og strukturer som er publisert i kart og vitenskaplige artikler.
|
|
Databasen (Genino) inneholder navn på geologiske enheter og strukturer som er publisert i kart og vitenskaplige artikler. |
|
| Database for geologiske enheter |
| Eiravarri-interstadialen |
| Enhetskategori : Klimastratigrafisk enhet |
| Enhetens navn |
| Navn : | Eiravarri- | Enhetstype : | interstadialen | Status : | Uformell |
| |
|
| Gjeldende skrivemåte |
| Norsk : | Eiravarri-interstadialen |
| Engelsk : | Eiravarri interstadial |
| Første bruk av enhetsnavnet. |
| Olsen, Lars; Hamborg, Martin 1983: Morenestratigrafi og isbevegelser fra Weichsel, sørvestre Finnmarksvidda, Nord-Norge.,NGU 378, 93-113 |
| Stedsnavnledd felles med andre enheter |
| Enhet | Norsk skrivemåte | Engelsk skrivemåte | Status |
| Eiravarri-Se feltet Reg kommentar | Eiravarri-Se feltet Reg kommentar | Eiravarri- See field Reg comments | Uformel |
| Geografisk beliggenhet |
| Område/Land : | Norges fastland |
| 1 : 250000 kartblad : | Nordreisa |
| 1 : 50000 kartblad : | Kautokeino (1833-2) |
| Lokaliteter |
| Typelokalitet : | Vuol'gamasjohka lokaliteten, flere snitt langs elva. ; Kommune : Kautokeino (2011) ; Fylke : Finnmark (20) |
| Punktmarkering : | UTM-Zone 34 - EUREF89/WGS84........... X-koord: 595282 m..... Y-koord: 7666101 m. |
| Grader min.sek. Ø : 23 23 33 .....Grader min.sek. N : 69 5 18 ....Nøyaktighet : 200 m. |
| Referansesnitt : | Vuoddasjavri grustak, nedl. ; Kommune : Kautokeino (2011) ; Fylke : Finnmark (20) |
| Beskrivelse |
| Beskrivelse : | Eiravarri-interstadialen er representert med Eiravarri-sanden og pollen fra toppen av denne formasjonen og bunnen av overliggende formasjon, Vuoddsjavrimorenen. Pollen-signalet tyder på en sub-arktisk tundravegetasjon. I 8 seksjoner langs elva Vuolgamasjohka er alle kjente hovedenheter i Weichsel-stratigrafien for Finnmarksvidda representert; nederst Mieronmorenen, så Sand J=Vuolgamasjohka Termomer, Siltig sand, Gardejohka Till, Sand E=Eiravarri Interstadial, Vuoddasjavri Till, Sand C1=Sargejohka Interstadial, Kautokeino Till. Over Gardejohkamorenen er det en tykk lagpakke med grusig sand og sand. Sanden er akkumulert i nivå med de høyeste glasifluviale terrassene fra den siste deglasiasjonen langs elvedalen N for Kautokeino. Den er tolket til å være glasifluvial outwash fra tilbaketrekningen av Gardejohkamorene-breen, og representerer begynnelsen på Eiravarri Interstadial. Grunnvannsnivået har trolig vært under alle TL-daterte nivå i Eiravarri Sanden under de isfrie periodene. |
| Alder |
| Eon/æra : | Kvartær | Tid : | 70.000-100.000 BP, Tidlig-Weichsel |
| Hva slags alder : | Avsetning | Utfyllende oppl.: | 87.000 år BP (N=4 dat.) |
| Dateringsmetode : | TL (Termoluminescens) |
| Kommentar : | Litteraturreferanse om dateringen: FORFATTER: Olsen, L.; ÅR: 1988; TITTEL: Stadials and interstadials during the Weichsel glaciation on Finnmarksvidda, northern Norway.; KILDE: Boreas 17, 517-539. |
| Relasjon |
| Type relasjon : | Hva slags relasjon/Eventuell reg.kommentar | Navn på enhet |
| Naboforhold : | Overliggende enhet av samme rang | Vuoddasjavri-stadialen |
| Naboforhold : | Underliggende enhet av samme rang | Gardejohka-stadialen |
| Bidragsyter |
| Dato : | 03.02.2006 | Navn : | Lars Olsen |
| Kontaktadresse : | Norges geologiske undersøkelse, 7491, Trondheim, NGU Trondheim |
| Annen litteratur der Eiravarri-interstadialen er omtalt |
| Lebesbye, Erlend H.T. 1985: Børselv. Beskrivelse til kvartærgeologisk kart 2035 I - M 1:50 000 (med fargetrykt kart).,Skrifter 66, 26 |
| Olsen, L. 1988: Stadials and interstadials during the Weichsel glaciation on Finnmarksvidda, northern Norway, Boreas (17), 517-539 |
| Lebesbye, Erland H.T. 1989: Viek'sa. Kvartærgeologisk kart 2135 IV - M 1 : 50 000. Beskrivelse.,Skrifter 91, 1 - 30 |
| Olsen, Lars 1998: Pleistocene paleosols in Norway: implications for past climate and glacial erosion, Catena 34, 75-103. |
| Denne utskriften ble generert 22.09.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende utskriften kan sendes til: Katia.Svendby@ngu.no eller til Lars.Olsen@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |