Fact Sheet for Deposit Area 1736

					Norsk versjon
	THE NATURAL STONE DATABASE
	Deposit Area 1736 - 612
	(Last updated 22.mar.2023)

Name of Deposit Area : Grana

(Object Id : 1736,612,00,00)

Location

County :

Nord-Trøndelag (17)

Municipality :

Snåsa (1736)

Map 1:50000:

Snåsa (1823-3)

Map 1:250000:

Grong

Marking point:

Longitude:

12.3289030

Latitude:

64.2355570

EU89-UTM Zone 33

(Coordinates IS confirmed)

X-coord:

370481 m.

Y-coord:

7125982 m.

Commodity

	Main Type:	Marble and limestone	Sub Type:	Limestone
			Brickstone(Y/N):

Production

Activity:	Stone quarrying	Reserves:
Prod. method:	Open pit mining	Production:
Prod. status:	Disused, closed	Volume of dump:

Importance

Public: (No data)

Economical: Not classified/evaluated

Deposit rock

Lithology: Weathering colour:

Era: Period:

Dating: Method:

Genesis: Form:

Main texture:

Main grain size: Main alteration:

Strike/Dip: Direction:

Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era: Period:

Province:

Geotec.unit:

Tectonic complex:

Igneous complex:

Group: Formation:

Information(s) in free text format

Free text

Rett på nordsiden av Grana bru ligger et gammelt marmorbrudd 12-15 m fra elva Grana. Marmoren faller svakt mot nordvest, og er en mørk, mønstret blågrå marmor med blåsorte ujevne bånd. Gvein (1964) sier i sin rapport fra en befaring at driften vurderes gjenopptatt, men at den er gjennomsatt av enkelte store sprekker som vil redusere en mulig blokkstørrelse. Beliggenheten mellom elva, veien og et overdekke av landbruksjord gjør den mindre aktuell for gjenopptakelse. I likhet med Sandnesvegen har også Grana en magnesiumrik komponent. Og i tillegg til kalkspat og dolomitt, finnes også kvarts og andre meget finkornete silikatmineraler og noe pyritt. Det karbonatbundne jern-mangan-innholdet i prøven er større enn 800 ppm (Raaness & Korneliussen, 2022).

Photo(s) from the Deposit area:

Photo no. 1 showing Håndstykke. Kalkstein med silikat-rike slirer (leirebiter)"

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Gvein, Øyvind; Welde, H. , 1964

Geologisk undersøkelse av skifer i Nord-Trøndelag fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.583;56 pages

Abstract:

Oppdraget er gitt av Kontoret for områdeplanlegging i Nord-Trøndelag. Under arbeidet er befart brudd i drift eller brudd som har vært drevet, og felt som kan tenkes å føre brukbar skifer. Skiferområdene rapporteres kommunevis (Stjørdal, Meråker, Verdal, Snåsa). Stjørdal: Den vanligste skifer i området er fyllittskifer. Skal man gjøre en prioritering av skiferfeltene i Stjørdal, synes området mellom Kvålsås og Damtjern å komme i første rekke. Av de gamle brudd er det ingen som i utpreget grad ligger an for gjenopptagelse av driften. Meråker: Tre forekomster ble undersøkt. Det anbefales videre undersøkelser rundt Torsbjørka skiferforekomst. De øvrige befarte forekomster er sannsynlig- vis økonomisk uinteressante. Verdal: Av interessante forekomster i denne kommunen kan nevnes Billingselven og Våttåhaugen. Disse bør underkastes nøyere undersøkelser. Området mellom Leksdalsvann og Hatlingvann ble ikke befart, og dette må gjøres ved en seinere anledning. Snåsa: Interessante forekomster her er Mediås, Haugdal og Kvernangsgrunn. Videre undersøkelser som røsking og forsiktig prøvedrift kan trygt anbefales i disse forekomstene.

Raaness, A. ; Korneliussen, A. , 2022

Karbonater i Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2022.001;105 s. pages

Abstract:

Kalkstein og kalkspatmarmor utgjør en stor del av industrimineralproduksjonen i Norge, 7 av de 24 forekomstene som er i drift ligger i Trøndelag. Kalksteinene og kalkspatmarmoren varierer stort i kvalitet og egenskaper, og har derfor et stort spenn av eksisterende og mulige bruksområder. Som en del av Trøndelagsprogrammet, som NGU Har gjennomført i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, har det blitt gjort en systematisk prøvetaking og dokumentasjon av karbonatbergater i hele Trøndelag. Rapporten sammenstiller både ny og gammel informasjon. Et viktig kriterium i vurderingen av karbonatmineraler i denne rapporten er innholdet av jern og mangan som er bundet i krystallgitteret på karbonatmineralene i bergarten. Disse elementene kan påvirke hvitheten i sluttproduktet når alle andre urenheter i bergarten er fjernet. Foruten de forekomstene som alt er i drift synes de mest interessante, fra et lavt karbonatbundet jern-mangan-perspektiv, å være Baustad (Indre Fosen), Kalkmo (Røyrvik), Grønnlituva (Nærøysund) og Grønningen og Grønningselva (Levanger). For andre bruksformål og lokale behov for kalk, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser av Fratlen (Holtålen) og muligens også Hølonda (Melhus).

	Lithology:		Weathering colour:
	Era:		Period:
	Dating:		Method:
	Genesis:		Form:
	Main texture:

	Province:
	Geotec.unit:
	Tectonic complex:
	Igneous complex: