omkring klebersteinsberget viser at magnetometri kan gi resultater, men ikke gravimetri. Det anbefales derfor å utføre magnetomet- riske bakkemålinger. Ut fra rent geologiske vurderinger, er det sannsynlig at klebersteinsberget fortsetter under morenedekket i sektoren fra øst til sydøst. Men siden drift på kleberstein bare er aktuelt i åpne brudd, så blir det bare de nærmeste morenedekkede feltene som har aktuell driftsmessig interesse.

Hysingjord, Jens , 1970

	Bubakk klebersteinsbrudd, Tørresvangen, Hedmark fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6259;1 sider

Abstrakt:

Befaringen ble foretatt 16/6-1969 av statsgeologene Thor Sverdrup og Jens Hysingjord. En større del av forekomsten ligger som en kolle i terrenget. Den har form som et avskåret, treakset ellipsoid, ca. 25 m lang, 15 m bred og 5-6 m høy. Klebersteinen er særdeles pen. Forekomsten var i drift sommeren 1969. Det er brutt ut kleberstein til Domkirken i Trondheim. Klebersteinen skal være noe av den beste som man har fått til Domkirken i den seinere tid. Forekomsten bærer tydelig preg av å ha vært drevet i tidligere tider. På forekomsten kan sees tallrike groper etter uttatte gryteemner.

Alnæs, Lisbeth Ingrid , 1994

	Kvalitet og bestandighet av naturstein. Påvirkningsfaktorer og prøvemetoder.

;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Nilsen, Odd , 1974

	Mafic and ultramafic inclusions from the initial (Cambrian?) volcanism in the central Trondheim region, Norway.

;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.54 (4);337-359 sider

Abstrakt:

A few horizons of metavolcanics occur within the Cambrian Gula Schist Group of the Caledonides of the central Trondheim Region. In spite of a moderate vertical thickness they have a wide lateral extension, being more or less stratabound and associated with bituminous pelitic schists. The metavolcanics consist mostly of mafic assemblages and include clusters or small bodies of alpine-type ultramafics which in places grade into gabbroic varieties. A polyphase deformation and metamorphism has affected the original mineral assemblages and the ultramafics appear mostly as hornblendites, actinolite-chlorite rocks, talc-chlorite schists and serpentinites. Petrochemical investigations reveal a fractionation pattern following a progressive Fennertrend. The Cr/Ni ratio is nearly constant throughout the series and the Cr + Ni content is closely related to magnesia content of the rocks. A cognate, cumulate origin of the inclusions is suggested.

Lauritsen, Torleif; Gellein, Jomar , 2002

	Geofysiske målinger i forbindelse med undersøkelse av Bubakk klebersteinsforekomst, Tynset kommune, Hedmark

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.109;32 sider

Abstrakt:

I forbindelse med detaljkartlegging av Bubakk klebersteinsforekomst er det utført geofysiske bakkemålinger i form av georadarmålinger og magnetiske målinger over forekomstens utgående og dens umiddelbare nærhet. I tillegg er det foretatt georadarmålinger over en skrottipp dør for forekomsten. Det er også utført laboratoriemålinger av magnetisk susceptibilitet på 42 bergartsprøver fra området. Hensikten med georadarmålingene var å finne tykkelsen av løsmasseoverdekningen og om mulig å skille mellom deponert materiale og den naturlige løsmasseavsetningen. I store deler av det undersøkte området har det vært mulig å detektere fjelloverflata, men georadarbølgendes dybderekkevidde er bergrenset i partier med relativt stor mektighet av deponert materiale. dette skyldes trolig finstoffdominerte masser med relativ høy elektrisk ledningsevne som demper energien i georadarbølgene. Tykkelsen av deponerte masser i sør antas å ligge på maks ca. 3 meter. Mengden av deponert materiale her er beregnet til ca. 6000m3. Deponert materiale vest for klebersteinsberget ser ut til å bestå av to horisontale lag. Det underste laget består trolig av finstoff-dominerte masser. maksimum dyp til fjell tolkes til å være ca. 5 meter. Grensen mot fast fjell (under finstofflaget) er vanskelig å detektere med sikkerhet. Dyp og sammensetning av det underste finstofflaget er derfor noe usikker og må eventuelt verifiseres med boring. Dypet til fast fjell under myrområdet like nordvest for krana er tolket til ca. 4 meter, mens under sletta hvor krana står antas en løsmassetykkelse på miniumun 2 meter og maksimum 3-4 meter. De magnetiske totalfeltsmålingene hadde som oppgave og kartlegge forekomstens horisontale utbredelse under overdekket. Klebersteinen i den blottede forekomsten ga ingen signifikante magnetiske anomalier. En moderat anomali sentralt i forekomstens utgående samsvarer med et parti serpentini

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Storemyr, P. 1997a: The stones of Nidaros. An applied weathering study of Europe's northernmost medieval cathedral. Dr.Ing.-avhandling. Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, Institutt for arkitekturhistorie. 374s.

Skjølsvold, A. 1969: Et keltertids kleberstensbrudd fra Kvikne. Viking, 201-238.

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse