Norsk versjon
	THE NATURAL STONE DATABASE
	Deposit Area 1653 - 613
	(Last updated 15.apr.2021)

Importance

Public:

(No data)

Economical:

Not classified/evaluated

Historical:

Yes , (Confirmed 15.apr.2021 by Tom Heldal)

Products

Commercial Name

Product description

	Øye klorittskifer	Classification :Massive blocks	Colour :Green
		Play of colours :	Uniformity :
		Lithology :Greenschist	Grain size :

Mineralogy:

		Amphibole	Major mineral (>10%)
		Biotite	Major mineral (>10%)
		Dolomite	Major mineral (>10%)
		Chlorite	Major mineral (>10%)
		Plagioclase	Subordinate mineral (1-10%)
		Quartz	Subordinate mineral (1-10%)
		Talc	Subordinate mineral (1-10%)
		Calcite	Subordinate mineral (1-10%)
		Titanite	Accessory mineral (<1%)
		Pyrite	Accessory mineral (<1%)

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1050 - 1200	Regular production	Uttak til Nidarosdomen og andre bygninger
	1885 - 1892	Regular production	Company/Institution :Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider
			Restaureringsdrift i korte perioder
	1950 - 1960	Regular production	Company/Institution :Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider
			Svært begrenset restaureringsdrift

Deposit rock

	Lithology:		Weathering colour:
	Era:		Period:
	Dating:		Method:
	Genesis:		Form:
	Main texture:

Main grain size:

Main alteration:

	Strike/Dip:		Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Period:

	Province:
	Geotec.unit:
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

Group:

Formation:

Information(s) in free text format

Description

Forekomsten består av ett til flere lag av "myk" grønnskifer (klorittskifer), som ligger imellom hardere grønnstein. Trolig er det produktive laget en skjærsone der hardere grønnstein er blitt fyllonitisert og kloritisert. Langs bergveggen finner vi flere brudd over en distanse på 200 meter. De største bruddene finner vi i den østlige delen. Dette er vesentlig brudd fra middelalderen (1050-1300). Mot vest ser vi flere små brudd fra restaureringsperioden. Det finnes flere steder med intakte spor etter brytning fra middelalderen. Det ble hugget kanaler rundt blokkemner, før blokkene ble løsnet ved kiling langs kløven i bunn. Det finnes også slylindriske fordypninger i bruddveggen, trolig et resultat av bakstehellebrytning. Nedenfor vegen er det store deponier av skrotstein fra middelalderen. I disse er det blant annet funnet fragmenter av baksteheller i tillegg til spor etter renhugging av blokker.

Examples

Bruk er registrert fra middelalderen i følgende bygninger: Nidarosdomen Vår frues kirke, Trondheim Erkebispegården, Trondheim Lade kirke Byneset kirke Værnes kirke Olavskirken (ruin) Trondheim Gamle Melhus kirke (gjenbrukt i nyere kirke) Reinskloster (ruin)

Historical significance

Steinbruddene ved Øye og deponiene nedenfor er automatisk fredet som før-reformatorisk kulturminner. Steinbruddene viser godt bevarte spor fra middelalderbrytning. En del av disse sporene er dekket til etter arkeologisk utgraving i 2006-7.

Location

Bruddene befinner seg langs bergvegg like ovenfor grusveg opp til Klungen. Deler av bruddene kan være rasfarlig.

Photo(s) from the Deposit area:

Photo no. 1 showing Uttak fra middelalder" Photo no. 2 showing Bruddvegg" Photo no. 3 showing Blokkuttak"

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Storemyr, Per; Lundberg, Nina; Østerås, Bodil; Heldal, Tom , 2010

	Arkeologien til Nidarosdomens middelaldersteinbrudd

;Nidaros Domkrikes Restaureringsarbeiders forlag;ARTIKKEL;184-213 pages

Heldal, Tom; Storemyr, Per , 1997

	Geologisk undersøkelse og arkeologisk registrering av de middelalderske bruddene ved Øye, Klungen og Huseby i Sør-trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.97.149;55 pages

Abstract:

Klorittskifer og kleberstein fra Øye, Klungen og Huseby like syd for Trondheim har vært benyttet som råstoff til Nidarosdomen både i middelalderen og under senere restaureringsarbeider. Flere av bruddene har stått nærmest urørt siden høymiddelalderen, og brytningsspor kan si oss mye om den tidens driftsmetoder. Brudd og tipper av ulike aldre er registrert og undersøkt. videre er det utført en geologisk kartlegging av berggrunnen rundt forekomstene, først og fremst siden Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider ønsker å vurdere forekomstene for fremtidig uttak. Tre tektonostratigrafiske enheter opptrer; en nedre grønnstein enhet, en mindre enhet av gabbro og kleberstein og en øvre grønnsteinsenhet Klorittskiferforekomstene opptrer i en fyllonittisk sone mellom de to sist- nevnte enhet, og klebersteinen umiddelbart under denne. Forekomster av klorittskifer er vanskelig tilgjengelig for ny drift og videre undersøkelser anbefales ikke. For kleberstein anbefales undersøkelser i det midterste av de gamle bruddområdene, ved Klungen gård. Et program for slike undersøkelser er skissert.

References not to be found in NGU's Reference Archive.:

Lundberg, N. 2007: Øye – en arkeologisk undersøkelse av et klorittskiferbrudd. Mastergradsoppgave i arkeologi, NTNU, Trondheim Storemyr, P. (2015) Nidarosdomens grunnfjell - I steinbryternes fotspor fra Det gamle Egypt til Europas nordligste katedral, NDR/NGU

---

The fact sheet was created on 19.05.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Geological Survey of Norway