Databasen (Genino) inneholder navn på geologiske enheter
og strukturer som er publisert i kart og vitenskaplige artikler.
Database for geologiske enheter

Remslikleppdekket
Enhetskategori : Tektonostratigrafisk enhet

Enhetens navn
Navn : Remsliklepp Enhetstype : dekke Status : Uformell

Gjeldende skrivemåte
Norsk : Remslikleppdekket
Engelsk : Remslikleppen nappe

Andre, ikke foretrukne navn : Remskleppdekkekomplekset, Remskleppdekket, Remsliklepp nappe

Gjeldende definisjon og beskrivelse av enheten
Wolff, Fredrik Chr. 1979: Beskrivelse til de berggrunnsgeologiske kart Trondheim og Østersund 1:250 000 (med fargetrykt kart).,NGU; Skrifter 353, 1-76 + kar

Første bruk av enhetsnavnet.
Bakke, Inge 1978: Stugusjø. Beskrivelse til det berggrunnsgeologiske kart 1720 I - 1:50 000 (med fargetrykt kart).,NGU; Skrifter 339; 22, 1-19 + ka

Stedsnavnledd felles med andre enheter
Enhet Norsk skrivemåte Engelsk skrivemåte Status
Remslikleppdekkekompleks Remslikleppdekkekomplekset Remslikleppen Nappe Complex Formel

Geografisk beliggenhet
Område/Land : Norges fastland
1 : 250000 kartblad : Røros & Sveg; Trondheim; Østersund
1 : 50000 kartblad : Essandsjøen (1721-2); Meråker (1721-1); Tydal (1721-3); Flornes (1721-4); Stugusjø (1720-1); Brekken (1720-2); Røros (1720-3); Ålen (1720-4)

Lokaliteter
Typelokalitet : Remslikleppen (tidligere Remskleppen) ved Esandsjøen ; Kommune : Tydal (1665) ; Fylke : Sør-Trøndelag (16)

Regionalgeologisk plassering
Geologisk region : Midt-Norge sør Avgrensning : Trondheimsfeltet og underliggende dekker/vinduer inkludert Grong - Oldenkulminasjonen. Grense i sørøst og sørvest som definert for SN henholdsvis VN, i nordvest langs linjen Tingvoll - Orkanger - Trondheimsfjorden - Beitstad - Grong.
Tektonisk hovedinnd.: (Ukjent kode)

Beskrivelse
Hovedlitologi : Undre Remskleppdekket, Øvre Remskleppdekket
Beskrivelse : Består hovedsaklig av meta-arkoser og metasandsteiner deformert til hellekskifre, blastomylonitter og øyegneiser. Enkelte lag av dolomittmarmor forekommer. På berggrunnskart Brekken 1720 II (Rui, 1981) deles enheten inn i Øvre og Undre Remskleppdekket. Det undre dekket består i hovedsak av meta-arkose og kvartsitt, stedvis også med konglomerat i bunnen, og det tilhører Hedmarksgruppen i undre dekkeserie. I det Øvre Remskleppdekket er det øyegneis som er den vanligste bergarten. På 1:250 000-kartblad Røros & Sveg (Nilsen & Wolff, 1989) er Øvre Remskleppdekket (Rui, 1981) inndelt i Dalvolsjødekket og Hummelfjellsdekket og gitt navnet Remskleppdekkekomplekset, og det tilhører midtre dekkeserie. Det omfatter øyegneisen og alle bergartene mellom den og det overliggende Esandsjødekket som regnes til øvre dekkeserie. Undre Remskleppdekket med meta-arkose og kvartsitt er lagt til Rødekket som er en del av undre dekkeserie. Stedsnavnet er på kartet endret fra Remskleppen til Remslikleppen.

Alder
Eon/æra : Paleozoikum Tid : senproterozoikum - kaledon*
Hva slags alder : Avsetning Utfyllende oppl.: *dekkedannelse

Relasjon
Type relasjon : Hva slags relasjon/Eventuell reg.kommentar Navn på enhet
Naboforhold : Overliggende enhet av samme rang Esandsjødekke
Korrelasjon : Korrelerende enhet Leksdalsdekke
Litteraturref. : Wolff, Fredrik Chr. 1979: Beskrivelse til de berggrunnsgeologiske kart Trondheim og Østersund 1:250 000 (med fargetrykt kart).,NGU; Skrifter 353, 1-76 + kar
Korrelasjon : Korrelerende enhet Särvdekke
Korrelasjon : Korrelerende enhet Offerdalsdekke

Annen litteratur der Remslikleppdekket er omtalt
Wolff, F. C 1976: 1:250 000, Berggrunnskart Trondheim

Wolff, F. C 1977: 1:250 000, Berggrunnskart Østersund

Bakke, I. 1977: 1:50 000, Berggrunnskart Stugusjø 1720 1

Siedlecka, A.; Nystuen, J. P. 1987: 1:250 000, Berggrunnskart Lillehammer

Nilsen, O.; Wolff, F. C. 1989:, NGU, Berggrunnskart M 1: 250 000

Reite, Arne J. 1997: Istidsspor i Røros kommune. Veiledning til kvartærgeologisk kart (løsmassekart) i målestokk 1:100 000,Gråsteinen 2, 28


Denne utskriften ble generert 22.12.2024
Spørsmål eller kommentarer vedrørende utskriften kan sendes til:
Katia.Svendby@ngu.no
eller til
Lars.Olsen@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse