English version
NATURSTEINSDATABASEN
Forekomstområde 1736 - 612
(Sist oppdatert 22.mar.2023)

Navn på forekomstområde : Grana
(Objekt Id : 1736,612,00,00)

Lokalisering
Fylke : Nord-Trøndelag (17) Kommune : Snåsa (1736)
Kart 1:50000: Snåsa (1823-3) Kart 1:250000: Grong
Markeringspunkt: Lengdegrad: 12.3289030 Breddegrad: 64.2355570
EU89-UTM Zone 33 (Koordinatene ER bekreftet)
X-koord: 370481 m. Y-koord: 7125982 m.

Materialtype
Hovedtype: Marmor og kalkstein Subtype: Kalk
Murestein(Y/N):
Produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Prod. metode: Dagbrudd Produksjon:
Prod. status: Nedlagt Tippvolum:

Betydning
Offentlig: (Ingen data)
Økonomisk: Ikke vurdert

Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Æra: Periode:
Datering: Metode:
Genese: Form:
Hovedtextur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Rett på nordsiden av Grana bru ligger et gammelt marmorbrudd 12-15 m fra elva Grana. Marmoren faller svakt mot nordvest, og er en mørk, mønstret blågrå marmor med blåsorte ujevne bånd. Gvein (1964) sier i sin rapport fra en befaring at driften vurderes gjenopptatt, men at den er gjennomsatt av enkelte store sprekker som vil redusere en mulig blokkstørrelse. Beliggenheten mellom elva, veien og et overdekke av landbruksjord gjør den mindre aktuell for gjenopptakelse. I likhet med Sandnesvegen har også Grana en magnesiumrik komponent. Og i tillegg til kalkspat og dolomitt, finnes også kvarts og andre meget finkornete silikatmineraler og noe pyritt. Det karbonatbundne jern-mangan-innholdet i prøven er større enn 800 ppm (Raaness & Korneliussen, 2022).

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Håndstykke. Kalkstein med silikat-rike slirer (leirebiter)"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Gvein, Øyvind; Welde, H. , 1964
Geologisk undersøkelse av skifer i Nord-Trøndelag fylke.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.583;56 sider
Abstrakt:
Oppdraget er gitt av Kontoret for områdeplanlegging i Nord-Trøndelag. Under arbeidet er befart brudd i drift eller brudd som har vært drevet, og felt som kan tenkes å føre brukbar skifer. Skiferområdene rapporteres kommunevis (Stjørdal, Meråker, Verdal, Snåsa). Stjørdal: Den vanligste skifer i området er fyllittskifer. Skal man gjøre en prioritering av skiferfeltene i Stjørdal, synes området mellom Kvålsås og Damtjern å komme i første rekke. Av de gamle brudd er det ingen som i utpreget grad ligger an for gjenopptagelse av driften. Meråker: Tre forekomster ble undersøkt. Det anbefales videre undersøkelser rundt Torsbjørka skiferforekomst. De øvrige befarte forekomster er sannsynlig- vis økonomisk uinteressante. Verdal: Av interessante forekomster i denne kommunen kan nevnes Billingselven og Våttåhaugen. Disse bør underkastes nøyere undersøkelser. Området mellom Leksdalsvann og Hatlingvann ble ikke befart, og dette må gjøres ved en seinere anledning. Snåsa: Interessante forekomster her er Mediås, Haugdal og Kvernangsgrunn. Videre undersøkelser som røsking og forsiktig prøvedrift kan trygt anbefales i disse forekomstene.

Raaness, A. ; Korneliussen, A. , 2022
Karbonater i Trøndelag
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2022.001;105 s. sider
Abstrakt:
Kalkstein og kalkspatmarmor utgjør en stor del av industrimineralproduksjonen i Norge, 7 av de 24 forekomstene som er i drift ligger i Trøndelag. Kalksteinene og kalkspatmarmoren varierer stort i kvalitet og egenskaper, og har derfor et stort spenn av eksisterende og mulige bruksområder. Som en del av Trøndelagsprogrammet, som NGU Har gjennomført i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, har det blitt gjort en systematisk prøvetaking og dokumentasjon av karbonatbergater i hele Trøndelag. Rapporten sammenstiller både ny og gammel informasjon. Et viktig kriterium i vurderingen av karbonatmineraler i denne rapporten er innholdet av jern og mangan som er bundet i krystallgitteret på karbonatmineralene i bergarten. Disse elementene kan påvirke hvitheten i sluttproduktet når alle andre urenheter i bergarten er fjernet. Foruten de forekomstene som alt er i drift synes de mest interessante, fra et lavt karbonatbundet jern-mangan-perspektiv, å være Baustad (Indre Fosen), Kalkmo (Røyrvik), Grønnlituva (Nærøysund) og Grønningen og Grønningselva (Levanger). For andre bruksformål og lokale behov for kalk, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser av Fratlen (Holtålen) og muligens også Hølonda (Melhus).


Faktaarket ble generert 19.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse