(Last updated: 15.05.2019)
|
|
Norsk versjon | ||||
| THE ORE DATABASE | |||||
| Occurence 5546 - 014 Bergmark | |||||
| (Object Id: 1005) (Last updated: 15.05.2019) |
|||||
| Belongs to the Province: Bergmark |
|
|
| Location |
| County: | Troms | Municipality: | Kvænangen (5546) |
| Map 1:50000: | Flintfjellet (1834-4) | Map 1:250000: | Nordreisa |
| Coordinate system: | EU89-UTM Zone 34 |
| East: | 548145 m. | North: | 7744601 m. |
| Longitude: | 22.2496890 | Latitude: | 69.8048320 |
| Show on map |
|
|
| Resource |
| Resource Type: | Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn) | Resource Subtype: | Copper | |
| Element(s): | Cu Fe |
| Importance |
| Raw material meaning: | Not Assessed (reg. 18.02.2015) |
| Resources and production |
| Activity: | Test mining | Reserves: | ||
| Operating method: | Open pit and underground mining | Historical production: |
Operations |
| From - To | Activity | Comments | |
| 1904 - 1905 | Test mining | Company/Institution :A/S Sulitjelma Gruber | |
| 1961 - 1961 | Sampling | Company/Institution :NGU | |
| 1962 - 1962 | Geology | Company/Institution :NGU | |
| 1980 - 1980 | Sampling | Company/Institution :NGU (E. Vik) | |
| 1995 - 1995 | Sampling | Company/Institution :NGU-malmreg. |
Mineralization |
| Era: | Proterozoic | Period: | Paleoproterozoic | |
| Genesis: | Hydrothermal vein | Form: | Plate | |
| Main texture: | Vein network | Min. distribution: | Semi-massive (20-50 % ore minerals) |
| Main grain size: | Medium grained (1-3 mm) | Main alteration: | Biotitisation |
| Strike/Dip: | 40 / 50 | Direction: | ||
| Plunge: |
| Stratigraphic classification of host rock |
| Era: | Proterozoic | Period: | Paleoproterozoic |
| Province: | Caledonian Basement Province | |
| Geotec.unit: | Alta-Kvænangen Greenstone Belt | |
| Tectonic complex: | ||
| Igneous complex: |
| Group: | Raipas | Formation: | Kvenvik |
Mineralogy |
| Relationship | Mineral | Amount | |
| Gangue mineral | Calcite | Major mineral (>10%) | |
| Gangue mineral | Quartz | Subordinate mineral (1-10%) | |
| Gangue mineral | Dolomite | Subordinate mineral (1-10%) | |
| Ore mineral | Chalcopyrite | Major mineral (>10%) | |
| Ore mineral | Magnetite | Major mineral (>10%) | |
| Ore mineral | Pyrite | Subordinate mineral (1-10%) |
Lithology: |
| Relationship | Rock | Origin | |
| Host rock | Metagabbro | Intrusive Original rock :Gabbro |
|
| Metamorphic facies :Greenschist |
Structures |
| Location: | Type: | Orientation(360 gr.): | Relation to min.: | |
| Host rock | Joints/Fractures | Strike/Dip :40 / 50 | Pre-mineralisation ;...Effect :Controls | |
| Host rock | Primary layering | Strike/Dip :190 / 65 | Pre-mineralisation ;...Effect :None |
Information(s) in free text format |
| Free text |
| Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). Iflg. Paulsen (1992) var det ingen drift i Bergmarkgruva i første driftsperiode. Iflg. Bergverksstatistikken (bergarkivrapport nr. 2849) ble drift startet i 1904 og innstilt i begynnelsen av 1905. Bergmark gruve ligger sør for, og like ved Badderelva og veien til Badderen. Den består av flere røsker og en slepsynk anlagt på karbonat-kvarts-sulfid-oksydganger i biotittomvandlet metagabbro. Hovedgangen er en mer enn 100 m lang og i dagen opptil 0.5 m mektig, noe forgrenet kalkspatgang med retning 40°/50°, dvs. noe skjevt i forhold til bergartsgrensene i området. Den er fulgt med en 70 m lang NØ-SV-gående røskegrøft (20 m3 tipp). 20 m videre mot SV er et gjenfylt skjerp, hovedskjerpet (80 m3 tipp, og jernbaneskinner på tippen). Gangen består av kalkspat med mindre mengder kvarts, dolomitt og jernholdig karbonat. Kobberkis og magnetitt opptrer i opptil knyttnevestore, massive klumper, og er fra grovkornet (prøve 02) til finkornet (03). Kobberkisårer er også vanlig i kalkspaten (04). Svovelkis opptrer underordnet, og fortrenges alltid av kobberkis (Vik 1985). Skjerp 1 (nordligste skjerp) er en vannfylt og gjenfylt synk (100 m3 tipp). Mineraliseringen, som er ca. 2 m mektig, er finkornet grønnstein som er gjennomvevd av kobberkismineraliserte kalkspatganger (01). Skjerp 2, 100 m SSV for hovedskjerpet, er en 30 m lang, grunn ØSØ-VNV-gående grøft (5 m3 tipp). Litt karbonat med kobberkis-magnetitt-disseminasjon i tippmaterialet. I kollen vest for Bergmark er det en 10 m lang østvestgående grøft, skjerp 3 (1 m3 tipp) i kalkstein med litt impregnasjon av magnetitt, magnetkis og kobberkis. |
Bibliography: |
| From NGU's Reference Archive: |
| Vik, Eirik , 1985 |
| En geologisk undersøkelse av kobbermineraliseringene i Alta-Kvænangenvinduet, Troms og Finnmark. |
| ;NTH Bergavd.;AVHANDLING |
| References not to be found in NGU's Reference Archive.: |
| Paulsen, R. 1992: Bergverksdrift i Kvænangen. Menneske og Miljø-Årbok for Nord-Troms, 1992, s. 33. |
Fieldsamples |
| Sample No. | Sample type | Miscellanrous | ||||
| TR0023.02 | Bedrock |
|
||||
| TR0023.03 | Bedrock |
|
||||
| TR0023.04 | Bedrock |
|
| NB! All analyse values are shown at the end of the printout.: |
Name of Locality: Skjerp 1 |
| (Object Id: 1514 14,01,00) |
|
|
| Location |
| County: | Troms | Municipality: | Kvænangen (5546) |
| Map 1:50000: | Flintfjellet (1834-4) | Map 1:250000: | Nordreisa |
| Coordinate system: | EU89-UTM Zone 34 |
| East: | 548215 m. | North: | 7744771 m. |
| Longitude: | 22.2515960 | Latitude: | 69.8063440 |
| Show on map |
|
|
| Resource |
| Resource Type: | Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn) | Resource Subtype: | Copper | |
| Element(s): | Cu Fe |
| Resources and production |
| Activity: | Test mining | Reserves: | ||
| Operating method: | Underground mining | Historical production: |
Information(s) in free text format |
| Free text |
| Skjerp 1 (nordligste skjerp) er en vannfylt og gjenfylt synk (100 m3 tipp). Mineraliseringen, som er ca. 2 m mektig, er finkornet grønnstein som er gjennomvevd av kobberkismineraliserte kalkspatganger (01). |
Fieldsamples |
| Sample No. | Sample type | Miscellanrous | ||||
| TR0023.01 | Bedrock |
|
| NB! All analyse values are shown at the end of the printout.: |
Name of Locality: Skjerp 2 |
| (Object Id: 1516 14,02,00) |
|
|
| Location |
| County: | Troms | Municipality: | Kvænangen (5546) |
| Map 1:50000: | Flintfjellet (1834-4) | Map 1:250000: | Nordreisa |
| Coordinate system: | EU89-UTM Zone 34 |
| East: | 548105 m. | North: | 7744501 m. |
| Longitude: | 22.2485980 | Latitude: | 69.8039430 |
| Show on map |
|
|
| Resource |
| Resource Type: | Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn) | Resource Subtype: | Copper | |
| Element(s): | Cu Fe |
| Resources and production |
| Activity: | Pitting | Reserves: | ||
| Operating method: | Historical production: |
Information(s) in free text format |
| Free text |
| Skjerp 2, 100 m SSV for hovedskjerpet, er en 30 m lang, grunn ØSØ-VNV-gående grøft (5 m3 tipp). Litt karbonat med kobberkis-magnetitt-disseminasjon i tippmaterialet. |
Name of Locality: Skjerp 3 |
| (Object Id: 1515 14,03,00) |
|
|
| Location |
| County: | Troms | Municipality: | Kvænangen (5546) |
| Map 1:50000: | Flintfjellet (1834-4) | Map 1:250000: | Nordreisa |
| Coordinate system: | EU89-UTM Zone 34 |
| East: | 547765 m. | North: | 7744501 m. |
| Longitude: | 22.2397760 | Latitude: | 69.8040060 |
| Show on map |
|
|
| Resource |
| Resource Type: | Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn) | Resource Subtype: | Copper | |
| Element(s): | Cu Fe |
| Resources and production |
| Activity: | Pitting | Reserves: | ||
| Operating method: | Historical production: |
Information(s) in free text format |
| Free text |
| I kollen vest for Bergmark er det en 10 m lang østvestgående grøft, skjerp 3 (1 m3 tipp) i kalkstein med litt impregnasjon av magnetitt, magnetkis og kobberkis. |
Analyse Results |
| from |
| Deposit Area 5546 - 014 Bergmark |
Element analyses |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative values means below detection limit value.) |
| Sample No. | Sample Type | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
| TR0023.01 | Bedrock | 42997 | 71 | -3 | 93 | 408 | .8 | 173.0 |
| TR0023.02 | Bedrock | 6418 | 17 | 5 | 92 | 82 | .3 | 69.0 |
| TR0023.03 | Bedrock | 13848 | 34 | 3 | 22 | 40 | -.3 | 114.0 |
| TR0023.04 | Bedrock | 19156 | 44 | 5 | 126 | 117 | .4 | 827.0 |
| ------------------ |
| Sample No. | Pt# | Pd# | Rh# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sb* | Bi* |
| TR0023.01 | -3.0 | 3.0 | -5.0 | 20 | 3.7 | 12 | -1.00 | 18 | 45 |
| TR0023.02 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 23 | -.2 | 6 | -1.00 | -2 | -2 |
| TR0023.03 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 15 | 1.1 | 2 | -1.00 | 2 | 6 |
| TR0023.04 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 12 | 1.6 | 4 | -1.00 | 4 | 16 |
| ------------------ |
| Sample No. | S% | V* | Cr* | Mn* | Fe% | Th* | U* | W* | Sr* |
| TR0023.01 | 6.40 | 108 | 85 | 806 | 11.35 | -2.00 | -5.00 | -2 | 42.0 |
| TR0023.02 | 1.17 | 185 | 12 | 400 | 37.64 | 2.00 | 12.00 | 22 | 26.0 |
| TR0023.03 | .66 | 118 | 41 | 447 | 9.75 | 10.00 | -5.00 | -2 | 18.0 |
| TR0023.04 | 1.11 | 9 | 6 | 1406 | 7.37 | -2.00 | -5.00 | -2 | 81.0 |
| ------------------ |
| Sample No. | La* | B* | |||||||
| TR0023.01 | -1.00 | -3 | |||||||
| TR0023.02 | -1.00 | 3 | |||||||
| TR0023.03 | -1.00 | -3 | |||||||
| TR0023.04 | -1.00 | -3 |
| The fact sheet was created on 06.05.2024 |
| Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Geological Survey of Norway |