English version
MALMDATABASEN
Forekomstområde 1644 - 019
(Sist oppdatert 25.aug.2019)

Navn på forekomstområde : Åsmyran
(Objekt Id : 1644,019,00,00)

Lokalisering
Fylke : Sør-Trøndelag (16) Kommune : Holtålen (1644)
Kart 1:50000: Haltdalen (1620-1) Kart 1:250000: Røros
Markeringspunkt: Lengdegrad: 11.1591040 Breddegrad: 62.8645250
EU89-UTM Zone 32 (Koordinatene ER bekreftet)
X-koord: 609855 m. Y-koord: 6972337 m.

Materialtype
Hovedtype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Subtype: Sulfider
Element(er): Kis
Produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Prod. metode: Produksjon:
Prod. status: Tippvolum: 12 m3

Betydning
Offentlig: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Økonomisk: Lite viktig

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1997 - 1997 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Datering: Metode:
Genese: Vulkeks Form:
Hovedtextur: Båndet Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Trondheimsdekkekomplekset
Tektonisk complex: Gula Nappe
Intrusivt komplex:
Gruppe: Gula Formasjon: Åsli

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Granat Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Glimmerskifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Sidebergart Foliasjon Strøk/Fall :207 / 55 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer
Sidebergart Minerallineasjon Retn./Stupn. :262 / 55 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Forekomsten ligger i tett granskog sør for en bekk og en større myr i et område med få blotninger. Den består av en vannfyllt synk med vegger 2 x 6 m. I følge bonden på den nærmeste gården skal driften være gammel, omkring år 1700. Det står igjen en liten, svært rusten sulfidsone i NV-veggen, og denne er også blottet i bekken 6 m lengre NØ. Blokker på tippen er svært forvitret, men prøver semi-massiv, dels båndet magnetkis med spor av kobberkis i en amfibolrik matriks ble prøvetatt. Sidebergarten består av glimmerskifer med foliasjon 207¿/55¿.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Åsmyran skjerp"

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
ST0210.01 Tipprøve
Prøvetaker :Sandstad, J.S./...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :2
Kommentar :po, finkornet, semi-massiv, amfibol-matriks.
Antall registrerte elementanalyser = 1
ST0210.02 Tipprøve
Prøvetaker :Sandstad, J.S./...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :2
Kommentar :po, semi-massiv/diss. i finkornet amfibol-granat matriks.
Antall registrerte elementanalyser = 1
ST0210.03 Tipprøve
Prøvetaker :Sandstad, J.S./...Lager :Løkken/...Vekt(kg) :2
Kommentar :po, finkornet, massiv, spor av cpy (liten prøve).
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 1644 - 019 Åsmyran

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ag* Au#
ST0210.01 Tipprøve 1224 82 44 97 262 1.3 36.0
ST0210.02 Tipprøve 493 37 38 33 84 .7 14.0
ST0210.03 Tipprøve 2941 70 302 70 192 2.1 88.0
------------------
Prøvenr. Pt# Pd# As* Cd* Ba* Mo* Sb* Bi* S%
ST0210.01 6.0 16.0 -2 -.2 3 5.00 -3 -3 20.87
ST0210.02 13.0 9.0 -2 -.2 1 3.00 -3 -3 5.26
ST0210.03 26.0 36.0 -2 -.2 18 8.00 -3 6 15.93
------------------
Prøvenr. V* Cr* Mn* Fe% Th* U* W* Sr* La*
ST0210.01 111 12 682 39.39 3.00 -8.00 -2 13.0 3.00
ST0210.02 111 18 4592 13.38 5.00 -8.00 -2 50.0 29.00
ST0210.03 129 13 1581 29.01 4.00 -8.00 -2 26.0 9.00
------------------
Prøvenr. B*
ST0210.01 -3
ST0210.02 -3
ST0210.03 -3


Faktaarket ble generert 19.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse