English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 3426 - 603 Olaberget
	(Objekt Id: 9800) (Sist oppdatert: 12.01.2024)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Tolga White	Klassifikasjon: blokker	Farge: Hvit
		Fargespill:	Homogenitet: God
		Litologi: Trondhjemitt	Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)

Mineralogi:

		Plagioklas	Hovedmineral (>10%)
		Kvarts	Hovedmineral (>10%)
		Biotitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Serisitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Epidot	Underordnet mineral (1-10%)
		Kloritt	Underordnet mineral (1-10%)
		Rutil	Aksessorisk mineral (<1%)
		Titanitt	Aksessorisk mineral (<1%)
		Apatitt	Aksessorisk mineral (<1%)
		Zirkon	Aksessorisk mineral (<1%)
		Kalkspat	Aksessorisk mineral (<1%)
		Kalifeltspat	Aksessorisk mineral (<1%)

Foto nr. 1 viser "Polert flate" Foto nr. 2 viser "Naturflate"

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1951 - 1979	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Guttorm Lien
			Firmaets navn var sannsynligvis Tolga Granitt AS. Driftsperiodens start- og slutt-tidspunkt er omtrentlige.
	1963 - 1963	Befaring	Selskap/Institusjon:NGU
	1985 - 1992	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Ola Skott Brekken
			Firmaets navn og starttidspunktet noe usikkert: muligens Tolga Granitt AS, omkring 1985.
	1989 - 1989	Geologi	Selskap/Institusjon:Terje Bjerkgård, Univ. i Oslo
			Regionalgeologisk kartlegging av Vingelenfeltet - skala ned til 1:20 000. Hovedfagsarbeid.
	1992 - 1992	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	1992 - 1993	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Johansen Granitt AS
			Eid av Rieber&Søn ASA, utleid til Johansen Granitt AS ut 1993. Solgt til Nye Tolga Granitt AS pr. 1. januar 1994.
	1994	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Nye Tolga Granitt AS

Forekomstbergart

	Litologi:	Trondhjemitt	Forvitringsfarge:
	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Dypbergart	Form:	Massiv
	Hovedtekstur:	Strukturløs

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

Hovedomvandling:

Epidotisering

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Trondheimsdekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Meråkerdekket
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Ikke definert	Sprekker

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Forekomsten har vært i kontinuerlig drift siden 1951 med unntak av perioden fra ca. 1980 til 84. Flere firmaer har vært inne i bildet. Nye Tolga Granitt AS har stått for driften siden starten av 1994. De utgjør 3 ansatte som også eier bedriften. Bergartstypen er en trondhjemitt; en hvit granitt spettet med sort glimmer (biotitt). Det produseres ca. 500 m3 råblokk i året og omlag 90% eksporteres. Driften foregår stort sett på helårsbasis. Blokkene transporteres på lastebil til Larvik og går videre med båt til flere europeiske land. Pr. des. 2001 var den gjennomsnittlige salgsprisen for Tolga-granitten 6200 kr/m3, men prisen varierer med blokkstørrelsen. Det er mulig å ta ut relativt store blokker fra forekomsten; maksimal blokkstørrelse er i hovedsak begrenset av størrelsen som kan fraktes på lastebil (ca. 10 m3). Steinen er stort sett av jevn kvalitet. Den ligner mye på Støren-trondhjemitten, men til forskjell fra denne forekommer det i partier ansamlinger av stenglige hvite krystaller. For å få et pent produkt ut av slike partier legges det både ved uttak og bearbeiding vekt på å splitte og sage steinen på tvers av disse krystallene. Skrotprosenten i bruddet ligger på 85-90% og skyldes i hovedsak oppsprekning. Forekomsten har lite utpreget tendens til benkning og endel åpne slepper med fallvinkel på 42 grader. Mindre mengder vrakes p.g.a. kvartsårer og grønne stikk som opptrer enkelte steder. I den senere tid har man fått en bedre utnyttelse av steinressursene. Bedriften foretar en viss videreforedling av skrotsteinen til tørrmurstein, som det er bra marked for både i sør- og midt-Norge. Trondhjemitten er posttektonisk og sensilurisk eller yngre av alder, da den er lite deformert og skjærer siluriske strukturer dannet i omgivende bergarter under den skandiske fjellkjedefoldingen. Forekomsten er stor. Trondhjemittkroppens lengde er 1.5 km, bredden er mer usikker p.g.a. løsmasseoverdekning men er kartlagt til minst 300 m. I 1992 ble NGU engasjert i målinger med georadar og refraksjonsseismikk for å kartlegge dypet til fjell i nærheten av eksisterende bruddområder. Løsmassetykkelsen ble funnet å variere fra 4 til 16 m. Forekomsten må regnes som viktig i nasjonal sammenheng. Bergarten pryder en rekke bygninger og uteanlegg i inn- og utland, og det finnes reserver for drift i lang tid fremover.

Brukseksempler

Trondhjemitten fra Olaberget brukes til de fleste formål: fasadestein, gulv- og veggflis, uteanlegg, skulpturer, tørrmurstein, og i mindre grad som gravmonumenter. Det hender at trondhjemitter og lyse granitter misfarges (gulner) noe ved utsatt bruk når fukt står i steinen over lang tid. Dette skyldes utluting av jern fra biotitt og evt. andre jernholdige mineraler. Permeabiliteten til Tolga-trondhjemitten og flere andre lyse granitter er testet ved laboratorieforsøk og funnet å være såpass stor at det under varierende værforhold kan antas å foregå tilstrekkelig stofftransport gjennom steinen til at rust kan utfelles inni bergarten såvel som på overflaten. Erfaringen med Tolga-trondhjemitten er imidlertid at den har god holdbarhet. Undersøkelser foretatt av et tysk firma på opptil 30 år gamle bygningsfasader med denne steinen, bl.a. Oslo Konserthus, viser ingen til liten grad av misfarging. Brukseksempler: Utendørs: * Bremenkvartalet, Stockholm (fasadeplater) * Konserthuset, Oslo (fasadeplater) * Den norske sjømannskirken, New York (fasadeplater) * Svenska Handelsbanken, Gävle, Sverige (fasadeplater) * NRK-Marienlyst, Oslo * Skulptur "Reinsdyr i flukt", Koppang * Skulpturene "Veidemann" og "Egil Storbekken", Tolga * Uteanlegg, Tolga * Uteanlegg, Os Innendørs: * Skandia, Stockholm (gulvdekorasjon) * Museet, Lillehammer (trappetrinn) * Jernbanestasjonen, Hong Kong

Beliggenhet

Forekomsten ligger ved Olaberget, 5-6 km nord for Vingelen i Tolga kommune. Bruddet er lett tilgjengelig rett ved vei.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Bruddet (2002)" Foto nr. 2 viser "Panoramabilde av bruddet (2007)"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Sverdrup, Thor L. , 1963

	Angående Tolga granittbrudd, Tolga, Hedmark fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5741;3 sider

Abstrakt:

Befaring av bruddet ble utført 17/9-1963 etter anmodning fra Industridepart- ementet. Granitten er hvit og jevnkornet, noe spettet med mørk glimmer. Bergarten er vanskelig å bryte p.g.a. liten utpreget tendens til benkning. Dette medfører store mengder skrot. Feltet med trondhjemitt er meget stort og en har her et felt som vil kunne produsere hvit granitt i mange år. Betingelsene for videre lønnsom drift er uten tvil at en får muligheter til å produsere halv- fabrikerte plater ved saging på stedet. Det er likevel tvilsomt om det vil være økonomisk forsvarlig å sette opp en sag ved et så lokalt brudd inne i landet. Det må lånes penger til dette prosjektet. Om lånet skulle bli gitt, hvilket anbefales om markedet er sikkert for Tolga-granitten i flere år framover, bør eier G. Lien også få all mulig teknisk hjelp for gjennomføringen av prosjektet.

Mauring, Eirik ; Koziel, Janusz ; Tønnesen, Jan Fr. , 1992

	Geofysiske målinger over trondhjemitt-forekomst ved Olaberget, Tolga kommune, Hedmark

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.92.285;11 sider

Abstrakt:

Etter forespørsel fra firma Johansen Granitt A/S, Sarpsborg, har NGU utført geofysiske målinger ved et trondhjemitt-brudd i Tolga kommune, Hedmark. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge dyp til fjell i nærheten av eksisterende bruddområder, som et ledd i planlegging av videre drift. Geofysiske metoder som ble anvendt var georadar og refraksjonsseismikk. I området like vest og SV for bruddet er dyp til fjell i størrelsesorden 4-6 m. Mot sør og SSØ øker dyp til fjell, og det er indikert et maksimumsdyp på 16 m. Området like øst og NØ for bruddet har dyp til fjell i området 5-7 m. Lokalt ligger imidlertid dyp til fjell i området 8-12 m. Seismisk hastighet i fjell er høy (5430-6380 m/s), og dette indikerer at fjellet er massivt.

Bjerkgård, Terje , 1989

	Regionalgeologiske undersøkelser i Vingelenfeltet, Nord-Østerdalen, i det sørlige Trondheimsfeltet, med henblikk på sulfidmineraliseringene.

;UiO Geologisk fellesråd;AVHANDLING

	Undersøkelser av årsaken til misfarging av bygningsstein

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6021;23 sider

Abstrakt:

Formålet med undersøkelsen har vært å se om petrografiske/mineralogiske faktorer og bergarters permeabilitet vil være avgjørende for misfarging av bygningsstein. Følgende bergarter ble undersøkt: Tolga-granitt, Støren- granitt, Iddefjord-granitt, Sognefjord-granitt, marmor fra Tjøtta og Hovet, mørk og lys labrador, Ottaskifer, flamme-gneis. For permeabilitesundersøkelsen ble prøvene slipt med smergelpapir, kokt i 3-4 timer, lagret i vann i ca. 3 uker og deretter montert i trykkcelle for bestemmelse av permeabiliteten. Forsøket ga som resultat at påermeabiliteten varierer sterkt mellom de lett- este og de mest porøse bergartene, men at alle er så permeable at det må antas å foregå tilstrekkelig stofftransport gjennom bergarten under varierende værforhold til at rust kan utfelles. Det er således ikke kun de jernholdige mineraler i bygningssteinens overflate som er kritiske, men også jernholdige mineraler inne i bergarten. Iddefjordgranitten er funnet å være den mest vann- gjennomtrengelige. Dette sees også av mikroskoperingen som viser intens opp- sprekning og kløvbarhet. Rapportdato: ca. 1950-1960

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	24004	Løsblokk	Lager: Løkken Kommentar: Trondhjemitt

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse