English version
MALMDATABASEN
Registrering 5546 - 004 Oterelva
(Objekt Id: 994)
(Sist oppdatert: 27.01.2005)

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Kvænangen (1734-1) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 538945 m. Nord: 7750631 m.
Lengdegrad: 22.0135390 Breddegrad: 69.8604250
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1995 - 1995 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU-malmreg.

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Genese: Hydrotermal gang Form:
Hovedtekstur: Strukturløs Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Raipas Formasjon: Kvenvik

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Malakitt Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Metabasalt Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Grønnskifer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Første gang anmeldt i 1899 (Trøften 1964). Mineraliseringen har utgående i Oterelva, 75 m.o.h., hvor det er rust i skrentene på begge sider av elva. I den middelskornede metabasalten er det i elveskrenten, særlig på SØ-siden, flere tynne, opptil 3 cm mektige årer av tilnærmet massiv magnetitt (prøve 01) og også kalkspatårer med magnetitt, litt svovelkis og spor av kobberkis og malakitt. Årene er relativt steiltstående, og har noe forskjellig retning. Det er også litt magnetitt-impregnasjon i metabasalten utenfor årene. Langs Oterelva løper en forkastning, og 5 m ovenfor mineraliseringen er en 1 m mektig postglacial breksje "klistret" oppover veggen på SØ-siden av elva. Iflg. anmelding (Trøften 1964) skal det være mineralisering også ved sjøen. Han som bor på stedet Oterelva opplyste at det var malm i veikanten rett nedenfor huset, før den ble dekket av fyllmasser til den nye E6 i ca. 1979. Han mente at også et vannborhull på eiendommen skal ha skjært "malm".

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Trøften, Per Fredrik , 1964
Registrering og plotting av ertsanmeldinger 1891 - 1958 Kvænangen Herred.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.516 C;70 sider
Abstrakt:
I 1961 ble det bestemt å iverksette regionale malmundersøkelser i kyststrøket Vest-Finnmark - Nord-Troms. Som ledd i dette program søker en å lokalisere de malmforekomster og mineraliserte soner som måtte finnes i distriktet og på denne måte få avgrenset områder for mer detaljerte undersøkelser. Listen omfatter 250 anmeldinger av i alt 1184 punkter.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TR0007.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Middk. gabbro med mt-årer.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 5546 - 004 Oterelva

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ag* Au#
TR0007.01 Fastfjell 776 17 -3 337 229 -.3 20.0
------------------
Prøvenr. Pt# Pd# Rh# As* Cd* Ba* Mo* Sb* Bi*
TR0007.01 -3.0 -3.0 -5.0 15 .8 9 1.00 -2 -2
------------------
Prøvenr. S% V* Cr* Mn* Fe% Th* U* W* Sr*
TR0007.01 2.40 393 213 294 27.62 -2.00 13.00 -2 4.0
------------------
Prøvenr. La* B*
TR0007.01 -1.00 -3


Faktaarket ble generert 18.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse