Norsk versjon
	THE ORE DATABASE
	Prospect 5546 - 021 Gamlegruva
	(Object Id: 1012) (Last updated: 06.12.2023)

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1831 - 1878	Regular production	Company/Institution :The Alten and Kvænangen Mining Associat.
	1902 - 1905	Test mining	Company/Institution :A/S Sulitjelma Gruber
	1915 - 1915	Geology	Company/Institution :(N.Zenzen)
	1961 - 1961	Sampling	Company/Institution :NGU
	1962 - 1962	Geology	Company/Institution :NGU
	1971 - 1971	Geology	Company/Institution :A/S Bleikvassli gruber (S.E. Bull)
	1980 - 1980	Sampling	Company/Institution :NGU (E. Vik)
	1995 - 1995	Sampling	Company/Institution :NGU-malmreg.

Mineralization

	Era:	Paleozoic	Period:
	Genesis:	Hydrothermal vein	Form:	Lens
	Main texture:	Vein network	Min. distribution:	Semi-massive (20-50 % ore minerals)

Main grain size:

Medium grained (1-3 mm)

Main alteration:

Biotitisation

	Strike/Dip:	200 / 70	Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Proterozoic

Period:

Paleoproterozoic

	Province:	Caledonian Basement Province
	Geotec.unit:	Alta-Kvænangen Greenstone Belt
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

Group:

Raipas

Formation:

Kvenvik

Mineralogy

	Relationship	Mineral	Amount
	Gangue mineral	Calcite	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Quartz	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Amphibole	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Hematite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Chalcopyrite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Magnetite	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Pyrite	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Bornite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Linnaeite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Digenite	Accessory mineral (<1%)

Lithology:

	Relationship	Rock	Origin
	Host rock	Metagabbro	Intrusive Original rock :Gabbro
			Metamorphic facies :Greenschist

Structures

	Location:	Type:	Orientation(360 gr.):	Relation to min.:
	Host rock	Primary layering	Strike/Dip :200 / 70	Pre-mineralisation ;...Effect :None
	Host rock	Joints/Fractures	Strike/Dip :200 / 70	Pre-mineralisation ;...Effect :Controls

Information(s) in free text format

Free text

Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). Gamlegruva ble altså funnet i 1829, og drift startet i 1830 eller -31. Det er ikke kjent hvor sammenhengende driften har vært under engelskmennenes driftsperiode som varte fram til 1878, men Bergverksstatistikken (bergarkivrapport nr. 2849) omtaler iallefall drift i 1877 og -78. A/S Sulitjelma Gruber gjenopptok driften i 1902 (varte til ca. 1905) med å drive en grunnstoll 40 m lavere enn den opprinnelige grunnstollen. Den ble drevet 130 m inn, ikke nok til å nå gangen fra Gamlegruva, men 80 m inne ble det skåret en ca. 2 m mektig, kobberfattig kalkspatgang (Quale 1909). Fra tippmaterialet sees enkelte stuffer av kalkspat med svak kobberkisbånding. Gruveåpningene er idag gjenfyt, men iflg. eldre rapporter er gangen oppskjerpet i minst 200 meters lengde (Torgersen 1939) med 3 sjakter ned til ca. 50 m (Bull 1972). Etter bergarkivrapport 142 og 288 skal gruven være 120 m dyp (Bull 1972). Vik (1985) skriver: " Forekomsten opptrer i metagabbrolaget over dolomittsekvensen like inntil dekkekontakten, og ligger helt omsluttet av biotittomvandlet metagabbro. Karakteristisk er det at endel av metagabbroblokkene på berghaldene har form som "kiler", og at de mikroskopisk viser en kraftig oppknusning og klorittisering av feltspaten. Bergarten er også sterkt kobberkisimpregnert. Hovedgangens utgående er stort sett dekket av berghaldene. Kart over underjordsanleggene viser at gruven er anlagt på en 1-2 m mektig gang subparallelt med bergartsgrensene og med svakt fall mot vest. Dagåpninger NØ for hovedanleggene tyder på at en også har et gangsystem som skjærer tvers over metagabbroen, også dette i biotittomvandlet bergart. Hovedgangen er fulgt minst 40 m mot dypet. Gruvekart tyder imidlertid på at gangen ikke er sammenhengende, men at det er avbygd to steiltstående, linseformede plater under hverandre. Beregnet gangflate er ca. 2000 m2." Det er lite malm å se på berghaldene, som vesentlig består av metagabbro. Spredte blokker av kvarts og karbonat med jaspis, kobberkis, hematitt, magnetitt, svovelkis og bornitt finnes (prøve 02, 03, 04 og 05). Det er mange blokker med jaspis med hematitt (01). Mikroskopisk kan en også se digenitt og linnaeittmineraler (Vik 1982). Eldre rapporter (sitert i Moberg 1968) hevder at malmen ble håndskeidet til omlag 8 % Cu. Den tektoniserte metagabbroen som trolig er umiddelbar sidestein til gangen er ofte mineralisert, med impregnasjon av finkornet kobberkis og noe større kobberkisklyser i bergarten. En tilfeldig prøve fra berghalden viste 1.05 % Cu (Vik 1985).

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Quale, A. , 1909

	Rapport over forekomstene i Kvænangen.

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2424;8 pages

Abstract:

Rapporten er skrevet på bakgrunn av en befaring av Badderen kobberfelt. Hver enkelt gruve, stoll, skjerp o.l. en omtale for seg. Den enkelte omtale inneholder en beskrivelse av hva som kan observeres i dagen (hovedsak anslag over mektighet/lengde på de enkelte gangene/ rustsonene), samt en kort vurdering av lokaliteten. Siste del av rapporten inneholder en "brytningsplan", basert på de mest potensielle lokalitetene, som konkluderer med en årlig produksjon på mellom 24.000 til 30.000 tonn 3% ig vaskemalm.

Vik, Eirik , 1985

	En geologisk undersøkelse av kobbermineraliseringene i Alta-Kvænangenvinduet, Troms og Finnmark.

;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Bull, S.E. , 1972

	En malmgeologisk undersøkelse i Kvænangenvinduet (Raipas gruppen). Vest-Finnmark.

;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Trøften, Per Fredrik , 1964

	Registrering og plotting av ertsanmeldinger 1891 - 1958 Kvænangen Herred.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.516 C;70 pages

	Abstract:
	I 1961 ble det bestemt å iverksette regionale malmundersøkelser i kyststrøket Vest-Finnmark - Nord-Troms. Som ledd i dette program søker en å lokalisere de malmforekomster og mineraliserte soner som måtte finnes i distriktet og på denne måte få avgrenset områder for mer detaljerte undersøkelser. Listen omfatter 250 anmeldinger av i alt 1184 punkter.

Poulsen, Arthur O. , 1964

	Norges gruver og malmforekomster. II. Nord Norge.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.204;1-101 + 2 pages

Abstract:

The map accompanying this paper shows the mines and ore deposits of Northern Norway (the three northern counties), and forms the second and final part of a work started by the late Steinar Foslie in publishing maps and general descriptions of the mines and ore deposits of our country. The amp contains 834 deposits, the greater part of which is situated in the Nordland mining district (IV on the map). To facilitate the use of the map, the deposits (and mines) are marked with circles of different sizes and colours. This map has, however, only four different sizes (instead of eight on Foslie's map). This present map has, however, five colours instead of the only four previously. The sizes refer only to the presumed importance of the deposits or mines. Mines being worked at the present time (1963) are marked with a white line drawn horizontally through the circle. The mines and the deposits are numbered continually for each of the two mining districts. On the map are drawn the boundaries of the different municipalities (herred) and deposits inside these are numbered in succession. The object of this paper is mainly to give a short summary of the different ore types in relation to the geological fromations, and the distribution of the metals.

Torgersen, J.C. , 1939

	Badderen kobbergruver i Kvænangen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1943;4 pages

Abstract:

Lok. Nr. 50168-70 og 50172-79. Rapporten som er et brev til Handelsdepartementet i Oslo, er foranlediget av en søknad fra W. Lund om støtte til bygging av en 11 km lang vei fra Badderen gruver mot Kåfjorden i Alta, i forbindelse med påtenkt ny drift i Badderen gruvefelt. Rapporten inneholder en oversikt over tidligere drifter ved Badderen kobbergruver og en generell vurdering av forekomstene som har dannet grunnlaget for driften. De enkelte gruvene er kort omtalt, likeledes malmenes beskaffenhet. Noen få analyseresultater fra tidligere drift refereres også. Forfatteren er relativt lite optimistisk i sin vurdering av feltet og han anbefaler ikke at det gis stønad til bygging av ny vei i forbindelse med den påtenkte driften.

Vik, E. , 1981

	Bergmark gruvefelt, Kvænangen, Troms. Foreløpig rapport fra geologiske og geofysiske undersøkelser 1979 - 1980.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1800/46C;55 pages

Abstract:

Bergmarkområdet består av sedimenter, vulkanitter og basiske lagerganger som senere er foldet i en stor antiform med steil østflanke og slakere vestflanke. Bergartene er lite deformerte og omdannet under grønnskiferfasies forhold. Kobbermineraliseringene er knyttet til albittbergarter (albittfels) hvor kobberkis og svovelkis opptrer som disseminasjon og på små årer (Bidjo- vaggetype malm), og til omvandlede metagabbroer med karbonatårer med sulfider og jernoksyder. De viktigste forekomstene i området er Cedars gruve, Kisgangen gruve og Gamle gruve. Rapporten omhandler (1) kartleggingen av et ca. 25 km3 stort område, (2) geo- fysiske målinger over vestflanken av antiklinalen, (3) gullanalyser utført på albittbergarter og (4) diamantboreresultatene fra boring utført for A/S Bleikvassli Gruver og Orkla Industrier A/S i perioden 1971 - 1973.

References not to be found in NGU's Reference Archive.:

Antonsen, J. 1976: Noen glimt fra gruvemiljøet i Kjækan 1840-75. Menneske og Miljø - Årbok for Nord-Troms 1976, s. 43-45.

Moberg, A. 1968: Kopparverket i Kåfjord, ett bidrag til Nordkalottens historia. Norrbottens Museum.

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	JS1364	Dump	Sampler: J.S. Sandstad/...Stored: Løkken Comment: Jasper with quartz and hematite/chalcocite (Gamle gruve) No. of registrated element analyses = 1
	TR0030.01	Bedrock	Sampler: Wilberg, R./...Stored: Løkken Comment: Jaspis med hematitt. No. of registrated element analyses = 1
	TR0030.02	Bedrock	Sampler: Wilberg, R./...Stored: Løkken Comment: Jaspis med cpy-årer. No. of registrated element analyses = 1
	TR0030.03	Bedrock	Sampler: Wilberg, R./...Stored: Løkken Comment: Kvarts- kalkspatgang med cpy og py-disseminasjon. No. of registrated element analyses = 1
	TR0030.04	Bedrock	Sampler: Wilberg, R./...Stored: Løkken Comment: Kvarts- kalkspatgang med cpy og hematittdisseminasjon. No. of registrated element analyses = 1

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

Name of Sample point: Prøvepunkt 1

(Object Id: 1828 21,00,01)

Location

County:

Troms

Municipality:

Kvænangen (5546)

Map 1:50000:

Flintfjellet (1834-4)

Map 1:250000:

Nordreisa

Coordinate system:

EU89-UTM Zone 34

East:

547345 m.

North:

7742801 m.

Longitude:

22.2279900

Latitude:

69.7888400

Show on map

Resource

	Resource Type:	Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn)	Resource Subtype:	Copper
			Element(s):	Cu Fe

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	TR0030.05	Dump	Sampler: Trøften, P.F./...Stored: Løkken Comment: Prøver fra skeideplass: Cpy i fels. Mt+hm+sulfider i amfibolrik bergart. (320-85) No. of registrated element analyses = 1

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

Name of Locality: Skjerp 1

(Object Id: 1530 21,01,00)

Location

County:

Troms

Municipality:

Kvænangen (5546)

Map 1:50000:

Flintfjellet (1834-4)

Map 1:250000:

Nordreisa

Coordinate system:

EU89-UTM Zone 34

East:

547195 m.

North:

7742661 m.

Longitude:

22.2240280

Latitude:

69.7876120

Show on map

Resource

	Resource Type:	Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn)	Resource Subtype:	Copper
			Element(s):	Cu Fe

Resources and production

	Activity:	Pitting	Reserves:
	Operating method:		Historical production:

Name of Locality: Grunnstollen

(Object Id: 1531 21,02,00)

Location

County:

Troms

Municipality:

Kvænangen (5546)

Map 1:50000:

Flintfjellet (1834-4)

Map 1:250000:

Nordreisa

Coordinate system:

EU89-UTM Zone 34

East:

547145 m.

North:

7742851 m.

Longitude:

22.2228300

Latitude:

69.7893250

Show on map

Resource

	Resource Type:	Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn)	Resource Subtype:	Copper
			Element(s):	Cu Fe

Resources and production

	Activity:	Pitting	Reserves:
	Operating method:		Historical production:

---

Analyse Results

from

Deposit Area 5546 - 021 Gamlegruva

Element analyses

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative values means below detection limit value.)

Sample No.	Sample Type	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
JS1364	Dump	6510	3	8	20	26	.1	154.0
TR0030.01	Bedrock	900	4	4	29	123	-.3	14.0
TR0030.02	Bedrock	17577	22	5	44	23	.4	114.0
TR0030.03	Bedrock	16177	20	6	204	48	-.3	88.0
TR0030.04	Bedrock	9241	16	137	1312	135	.3	122.0
TR0030.05	Dump	13846	27	8	111	116	-.3	86.0

------------------

Sample No.	Pt#	Pd#	Rh#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sn*	Sb*
JS1364	-5.0	2.0		21	-.0	20	1.16	0	1
TR0030.01	-3.0	3.0	-5.0	152	-.2	11	-1.00		-2
TR0030.02	-3.0	-3.0	-5.0	79	1.3	14	1.00		6
TR0030.03	-3.0	-3.0	-5.0	6335	1.3	12	2.00		3
TR0030.04	10.0	23.0	-5.0	1420	.4	118	7.00		-2
TR0030.05	-3.0	5.0	-5.0	155	.7	19	1.00		4

------------------

Sample No.	Bi*	Se*	Ga*	Ge*	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%
JS1364	0	11.00	0.92	0.09	.17	222	42	326	8.69
TR0030.01	-2				-.02	909	136	2155	12.46
TR0030.02	12				1.73	13	16	1179	2.96
TR0030.03	4				.25	17	5	52	5.17
TR0030.04	-2				.85	152	29	229	18.00
TR0030.05	-2				.90	314	63	525	21.22

------------------

Sample No.	Th*	U*	W*	Rb*	Sr*	Y*	Zr*	Nb*	Ta*
JS1364	-0.20	1.30	1	0.5	23.1	8.4	2	0.10	-0.05
TR0030.01	-2.00	-5.00	3		101.0
TR0030.02	-2.00	-5.00	2		89.0
TR0030.03	-2.00	-5.00	-2		4.0
TR0030.04	-2.00	-5.00	2		23.0
TR0030.05	3.00	-5.00	7		30.0

------------------

Sample No.	Cs*	La*	Ce*	B*	Li*	Be*	P*	Sc*	Ti*
JS1364	0.06	12.80	27.90		1	0	170	36.40	-0
TR0030.01		7.00		4
TR0030.02		-1.00		3
TR0030.03		3.00		3
TR0030.04		-1.00		5
TR0030.05		2.00		3

------------------

Sample No.	Te*	Hf*	Re*	Tl*
JS1364	2.94	-0.10	3	-0
TR0030.01
TR0030.02
TR0030.03
TR0030.04
TR0030.05

---

The fact sheet was created on 08.05.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Geological Survey of Norway