English version
???? DATABASEN
Registrering 0 - 000 FEIL
(Objekt Id: )
(Sist oppdatert: 16.02.2005)

Lokalisering
Fylke: Kommune: Mangler ()
Kart 1:50000: Rennebu (1520-1) Kart 1:250000: Røros
Koordinatsystem: UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84
Øst: 547240 m. Nord: 6969350 m.
Lengdegrad: 9.9294860 Breddegrad: 62.8515190
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1860 - 1862 Prøvedrift Selskap/Institusjon:St. Olaf jernverk
1976 - 1976 Geologi Selskap/Institusjon:O. Nilsen, UiO
1984 - 1984 Prøvetaking Selskap/Institusjon:F.O. Knudsen, UiO
1984 - 1986 Geologi Selskap/Institusjon:F.O. Knudsen, UiO
1997 - 1997 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU-Malmreg.

Mineralisering
Genese: Vulkeks Form: Linse
Hovedtekstur: Foliert Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 325 / 25 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Trondheimsdekkekomplekset
Tektonisk complex: Støren Nappe
Intrusivt komplex:
Gruppe: Støren Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Serisitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Plagioklas Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Granat Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Karbonat Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Turmalin Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Epidot Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Hematitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Covellin Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Bornitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Digenitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Kobberkis Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Malakitt Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Banded quartzite Sedimentær
Opprinnelig bergart :Kiselstein
Metamorf fase :Grønnskifer
Vertsbergart Phyllite Sedimentær
Opprinnelig bergart :Tuffitt
Metamorf fase :Grønnskifer
Sidebergart Greenstone Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :325 / 25 Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Den lille driften som har foregått ved Sliper er gjort i løpet av perioden 1854-62, mens St. Olafs jernverk ved Flåmoen var i drift. Det var dit malmen ble fraktet og smeltet. Sliper skjerp ligger på kollen Vardberget, 655 m.o.h. Det går traktorvei opp lia fra Kjønnan til ei hytte (Vardebu), hvorfra det er 250 m å gå NV-over. Skjerpet ligger i en 20 m mektig båndkvartsittsone som ligger i overgangen mellom Størengruppen og Hovingruppen. Lag av tuffitt med en mektighet på opptil noen få meter er innleiret i båndkvartsitten. Skjerpet er 10 m langt i N-S-retningen, 2 m bredt og 3-5 m dypt. Malmen ser ut til å ligge i den opprinnelige lagningen, som er foldet i mm- til dm-skala. I røde chertlinser er ertsmineralene dog helt uregelmessig fordelt, som årer. Tykkelsen av de malmførende chert- og tuffittlagene er 1-2 m. Malmen er langt mindre motstandsdyktig mot erosjon enn båndkvartsitten. Den er derfor dårligere blottet, og feltutstrekningen er vanskelig å fastslå. En svak mineralisering av magnetitt forekommer i båndkvartsitten ca. 30 m nord for skjerpet, noen meter høyere i lagrekken. Magnetitt-mineralisering er synlig minst 10-15 m sørover fra skjerpet. På den andre siden av Orkla, i bergene som ligger øst for gården Grøtte, opptrer det en tuffitt med magnetitt-oktaedre som ligner svært på den på Sliper. Det er grunn til å anta at denne tuffitten og mineraliseringen på dette stedet kan korreleres med tilsvarende på Sliper. Det opptrer to malmtyper: 1) Magnetittholdig hematittmalm og 2) grovkornig magnetittmalm. Type 1) er temmelig skifrig pga. innholdet av hematitt og sjiktsilikater. Hematittmalmen fra Sliper kan betegnes specularittskifer, skifer med relativt store hematittflak. Den minner om en mørk fyllitt, men har en mer metallisk glans. Magnetittoktaedre av opptil 3-4 mm størrelse opptrer hyppig i en grunnmasse av finkornig magnetitt og bladig hematitt. Type 2) er kjennetegnet ved en grynete tekstur i håndstykke, med magnetitt og kvarts som de mest synlige mineraler. Utseendet er nokså varierende, da malmen kan vise overganger til både tuffitt, chert og den hematittdominerte malmtypen. Den cherten som opptrer sammen med grovkornig magnetittmalm er som regel hvit og sterkt rekrystallisert. En bånding av lag med forskjellig sammensetning eksisterer som regel i håndstykke, men det er aldri mulig å følge slike lag over flere meter i felt. Mineraliseringen inneholder aksessorisk kobbermineralene covellin, bornitt, digenitt, kobberkis og malakitt.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Nilsen, Odd , 1978
Caledonian sulphide deposits and minor iron-formations from the southern Trondheim region, Norway.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.340;35-85 + k sider
Abstrakt:
Within the southern and central parts of the Trondheim region of the Norwegian Caledonides a great number of small, stratabound cupriferous pyrite deposits are confined to mafic metavolcanics of the Gula, Støren and Fundsjø Groups of the Lower Palaeozoic succession. The deposits occuring within, or in close contact with the metavolcanics are characterized by their association with minor manganiferous oxide/silicate iron-formations - better known as "vasskis" ore type - within the metamorphic low-grade areas. The iron-fprmations of the metamorphic higher grade terrains on the other hand, which are extensively developed within the Gula Group, are mostly of a pyrrhotitic sulphide/silicate type and sulphurization processes are thought to have played an important role during the metamorphism. The pyrite deposits occurring adjacent to the metavolcanics bear no relationship to the iron-formations. They are embedded in pelitic, often carbonaceous assemblages (Gula Group) or within tuffitic members of the volcanogene Støren Group, and they are thought to represent re-sedimented (reworked) deposits. The pyrite deposits display varying degree of metamorphic reconstitution and a tectonic control has apparently determined their disc- or ruler-shaped morphology.

Knudsen, Fred Ove , 1989
Størengruppens jernformasjoner i Rennebu, Sør-Trøndelag
;UiO Geologisk fellesråd;AVHANDLING

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Nilsen, O. & Rohr-Torp, E. 1976: Rapport fra malmgeologiske undersøkelser i Rennebu sommeren 1976. BV 3913.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
ST0360.01 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg/...Lager: Løkken
Kommentar: Fink. semimassiv hm-mt-min.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Faktaarket ble generert 19.04.2024

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse