English version
	MALMDATABASEN
	Prospekt 5546 - 021 Gamlegruva
	(Objekt Id: 1012) (Sist oppdatert: 06.12.2023)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1831 - 1878	Regulær drift	Selskap/Institusjon:The Alten and Kvænangen Mining Associat.
	1902 - 1905	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:A/S Sulitjelma Gruber
	1915 - 1915	Geologi	Selskap/Institusjon:(N.Zenzen)
	1961 - 1961	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU
	1962 - 1962	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU
	1971 - 1971	Geologi	Selskap/Institusjon:A/S Bleikvassli gruber (S.E. Bull)
	1980 - 1980	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU (E. Vik)
	1995 - 1995	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU-malmreg.

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Hydrotermal gang	Form:	Linse
	Hovedtekstur:	Årenettverk	Min. fordeling:	Semi-massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

Hovedomvandling:

Biotittisering

	Strøk/Fall:	200 / 70	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Paleoproterosoikum

	Provins:	Kaledonske grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:	Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Raipas

Formasjon:

Kvenvik

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kalkspat	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Amfibol	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Hematitt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Bornitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Linnaeitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Digenitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Metagabbro	Intrusiv Opprinnelig bergart :Gabbro
			Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Primær lagning	Strøk/Fall :200 / 70	Pre-mineralisering ;...Effekt :Ingen
	Vertsbergart	Sprekker	Strøk/Fall :200 / 70	Pre-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). Gamlegruva ble altså funnet i 1829, og drift startet i 1830 eller -31. Det er ikke kjent hvor sammenhengende driften har vært under engelskmennenes driftsperiode som varte fram til 1878, men Bergverksstatistikken (bergarkivrapport nr. 2849) omtaler iallefall drift i 1877 og -78. A/S Sulitjelma Gruber gjenopptok driften i 1902 (varte til ca. 1905) med å drive en grunnstoll 40 m lavere enn den opprinnelige grunnstollen. Den ble drevet 130 m inn, ikke nok til å nå gangen fra Gamlegruva, men 80 m inne ble det skåret en ca. 2 m mektig, kobberfattig kalkspatgang (Quale 1909). Fra tippmaterialet sees enkelte stuffer av kalkspat med svak kobberkisbånding. Gruveåpningene er idag gjenfyt, men iflg. eldre rapporter er gangen oppskjerpet i minst 200 meters lengde (Torgersen 1939) med 3 sjakter ned til ca. 50 m (Bull 1972). Etter bergarkivrapport 142 og 288 skal gruven være 120 m dyp (Bull 1972). Vik (1985) skriver: " Forekomsten opptrer i metagabbrolaget over dolomittsekvensen like inntil dekkekontakten, og ligger helt omsluttet av biotittomvandlet metagabbro. Karakteristisk er det at endel av metagabbroblokkene på berghaldene har form som "kiler", og at de mikroskopisk viser en kraftig oppknusning og klorittisering av feltspaten. Bergarten er også sterkt kobberkisimpregnert. Hovedgangens utgående er stort sett dekket av berghaldene. Kart over underjordsanleggene viser at gruven er anlagt på en 1-2 m mektig gang subparallelt med bergartsgrensene og med svakt fall mot vest. Dagåpninger NØ for hovedanleggene tyder på at en også har et gangsystem som skjærer tvers over metagabbroen, også dette i biotittomvandlet bergart. Hovedgangen er fulgt minst 40 m mot dypet. Gruvekart tyder imidlertid på at gangen ikke er sammenhengende, men at det er avbygd to steiltstående, linseformede plater under hverandre. Beregnet gangflate er ca. 2000 m2." Det er lite malm å se på berghaldene, som vesentlig består av metagabbro. Spredte blokker av kvarts og karbonat med jaspis, kobberkis, hematitt, magnetitt, svovelkis og bornitt finnes (prøve 02, 03, 04 og 05). Det er mange blokker med jaspis med hematitt (01). Mikroskopisk kan en også se digenitt og linnaeittmineraler (Vik 1982). Eldre rapporter (sitert i Moberg 1968) hevder at malmen ble håndskeidet til omlag 8 % Cu. Den tektoniserte metagabbroen som trolig er umiddelbar sidestein til gangen er ofte mineralisert, med impregnasjon av finkornet kobberkis og noe større kobberkisklyser i bergarten. En tilfeldig prøve fra berghalden viste 1.05 % Cu (Vik 1985).

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Quale, A. , 1909

	Rapport over forekomstene i Kvænangen.

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2424;8 sider

Abstrakt:

Rapporten er skrevet på bakgrunn av en befaring av Badderen kobberfelt. Hver enkelt gruve, stoll, skjerp o.l. en omtale for seg. Den enkelte omtale inneholder en beskrivelse av hva som kan observeres i dagen (hovedsak anslag over mektighet/lengde på de enkelte gangene/ rustsonene), samt en kort vurdering av lokaliteten. Siste del av rapporten inneholder en "brytningsplan", basert på de mest potensielle lokalitetene, som konkluderer med en årlig produksjon på mellom 24.000 til 30.000 tonn 3% ig vaskemalm.

Vik, Eirik , 1985

	En geologisk undersøkelse av kobbermineraliseringene i Alta-Kvænangenvinduet, Troms og Finnmark.

;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Bull, S.E. , 1972

	En malmgeologisk undersøkelse i Kvænangenvinduet (Raipas gruppen). Vest-Finnmark.

;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Trøften, Per Fredrik , 1964

	Registrering og plotting av ertsanmeldinger 1891 - 1958 Kvænangen Herred.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.516 C;70 sider

	Abstrakt:
	I 1961 ble det bestemt å iverksette regionale malmundersøkelser i kyststrøket Vest-Finnmark - Nord-Troms. Som ledd i dette program søker en å lokalisere de malmforekomster og mineraliserte soner som måtte finnes i distriktet og på denne måte få avgrenset områder for mer detaljerte undersøkelser. Listen omfatter 250 anmeldinger av i alt 1184 punkter.

Poulsen, Arthur O. , 1964

	Norges gruver og malmforekomster. II. Nord Norge.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.204;1-101 + 2 sider

Abstrakt:

The map accompanying this paper shows the mines and ore deposits of Northern Norway (the three northern counties), and forms the second and final part of a work started by the late Steinar Foslie in publishing maps and general descriptions of the mines and ore deposits of our country. The amp contains 834 deposits, the greater part of which is situated in the Nordland mining district (IV on the map). To facilitate the use of the map, the deposits (and mines) are marked with circles of different sizes and colours. This map has, however, only four different sizes (instead of eight on Foslie's map). This present map has, however, five colours instead of the only four previously. The sizes refer only to the presumed importance of the deposits or mines. Mines being worked at the present time (1963) are marked with a white line drawn horizontally through the circle. The mines and the deposits are numbered continually for each of the two mining districts. On the map are drawn the boundaries of the different municipalities (herred) and deposits inside these are numbered in succession. The object of this paper is mainly to give a short summary of the different ore types in relation to the geological fromations, and the distribution of the metals.

Torgersen, J.C. , 1939

	Badderen kobbergruver i Kvænangen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1943;4 sider

Abstrakt:

Lok. Nr. 50168-70 og 50172-79. Rapporten som er et brev til Handelsdepartementet i Oslo, er foranlediget av en søknad fra W. Lund om støtte til bygging av en 11 km lang vei fra Badderen gruver mot Kåfjorden i Alta, i forbindelse med påtenkt ny drift i Badderen gruvefelt. Rapporten inneholder en oversikt over tidligere drifter ved Badderen kobbergruver og en generell vurdering av forekomstene som har dannet grunnlaget for driften. De enkelte gruvene er kort omtalt, likeledes malmenes beskaffenhet. Noen få analyseresultater fra tidligere drift refereres også. Forfatteren er relativt lite optimistisk i sin vurdering av feltet og han anbefaler ikke at det gis stønad til bygging av ny vei i forbindelse med den påtenkte driften.

Vik, E. , 1981

	Bergmark gruvefelt, Kvænangen, Troms. Foreløpig rapport fra geologiske og geofysiske undersøkelser 1979 - 1980.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1800/46C;55 sider

Abstrakt:

Bergmarkområdet består av sedimenter, vulkanitter og basiske lagerganger som senere er foldet i en stor antiform med steil østflanke og slakere vestflanke. Bergartene er lite deformerte og omdannet under grønnskiferfasies forhold. Kobbermineraliseringene er knyttet til albittbergarter (albittfels) hvor kobberkis og svovelkis opptrer som disseminasjon og på små årer (Bidjo- vaggetype malm), og til omvandlede metagabbroer med karbonatårer med sulfider og jernoksyder. De viktigste forekomstene i området er Cedars gruve, Kisgangen gruve og Gamle gruve. Rapporten omhandler (1) kartleggingen av et ca. 25 km3 stort område, (2) geo- fysiske målinger over vestflanken av antiklinalen, (3) gullanalyser utført på albittbergarter og (4) diamantboreresultatene fra boring utført for A/S Bleikvassli Gruver og Orkla Industrier A/S i perioden 1971 - 1973.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Antonsen, J. 1976: Noen glimt fra gruvemiljøet i Kjækan 1840-75. Menneske og Miljø - Årbok for Nord-Troms 1976, s. 43-45.

