English version | |||||
INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
Forekomstområde 237 - 301 | |||||
(Sist oppdatert 08.jul.2021) |
Navn på forekomstområde : Byrud |
(Objekt Id : 0237,301,00,00) |
Lokalisering |
Fylke : | Akershus (02) | Kommune : | Eidsvoll (0237) |
Kart 1:50000: | Nannestad (1915-3) | Kart 1:250000: | Hamar |
Markeringspunkt: | Lengdegrad: | 11.1946940 | Breddegrad: | 60.4239220 |
EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene ER bekreftet) |
X-koord: | 620830 m. | Y-koord: | 6700636 m. |
|
Materialtype |
Hovedtype: | Edelsteinmineraler | Subtype: | Smaragd |
Produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
Prod. metode: | Dagbrudd | Produksjon: | ||
Prod. status: | Nedlagt | Tippvolum: |
Betydning |
Offentlig: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Økonomisk: | Lite viktig , (Stadfestet 24.jan.2013 av Havard Gautneb) |
Mineralisering |
Æra: | Periode: | |||
Datering: | Metode: | |||
Genese: | Form: | |||
Hovedtextur: | Min. fordeling: |
Kornstørrelse: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Periode: |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Forekomsten ligger ned ved vannkanten i Mjøsa og sees som en seria med stoller som er drevet in på flattliggende sill av pegmatitt i alunskifer. I dag er gruva turist gruve derman kan gå å lete etter smaragder. Best tids punkt er rett etter tidlig på våren når vannstanden er lavest i Mjøsa. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Kvamsdal, Lars O. , 2009 |
Mineraler fra Byrud |
;Norske Amatørgeologers Sammenslutning (NAGS);ARTIKKEL;Stein; No.36 (2);32-33 sider |
Nordrum, Fred Steinar , 2006 |
The emerald deposit at Byrud, Eidsvold, South Norway |
;Norsk Bergverksmuseum;ARTIKKEL;Skrift; No.33;s.9-16 sider |
Abstrakt: | |
In Scandinavia, just one occurrence of emerald has been mined, located at the Byrud farm on the shore of Lake Mjøsa near Minnesund in Eidsvoll, about 70 km north of Oslo. The deposit was worked by an English company around 1900, and even today collectors are able to find good specimens. |
Faktaarket ble generert 18.05.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |