og strukturer som er publisert i kart og vitenskaplige artikler.
|
|
Databasen (Genino) inneholder navn på geologiske enheter og strukturer som er publisert i kart og vitenskaplige artikler. |
|
| Database for geologiske enheter |
| Slåggångruppen |
| Enhetskategori : Litostratigrafisk enhet |
| Enhetens navn |
| Navn : | Slåggån | Enhetstype : | gruppe | Status : | Formell |
| |
|
| Gjeldende skrivemåte |
| Norsk : | Slåggångruppen |
| Engelsk : | Slåggån Group |
| |
|||
| Andre, ikke foretrukne navn : | Slågångruppen |
| Kommentar til navn : | På de tidligere kart het stedsnavnet Slågån, men dette er nå endret til Slåggån. |
| Gjeldende definisjon og beskrivelse av enheten |
| Wolff, Fredrik Chr. 1979: Beskrivelse til de berggrunnsgeologiske kart Trondheim og Østersund 1:250 000 (med fargetrykt kart).,NGU; Skrifter 353, 1-76 + kar |
| Første bruk av enhetsnavnet. |
| Wolff, Fredrik Chr. 1967: Geology of the Meråker area as a key to the eastern part of the Trondheim region.,NGU 245, 123-146 + |
| Geografisk beliggenhet |
| Område/Land : | Norges fastland |
| 1 : 250000 kartblad : | Trondheim; Østersund |
| 1 : 50000 kartblad : | Feren (1722-2); Vuku (1722-1); Essandsjøen (1721-2); Bellingen (1822-3) |
| Lokaliteter |
| Stedsnavn på kart : | Slåggån, myrområde 10 km Ø for Sulåmo ; Kommune : Meråker (1711) ; Fylke : Nord-Trøndelag (17) |
| Regionalgeologisk plassering |
| Geologisk region : | Midt-Norge sør | Avgrensning : | Trondheimsfeltet og underliggende dekker/vinduer inkludert Grong - Oldenkulminasjonen. Grense i sørøst og sørvest som definert for SN henholdsvis VN, i nordvest langs linjen Tingvoll - Orkanger - Trondheimsfjorden - Beitstad - Grong. |
| Tektonisk hovedinnd.: | Øvre dekkeserie | ||
| Tektonisk enhet : | Meråkerdekket |
| Beskrivelse |
| Litologisk kode : | Kaledonsk, overflatebergart |
| Metamorfose : | kaledonsk, regional, lavgrad | Tykkelse : | noen 100 m |
| Hovedlitologi : | grå og svart fyllitt, grå leirskifer, metasandstein |
| Beskrivelse : | Tolkes vanligvis som øverst enhet i Meråkerdekket, liggende i en synform som strekker seg fra Innsvatn i Verdal til sørligst i Stordalen i Meråker. Består av kalkholdige siltsteiner og grafittførende fyllitter. Hardenby (1980) GFF 102, har en annen oppfatning av lagfølgen der han mener at hans Liafjellgruppe øst for Slåggångruppen er øverste enhet. |
| Alder |
| Eon/æra : | Paleozoikum | Tid : | Silur |
| Hva slags alder : | Avsetning |
| Relasjon |
| Type relasjon : | Hva slags relasjon/Eventuell reg.kommentar | Navn på enhet |
| Naboforhold : | Overliggende enhet av samme rang | Liafjellgruppe |
| Naboforhold : | Underliggende enhet av samme rang | Kjølhauggruppe |
| Korrelasjon : | Korrelerende enhet | Horggruppe |
| Litteraturref. : | Wolff, Fredrik Chr. 1973: Meråker og Færen. Beskrivelse til de berggrunnsgeologiske kart 1721 I og 1722 II 1:50 000,NGU; Skrifter 295; 5, 1-42 + ka |
| Bidragsyter |
| Opplysninger : | Er underinndelt i Heggeliformasjonen og Nordelvformasjonen |
| Annen litteratur der Slåggångruppen er omtalt |
| Wolff, F. C. m.fl. 1972: 1:50 000, Berggrunnskart Meråker 1721 1 |
| Wolff, F. C. m.fl. 1973: 1:50 000, Berggrunnskart Færen 1722 2 |
| Wolff, F. C 1976: 1:250 000, Berggrunnskart Trondheim |
| Wolff, F. C 1977: 1:250 000, Berggrunnskart Østersund |
| Denne utskriften ble generert 04.12.2025 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende utskriften kan sendes til: Katia.Svendby@ngu.no eller til Lars.Olsen@ngu.no |
| Copyright © 2025 Norges geologiske undersøkelse |