Moberg, A. 1968: Kopparverket i Kåfjord, ett bidrag til Nordkalottens historia. Norrbottens Museum.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	JS1364	Tipprøve	Prøvetaker: J.S. Sandstad/...Lager: Løkken Kommentar: Jaspis med kvarts og hematitt/kobberglans (Gamle gruve) Antall registrerte elementanalyser = 1
	TR0030.01	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken Kommentar: Jaspis med hematitt. Antall registrerte elementanalyser = 1
	TR0030.02	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken Kommentar: Jaspis med cpy-årer. Antall registrerte elementanalyser = 1
	TR0030.03	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken Kommentar: Kvarts- kalkspatgang med cpy og py-disseminasjon. Antall registrerte elementanalyser = 1
	TR0030.04	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken Kommentar: Kvarts- kalkspatgang med cpy og hematittdisseminasjon. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på prøvepunkt: Prøvepunkt 1

(Objekt Id: 1828 21,00,01)

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Kvænangen (5546)

Kart 1:50000:

Flintfjellet (1834-4)

Kart 1:250000:

Nordreisa

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

547345 m.

Nord:

7742801 m.

Lengdegrad:

22.2279900

Breddegrad:

69.7888400

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Cu Fe

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TR0030.05	Tipprøve	Prøvetaker: Trøften, P.F./...Lager: Løkken Kommentar: Prøver fra skeideplass: Cpy i fels. Mt+hm+sulfider i amfibolrik bergart. (320-85) Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Skjerp 1

(Objekt Id: 1530 21,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Kvænangen (5546)

Kart 1:50000:

Flintfjellet (1834-4)

Kart 1:250000:

Nordreisa

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

547195 m.

Nord:

7742661 m.

Lengdegrad:

22.2240280

Breddegrad:

69.7876120

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Cu Fe

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Navn på lokalitet: Grunnstollen

(Objekt Id: 1531 21,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Kvænangen (5546)

Kart 1:50000:

Flintfjellet (1834-4)

Kart 1:250000:

Nordreisa

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

547145 m.

Nord:

7742851 m.

Lengdegrad:

22.2228300

Breddegrad:

69.7893250

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Cu Fe

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5546 - 021 Gamlegruva

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
JS1364	Tipprøve	6510	3	8	20	26	.1	154.0
TR0030.01	Fastfjell	900	4	4	29	123	-.3	14.0
TR0030.02	Fastfjell	17577	22	5	44	23	.4	114.0
TR0030.03	Fastfjell	16177	20	6	204	48	-.3	88.0
TR0030.04	Fastfjell	9241	16	137	1312	135	.3	122.0
TR0030.05	Tipprøve	13846	27	8	111	116	-.3	86.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	Rh#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sn*	Sb*
JS1364	-5.0	2.0		21	-.0	20	1.16	0	1
TR0030.01	-3.0	3.0	-5.0	152	-.2	11	-1.00		-2
TR0030.02	-3.0	-3.0	-5.0	79	1.3	14	1.00		6
TR0030.03	-3.0	-3.0	-5.0	6335	1.3	12	2.00		3
TR0030.04	10.0	23.0	-5.0	1420	.4	118	7.00		-2
TR0030.05	-3.0	5.0	-5.0	155	.7	19	1.00		4

------------------

Prøvenr.	Bi*	Se*	Ga*	Ge*	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%
JS1364	0	11.00	0.92	0.09	.17	222	42	326	8.69
TR0030.01	-2				-.02	909	136	2155	12.46
TR0030.02	12				1.73	13	16	1179	2.96
TR0030.03	4				.25	17	5	52	5.17
TR0030.04	-2				.85	152	29	229	18.00
TR0030.05	-2				.90	314	63	525	21.22

------------------

Prøvenr.	Th*	U*	W*	Rb*	Sr*	Y*	Zr*	Nb*	Ta*
JS1364	-0.20	1.30	1	0.5	23.1	8.4	2	0.10	-0.05
TR0030.01	-2.00	-5.00	3		101.0
TR0030.02	-2.00	-5.00	2		89.0
TR0030.03	-2.00	-5.00	-2		4.0
TR0030.04	-2.00	-5.00	2		23.0
TR0030.05	3.00	-5.00	7		30.0

------------------

Prøvenr.	Cs*	La*	Ce*	B*	Li*	Be*	P*	Sc*	Ti*
JS1364	0.06	12.80	27.90		1	0	170	36.40	-0
TR0030.01		7.00		4
TR0030.02		-1.00		3
TR0030.03		3.00		3
TR0030.04		-1.00		5
TR0030.05		2.00		3

------------------

Prøvenr.	Te*	Hf*	Re*	Tl*
JS1364	2.94	-0.10	3	-0
TR0030.01
TR0030.02
TR0030.03
TR0030.04
TR0030.05

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse