|
|
English version | ||||
| NATURSTEINSDATABASEN | |||||
| Forekomstområde 1653 - 613 | |||||
| (Sist oppdatert 15.apr.2021) | |||||
Navn på forekomstområde : Øye |
| (Objekt Id : 1653,613,00,00) |
| Lokalisering |
| Fylke : | Sør-Trøndelag (16) | Kommune : | Melhus (1653) |
| Kart 1:50000: | Trondheim (1621-4) | Kart 1:250000: | Trondheim |
| Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 10.2373250 | Breddegrad: | 63.3217540 |
| EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene ER bekreftet) |
| X-koord: | 561980 m. | Y-koord: | 7022036 m. |
|
|
| Materialtype |
| Hovedtype: | Skifer og hellestein | Subtype: | Grønnskifer | |
| Murestein(Y/N): |
| Produksjon |
| Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
| Prod. metode: | Dagbrudd | Produksjon: | ||
| Prod. status: | Nedlagt | Tippvolum: |
| Betydning |
| Offentlig: | (Ingen data) |
| Økonomisk: | Ikke vurdert |
| Historisk: | Ja , (Stadfestet 15.apr.2021 av Tom Heldal) |
Produkt |
| Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
| Øye klorittskifer | Klassifikasjon : blokker | Farge :Grønn | |
| Fargespill : | Homogenitet : | ||
| Litologi :Grønnskifer | Kornstørrelse : |
Mineralogi: |
| Amfibol | Hovedmineral (>10%) | ||
| Biotitt | Hovedmineral (>10%) | ||
| Dolomitt | Hovedmineral (>10%) | ||
| Kloritt | Hovedmineral (>10%) | ||
| Plagioklas | Underordnet mineral (1-10%) | ||
| Kvarts | Underordnet mineral (1-10%) | ||
| Talk | Underordnet mineral (1-10%) | ||
| Kalkspat | Underordnet mineral (1-10%) | ||
| Titanitt | Aksessorisk mineral (<1%) | ||
| Svovelkis | Aksessorisk mineral (<1%) |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1050 - 1200 | Regulær drift | Uttak til Nidarosdomen og andre bygninger | |
| 1885 - 1892 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider | |
| Restaureringsdrift i korte perioder | |||
| 1950 - 1960 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider | |
| Svært begrenset restaureringsdrift |
Forekomstbergart |
| Litologi: | Forvitringsfarge: | |||
| Æra: | Periode: | |||
| Datering: | Metode: | |||
| Genese: | Form: | |||
| Hovedtextur: |
| Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Periode: |
| Provins: | ||
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| Forekomsten består av ett til flere lag av "myk" grønnskifer (klorittskifer), som ligger imellom hardere grønnstein. Trolig er det produktive laget en skjærsone der hardere grønnstein er blitt fyllonitisert og kloritisert. Langs bergveggen finner vi flere brudd over en distanse på 200 meter. De største bruddene finner vi i den østlige delen. Dette er vesentlig brudd fra middelalderen (1050-1300). Mot vest ser vi flere små brudd fra restaureringsperioden. Det finnes flere steder med intakte spor etter brytning fra middelalderen. Det ble hugget kanaler rundt blokkemner, før blokkene ble løsnet ved kiling langs kløven i bunn. Det finnes også slylindriske fordypninger i bruddveggen, trolig et resultat av bakstehellebrytning. Nedenfor vegen er det store deponier av skrotstein fra middelalderen. I disse er det blant annet funnet fragmenter av baksteheller i tillegg til spor etter renhugging av blokker. |
| Brukseksempler |
| Bruk er registrert fra middelalderen i følgende bygninger: Nidarosdomen Vår frues kirke, Trondheim Erkebispegården, Trondheim Lade kirke Byneset kirke Værnes kirke Olavskirken (ruin) Trondheim Gamle Melhus kirke (gjenbrukt i nyere kirke) Reinskloster (ruin) |
| Historisk betydning |
| Steinbruddene ved Øye og deponiene nedenfor er automatisk fredet som før-reformatorisk kulturminner. Steinbruddene viser godt bevarte spor fra middelalderbrytning. En del av disse sporene er dekket til etter arkeologisk utgraving i 2006-7. |
| Beliggenhet |
| Bruddene befinner seg langs bergvegg like ovenfor grusveg opp til Klungen. Deler av bruddene kan være rasfarlig. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Storemyr, Per; Lundberg, Nina; Østerås, Bodil; Heldal, Tom , 2010 |
| Arkeologien til Nidarosdomens middelaldersteinbrudd |
| ;Nidaros Domkrikes Restaureringsarbeiders forlag;ARTIKKEL;184-213 sider |
| Heldal, Tom; Storemyr, Per , 1997 |
| Geologisk undersøkelse og arkeologisk registrering av de middelalderske bruddene ved Øye, Klungen og Huseby i Sør-trøndelag |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.97.149;55 sider |
| Abstrakt: | |
| Klorittskifer og kleberstein fra Øye, Klungen og Huseby like syd for Trondheim har vært benyttet som råstoff til Nidarosdomen både i middelalderen og under senere restaureringsarbeider. Flere av bruddene har stått nærmest urørt siden høymiddelalderen, og brytningsspor kan si oss mye om den tidens driftsmetoder. Brudd og tipper av ulike aldre er registrert og undersøkt. videre er det utført en geologisk kartlegging av berggrunnen rundt forekomstene, først og fremst siden Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider ønsker å vurdere forekomstene for fremtidig uttak. Tre tektonostratigrafiske enheter opptrer; en nedre grønnstein enhet, en mindre enhet av gabbro og kleberstein og en øvre grønnsteinsenhet Klorittskiferforekomstene opptrer i en fyllonittisk sone mellom de to sist- nevnte enhet, og klebersteinen umiddelbart under denne. Forekomster av klorittskifer er vanskelig tilgjengelig for ny drift og videre undersøkelser anbefales ikke. For kleberstein anbefales undersøkelser i det midterste av de gamle bruddområdene, ved Klungen gård. Et program for slike undersøkelser er skissert. |
| Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
| Lundberg, N. 2007: Øye – en arkeologisk undersøkelse av et klorittskiferbrudd. Mastergradsoppgave i arkeologi, NTNU, Trondheim Storemyr, P. (2015) Nidarosdomens grunnfjell - I steinbryternes fotspor fra Det gamle Egypt til Europas nordligste katedral, NDR/NGU |
| Faktaarket ble generert 19.05.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |