Norsk versjon
	THE ORE DATABASE
	Occurence 5546 - 018 Saxes gruve
	(Object Id: 1009) (Last updated: 01.03.2000)

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1961 - 1961	Sampling	Company/Institution :NGU
	1980 - 1980	Sampling	Company/Institution :NGU (E. Vik)

Mineralization

	Era:	Paleozoic	Period:
	Genesis:	Hydrothermal vein	Form:	Lens
	Main texture:	Fracture filling	Min. distribution:	Disseminated (<20 % ore minerals)

Main grain size:

Medium grained (1-3 mm)

Main alteration:

Chloritisation

	Strike/Dip:		Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Proterozoic

Period:

Paleoproterozoic

	Province:	Caledonian Basement Province
	Geotec.unit:	Alta-Kvænangen Greenstone Belt
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

Group:

Raipas

Formation:

Kvenvik

Mineralogy

	Relationship	Mineral	Amount
	Gangue mineral	Calcite	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Quartz	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Dolomite	Subordinate mineral (1-10%)
	Gangue mineral	Amphibole	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Hematite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Pyrite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Magnetite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Chalcopyrite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Bornite	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Malachite	Accessory mineral (<1%)

Lithology:

	Relationship	Rock	Origin
	Host rock	Grønnstein	Extrusive Original rock :Basalt
			Metamorphic facies :Greenschist

Information(s) in free text format

Free text

Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). Saxes gruve har sannsynligvis fått sitt navn etter stiger Saxe Olsen Kjeldsberg som ble plassjef for gruvene ca. 1850 (Antonsen 1976). Iflg. Quale (1909) "er intet arbeide gjort i Saxes gruve etter engelskmennenes tid", dvs. før 1878. Saxes gruve ligger like øst for Edvards gruve, og består av flere stoller og skjæringer anlagt på uregelmessige kvarts(-jaspis)-kalkspatganger med kobberkis, svovelkis, hematitt, magnetitt og bornitt. Det er i grønnstein både steiltstående og flattliggende ganger normalt på strøket. Skjerp 1, 475 m.o.h., er en 5 m lang stoll mot NNØ og en lengre(?) mot øst ut fra samme påhugg, samt et par grøfter like ved (tilsammen 150 m3 tipp). Prøver fra tipp av jaspis(+litt kalkspat)-gang med finkornet hematitt-disseminasjon i grønnstein (prøve 01), kalkspat-dolomitt-jaspisåre med kobberkis-svovelkis-magnetitt-disseminasjon (02) og finkornet grønnstein med cm-mektig kalkspatgang med kobberkis-magnetitt-disseminasjon (03). Hovedskjerpet: 55-70 m VNV for skjerp 1 er det minst 5 nærliggende stoller mot nord, de fleste er gjenrast (400 m3 tipp). Prøve 04 fra tippen, av kvarts-kalkspat-jaspisgang med kobberkis-bornitt-hematitt-magnetitt-disseminasjon.

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Quale, A. , 1909

	Rapport over forekomstene i Kvænangen.

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2424;8 pages

Abstract:

Rapporten er skrevet på bakgrunn av en befaring av Badderen kobberfelt. Hver enkelt gruve, stoll, skjerp o.l. en omtale for seg. Den enkelte omtale inneholder en beskrivelse av hva som kan observeres i dagen (hovedsak anslag over mektighet/lengde på de enkelte gangene/ rustsonene), samt en kort vurdering av lokaliteten. Siste del av rapporten inneholder en "brytningsplan", basert på de mest potensielle lokalitetene, som konkluderer med en årlig produksjon på mellom 24.000 til 30.000 tonn 3% ig vaskemalm.

Vik, Eirik , 1985

	En geologisk undersøkelse av kobbermineraliseringene i Alta-Kvænangenvinduet, Troms og Finnmark.

;NTH Bergavd.;AVHANDLING

References not to be found in NGU's Reference Archive.:

Antonsen, J. 1976: Noen glimt fra gruvemiljøet i Kjækan 1840-75. Menneske og Miljø - Årbok for Nord-Troms 1976, s. 43-45.

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	TR0027.04	Dump	Sampler: Wilberg, R./...Stored: Løkken Comment: Kvarts- kalkspat- jaspisgang med cpy- bornitt- hematitt- og magnetittdisseminasjon. No. of registrated element analyses = 1

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

Name of Locality: Skjerp 1

(Object Id: 1526 18,01,00)

Location

County:

Troms

Municipality:

Kvænangen (5546)

Map 1:50000:

Kvænangen (1734-1)

Map 1:250000:

Nordreisa

Coordinate system:

EU89-UTM Zone 34

East:

544695 m.

North:

7742811 m.

Longitude:

22.1592800

Latitude:

69.7893950

Show on map

Resource

	Resource Type:	Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn)	Resource Subtype:	Copper
			Element(s):	Cu Kis Fe

Resources and production

	Activity:	Test mining	Reserves:
	Operating method:	Underground mining	Historical production:

Information(s) in free text format

Free text

Skjerp 1, 475 m.o.h., er en 5 m lang stoll mot NNØ og en lengre(?) mot øst ut fra samme påhugg, samt et par grøfter like ved (tilsammen 150 m3 tipp). Prøver fra tipp av jaspis(+litt kalkspat)-gang med finkornet hematitt-disseminasjon i grønnstein (prøve 01), kalkspat-dolomitt-jaspisåre med kobberkis-svovelkis-magnetitt-disseminasjon (02) og finkornet grønnstein med cm-mektig kalkspatgang med kobberkis-magnetitt-disseminasjon (03).

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	TR0027.01	Dump	Sampler: Wilberg, R./...Stored: Løkken Comment: Jaspis med hematittdisseminasjon, i grønnstein. No. of registrated element analyses = 1
	TR0027.02	Dump	Sampler: Wilberg, R./...Stored: Løkken Comment: Kalkspat- dolomitt- jaspisåre med cpy- py- og magnetittdisseminasjon. No. of registrated element analyses = 1
	TR0027.03	Dump	Sampler: Wilberg, R./...Stored: Løkken Comment: Finkornet grønnstein med kalkspatgang med cpy- og mt-diss. No. of registrated element analyses = 1

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

---

Analyse Results

from

Deposit Area 5546 - 018 Saxes gruve

Element analyses

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative values means below detection limit value.)

Sample No.	Sample Type	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
TR0027.01	Dump	478	9	11	9	29	-.3	14.0
TR0027.02	Dump	728	9	6	27	140	-.3	5.0
TR0027.03	Dump	32162	51	4	82	231	-.3	32.0
TR0027.04	Dump	13655	18	10	4	14	.5	70.0

------------------

Sample No.	Pt#	Pd#	Rh#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*
TR0027.01	-3.0	3.0	-5.0	27	-.2	13	1.00	-2	-2
TR0027.02	-3.0	7.0	-5.0	55	-.2	13	1.00	-2	-2
TR0027.03	-3.0	5.0	-5.0	189	2.7	8	1.00	14	12
TR0027.04	9.0	111.0	-5.0	78	1.3	8	1.00	5	8

------------------

Sample No.	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*
TR0027.01	.00	69	21	2253	6.43	-2.00	-5.00	-2	115.0
TR0027.02	.50	216	30	2969	15.73	-2.00	-5.00	2	106.0
TR0027.03	3.14	426	57	848	16.81	2.00	-5.00	-2	33.0
TR0027.04	.67	36	8	729	3.76	-2.00	-5.00	2	61.0

------------------

Sample No.	La*	B*
TR0027.01	2.00	-3
TR0027.02	1.00	-3
TR0027.03	-1.00	-3
TR0027.04	-1.00	-3

---

The fact sheet was created on 29.04.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Geological Survey of Norway