Norsk versjon | |||||
THE INDUSTRIAL MINERAL DATABASE | |||||
Deposit Area 1160 - 303 | |||||
(Last updated 27.apr.2007) |
Name of Deposit Area : Krakkanuten |
(Object Id : 1160,303,00,00) |
Location |
County : | Rogaland (11) | Municipality : | Vindafjord (1160) |
Map 1:50000: | Ølen (1214-3) | Map 1:250000: | Haugesund |
Marking point: | Longitude: | 5.6783250 | Latitude: | 59.5321270 |
EU89-UTM Zone 32 | (Coordinates IS confirmed) |
X-coord: | 312165 m. | Y-coord: | 6604002 m. |
|
Commodity |
Main Type: | Feldspar | Sub Type: | Pegmatitic feldspar |
Production |
Activity: | Test mining | Reserves: | ||
Prod. method: | Production: | |||
Prod. status: | Disused, closed | Volume of dump: |
Importance |
Public: | Little Importance (reg. 18.02.2015) |
Economical: | Minor interest , (Confirmed 08.mar.2001 by Havard Gautneb) |
Products |
Element/product | Crude ore grade or quality | |
PEGFEL | % |
Mineralization |
Era: | Period: | |||
Dating: | Method: | |||
Genesis: | Form: | |||
Main texture: | Min. distribution: |
Main grain size: |
Strike/Dip: | Direction: | |||
Plunge: |
Stratigraphic classification of host rock |
Era: | Period: |
Province: | ||
Geotec.unit: | ||
Tectonic complex: | ||
Igneous complex: |
Group: | Formation: |
Information(s) in free text format |
Free text |
Forekomsten ligger ca. 200 meter rett nord for Krakk gård, oppe i den bratte fjellsiden vest siden av Krakkanuten. Det har vært drevet på en ca. 10-15 meter bred, sonert pegmatitt i et dagbrudd som har vært ca. 80 meter langt. Bergarten er kvartsrik, og kvarts utgjør ca. 50% av pegmatitten. Kvartsen er grålig og tilsynetlatende ganske rein. K-feltspat og glimmer er ofte sammenvokst, og flere steder sees skeidehauger der k-feltspat er skilt ut som avgang. |
Bibliography: |
From NGU's Reference Archive: |
Sverdrup, Thor L. , 1960 |
Befaring av pegmatitten på Krakanuten, Suldal, Rogaland fylke. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5513;5 pages |
Abstract: | |
Pegmatitten ved Krakanuten ligger ca. 500 m NØ for gården Krakk i sterkt stigende og ulendt terreng. Lengderetningen er ca. N-S. Forekomsten kan følges ca. 400-500 m. Pegmatitten kan tydelig deles i en østlig og en vestlig sone med en "gangformig" sentral kvartsmasse. Denne kvartsen er sannsynligvis sekundært dannet. Den østlige del av forekomsten er mer finkornet, mer rotet og av dårligere kvalitet enn den vestlige delen. Den vestlige sonen, som kvantitetsmessig er den største, er meget homogen i hele partiet, selv om en viss tendens til finkornethet gjør seg gjeldende mot V-grensen. Pegmatittens mineralselskap er: mikroklin, kvarts, muskovitt, noe biotitt, og sannsynligvis plagioklas. Den omgivende gneis er sterkt glimmerførende med vekslende strøk. Langs kvartssonen på østsiden har det tidligere vært drevet noe feltspat tidligere. Feltspaten er fraktet på løpe- streng ned til veien. Det ligger idag ca. 40 tonn feltspat igjen ved bruddet. Å sette igang produksjon av feltspat på denne forekomsten vil ikke være tilrådelig. Dertil er kornstørrelsen for lite homogen og krystallene for små. Om forekomsten skal drives, må råproduktet oppredes ved flotasjon. Et grovt tonnasjeoverslag tilsier ca. 39 250 tonn pr. m avsenkning. For drivverdighet må en regne med minst 30 m avsenkning. Denne dybden kan kun undersøkes ved diamantboring. Prøver tatt i pegmatittens dårligste parti viser høye Fe2O3-innhold. |
Bjørlykke, Harald , 1951 |
Rapport fra befaring av Krakanuten feltspatbrudd i Rogaland |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6020;2 pages |
Abstract: | |
Formålet med befaringen var å få en oversikt over mulig utvinnbare mineraler i Krakanutforekomsten. Forekomsten har vært i drift senest i 1912 og ca. 20 tonn uskeidet feltspat er ennå tilgjengelig. Transporten foregikk den gang med taubane og hest. Feltspaten er mikroklin av god kvalitet, men mineralet utgjør kun en liten del av gangmassen, og det er tvilsomt om felt- spaten kan utvinnes med fortjeneste i dag. Pegmatitten er imidlertid rik på muskovitt av god kvalitet, og inneholder også små mengder utskeidbar beryll. Etterspørsel etter glimmer til finmaling og fyllstoff er økende, og en bør derfor ta ut et prøveparti som sendes til interesserte avtakere. Dersom glimmeret kan benyttes som mølleglimmer, vil også feltspat, kvarts og beryll kunne bli verdifulle biprodukter. |
The fact sheet was created on 20.01.2025 |
Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2025 Geological Survey of Norway |