Norsk versjon
	THE ORE DATABASE
	Occurence 5544 - 021 Grytlia
	(Object Id: 1037) (Last updated: 12.02.2018)

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1907 - 1908	Sampling	Company/Institution :A/S Sulitjelma Gruber
	1953 - 1953	Geophysics	Company/Institution :A/S Norsk Bergverk
	1953 - 1954	Geology	Company/Institution :A/S Norsk Bergverk
	1954 - 1954	Core drilling	Company/Institution :A/S Norsk Bergverk
	1970 - 1972	Geology	Company/Institution :A/S Bleikvassli Gruver
	1972 - 1972	Core drilling	Company/Institution :A/S Bleikvassli Gruver

Mineralization

	Era:	Paleozoic	Period:
	Genesis:	Volcex	Form:	Lens
	Main texture:	Durchbewegt	Min. distribution:	Massive (>50 % ore minerals)

Main grain size:

Coarse grained (> 3 mm)

Main alteration:

	Strike/Dip:	160 / 60	Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Paleozoic

Period:

	Province:	Caledonides
	Geotec.unit:	Reisa Nappe Complex
	Tectonic complex:	Vaddas Nappe
	Igneous complex:

Group:

Formation:

Mineralogy

	Relationship	Mineral	Amount
	Gangue mineral	Anthophyllite	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Plagioclase	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Hornblende	Subordinate mineral (1-10%)
	Gangue mineral	Quartz	Subordinate mineral (1-10%)
	Gangue mineral	Spinel	Accessory mineral (<1%)
	Gangue mineral	Apatite	Accessory mineral (<1%)
	Gangue mineral	Zircon	Accessory mineral (<1%)
	Gangue mineral	Garnet	Accessory mineral (<1%)
	Gangue mineral	Biotite	Accessory mineral (<1%)
	Gangue mineral	Staurolite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Pyrrhotite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Pyrite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Magnetite	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Chalcopyrite	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Mackinawite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Molybdenite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Ilmenite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Sphalerite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Hematite	Accessory mineral (<1%)

Lithology:

	Relationship	Rock	Origin
	Host rock	Amphibolite	Extrusive Original rock :Basalt
			Metamorphic facies :Amphibolite

Structures

	Location:	Type:	Orientation(360 gr.):	Relation to min.:
	Host rock	Foliation	Strike/Dip :160 / 60	Post-mineralisation ;...Effect :None
	Host rock	Primary layering	Strike/Dip :160 / 60	Syn-mineralisation ;...Effect :Controls

Information(s) in free text format

Free text

Historikk: Sulfidmineraliseringene i Vaddas ble oppdaget like før århundreskiftet. Vaddas-malmen er første gang rapportert i 1896, og dette var innledningen til den første skjerpeperioden i feltet fra 1896 til 1900, i regi av lokale skjerpere. I 1900 ble det dannet et gruveselskap - "Oxfjorddalen Copper Mining Company Ltd." - med engelsk kapital, som forsøkte å starte gruvedrift i Vaddas. Etter mislykkede forsøk ble imidlertid rettighetene til drift i Vaddas overtatt av A/S Sulitjelma Gruber i 1906, og undersøkelsesarbeidene i feltet ble drevet temmelig intenst fram mot 1910. I 1914 ble A/S Vaddas Gruver stiftet, et selskap hvor hovedaksjonæren var A/S Sulitjelma Gruber. Konsesjon for drift i Vaddas for 60 år ble gitt dette selskap i 1916. Det ble gjort store undersøkelsesarbeider i form av stolldrift, hovedsakelig på selve Vaddas-forekomsten fram til, fram til 1920. En oppgave viser at det fra 1906-28 ble brukt 2.7 mill.kr. til undersøkelsesarbeider i feltet. Før 1920-tallet knyttet det seg vanskeligheter til oppkonsentreringen av kobber fra Vaddasmalmen, som er så finfordelt at det ikke kan skilles ved håndskeiding eller vasking. De første flotasjonsforsøk med Vaddasmalm ble gjort i 1929, og de må betegnes som meget vellykket. Fra 1920 og utover til 1950-tallet ble det gjort kun ubetydelige undersøkelsesarbeider i feltet. Rettighetene ble imidlertid holdt ved like av A/S Sulitjelma Gruber i navnet til A/S Vaddas Gruver. Som et ledd i "Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge" ble det så i 1950 besluttet av Stortinget at forekomstene i Vaddasfeltet skulle undersøkes med midler fra statsbudsjettet. Rettighetene som tilhørte A/S Vaddas Gruver ved A/S Sulitjelma Gruber ble håndgitt staten, og den første bevilgningen på statsbudsjettet ble gitt i 1951. Det ble besluttet at undersøkelsene i feltet skulle utføres av det statlige gruveselskapet, A/S Norsk Bergverk. De drev undersøkelser i Vaddas fra 1952 til 57, og det ble gjort omfattende undersøkelsesarbeider med stoll- og stigortdrift, og geofysiske målinger og diamantboring i feltet, samt flotasjonsforsøk av Vaddasmalm. Totalt ble det i perioden 1952-57 brukt 9.5 mill. kr. bevilget over statsbudsjettet. I perioden 1962-64 ble det i NGU`s regi foretatt geologisk kartlegging og bekkesedimentprøvetaking i feltet, og i 1968 ble det gjort flotasjonsforsøk med malm fra Rieppe, spesielt med tanke på sinkflotasjon. A/S Bleikvassli Gruber fikk i perioden 1968-72 bruke statens rettigheter til å undersøke Vaddas-Rieppe-feltet, og utførte geofysiske målinger, diamantboring og geologisk kartlegging. Dette arbeidet er utførlig beskrevet av Lindahl (1974) i hans dr.-avhandling fra Vaddas-Rieppe-feltet. Undersøkelsesarbeidene i Stoll I-nivå og driften av undersøkelsesstollen ble gjort i 1907-08. Det er tilsammen drevet ca. 90 m undersøkelsesort. Mineraliseringen som er betegnet Stoll I ligger vest for stollene A og B i Vaddas gruve. Utgående ligger i amfibolitt tilhørende den "kontaktmetamorfe" serie, i en høyde av 760 m.o.h. Amfibolitten er gjerne migmatittisert, som kan ses ved breen nord for utgående. Mineraliseringen er i hovedtrekk konkordant med skifrene, og fallet varierer mellom 50 og 70° mot vest. Den litostratigrafiske avstand mellom malmen i Stoll I og mineraliseringene i Vaddas-nivå er ca. 200 m. Utgående kan påvises i en lengde av omkring 400 m som rustsoner med flere skjerp ved, og like nord for Stoll I, og med et par skjerp ca. 250 m sør for stollen. Mineraliseringen har gitt elektromagnetisk anomali. Nord og sør for den strekningen som mineraliseringen kan følges med de elektromagnetiske målinger, er det steile botndalsider hvor det i fortsettelsen kan ses svake rustsoner. Terrenget er her meget vanskelig tilgjengelig. Mineraliseringen har gitt kraftigst EM-anomali nord for påhugg av Stoll I med en lengde på ca. 50 m. Utgående er oppskjerpet i en lengde av ca. 90 m nordover fra stollens påhugg. Mineraliseringen er mer uregelmessig enn malmen i Vaddas-gruven. Det er flere parallelle tynne og tykkere sulfidbånd og -årer i en sone på opptil 10 m. Vogt (1920) sier om malmen: "I stollen har man overskåret to parallelle malmganger ca. 6 m fra hinanden. Den ytterste er tynd. Den inderste gang fører 2-4 m tyk malm. I dagen nær stollen har man i en længde av ca. 90 m ved dagbrud avgrenset malm, noget uregelmæssig, men fleresteds 2-3 m tyk og ledsaget av flere impregnationer. I impregnationssonen, som måtte medtas ved drift, findes 1-2 tommer tykke striper av ren svovelkis". Malmen i Stoll I er en svovelkis-magnetkismalm. Den er grovkornet, med poikiloblastiske svovelkiskrystaller på opptil 5 cm. På grensen malm-sidestein er det funnet en alernerende bånding mellom sulfider og magnetitt i tykkelse på ca. 10 cm. Utenom svovelkis og magnetkis har malmen kobberkis som gjerne er konsentrert ved svovelkiskrystallene. Malmen har lite sinkblende, <0.05 %. Cu-gehaltene ligger omtrent på samme nivå som i Vaddas gruve. Det er oppgitt 1.4-2.2 % Cu i massiv malm, og 0.7-1.4 % Cu i impregnasjoner. Analyser av råmalm og kiskonsentrat viser meget høye Co-gehalter. I gjennomsnitt er innholdet omkring 0.3 % i råmalmen. Co foreligger i svovelkis, og det kan vanskelig fås noe konsentrat med mer enn 1 % Co. Verdien i malmen ligger i kobberet som forekommer i en mengde av ca. 2 % i den beste del av malmen. Cd-innholdet i sinkblende er høyt (gjennomsnitlig 1.3 %), men det er så lite sinkblende tilstede at det ikke vil lønne seg å lage noe Zn-konsentrat hvor Cd ville havnet.

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Holmsen, H. , 1910

	Indberetning fra en i juli måned 1910 fortagen inspektionsreise til Kåfjord, Badderen og Øxfjorddalen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2426;6 pages

Abstract:

Følgende synspunkter er fremsatt: Kåfjord gruver. Det gjennstår lite brytningsverdig malm og en undersøkelsesdrift anslått til 35 000 er anbefalt. Badderen: Malmfeltet betraktes som ikke stort og som i tillegg til vanskelig beliggenhet medfører at utsiktene for drift ikke er god, men et undersøkelsesprogram anslått til kr. 40 000 er foreslått. Vaddasgaisa: Mulighetene for drift betraktes som meget gode og et undersøkelsesprogram for Nedre Vaddas, Rippis, Ripper vand, Lankavarre etc. Anslått til kr. 120 000 er anbefalt.

Vogt, J.H.L. , 1920

	Vaddasgaisa malmfelt.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 561;24 pages

Abstract:

Rapporten gir en oversikt over de geologiske forhold med kort bergartsbeskrivelse struktur og tektonikk. Lagbygningen med sedimenter og grønnsteiner er overordentlig regelmessig øst for gabbroen. Forkastningen i Rieppe beskrives med spranghøyde på 3/4 - 1 km. Hver enkelt forekomst i feltet beskrives ganske nøye med gehalt og mektighet. Det gjelder Vaddas-forekomsten som beskrives inngående, både gehalter mektighet i malmvolum og mineralogi. Hovedmineralene beskrives og også magnetitten i malmen. Det gis også en tydelig beskrivelse av de andre forekomstene. I området: Grytlia (Stoll) Loftani, Nomilogi (øvre og nedre), Nomilgorssa, Rieppevarre, Rieppejarvi (Jekkejav'ri) Lankavarre og på vestsiden av gabbroen Indre Gressdalen og Røieldalen. Til slutt vurderes mulighetene for malm i feltet, utholdenhet mot dypet, lokale forhold etc. Det konkluderes med at potensiale for drift er godt.

Sakshaug, G.F.; Brækken, H. , 1955

	Geofysiske undersøkelser Vaddas gr./Loftani - Rieppis

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.139;18 pages

Abstract:

Det skulle foretas geofysiske undersøkelser over aktuelle partier i strøket Loftani - Rieppis for kartlegging av eventuelle malmsoner. Målingene foregikk i fortsettelsen mot syd av feltet som i 1953 ble målt i området Grytlien - Loftani (GM Rapport nr. 108). Geolog Johs Færden anviste feltet i marken. Feltet er kartlagt geologisk av professor Th. Vogt. Malmen består hovedsakelig av magnetkis med noe kobberkis og svovelkis og opptrer i tynne soner konform skifrigheten. Det ble utført el.magn.kond. målinger (Turam) i et 7,5 km langt felt (arel ca. 5 km2). Ved målingene ble det påvist en rekke ledende soner av vekslende utstrekning, sammenheng og dyp. Dels korresponderer sonene med tidligere kjente malmganger, dels opptrer de som tidligere ikke iaktatte paraleller. Sonene gir tildels sterke indikasjoner. I rapporten foreslås orienterende boringer på de mest lovende soner. Det påpekes i rapporten at meget lange soner kan gi sterke el. magn. indikasjoner uten at det foreligger malmmektigheter av betydning.

References not to be found in NGU's Reference Archive.:

Lindahl, I. 1974: Økonomisk geologi og prospektering i Vaddas-Rieppe feltet, Nord-Troms. Dr. avh. NTH.

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	GRYTLIA-1	Dump	Sampler: T. Bjerkgård/...Stored: Løkken/...Size(kg): 1 Comment: Massive py-po ore No. of registrated element analyses = 1
	GRYTLIA-2	Dump	Sampler: T. Bjerkgård/...Stored: Løkken/...Size(kg): 1 Comment: Massive py-po-cpy ore No. of registrated element analyses = 1
	GRYTLIA-3	Dump	Sampler: T. Bjerkgård/...Stored: Løkken/...Size(kg): 1 Comment: py vein in semimassive po and amphibole-rich matrix No. of registrated element analyses = 1

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

Name of Locality: Prospect 1

(Object Id: 32855 21,01,00)

Location

County:

Troms

Municipality:

Nordreisa (5544)

Map 1:50000:

Nordreisa (1734-4)

Map 1:250000:

Nordreisa

Coordinate system:

EU89-UTM Zone 34

East:

522504 m.

North:

7743328 m.

Longitude:

21.5838820

Latitude:

69.7968670

Show on map

Resource

	Resource Type:	Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn)	Resource Subtype:	Copper
			Element(s):	Cu Kis

---

Analyse Results

from

Deposit Area 5544 - 021 Grytlia

Element analyses

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative values means below detection limit value.)

Sample No.	Sample Type	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
GRYTLIA-1	Dump	25900	1000	10	598	56	5.2	10.0
GRYTLIA-2	Dump	49100	770	10	1700	30	5.7	46.0
GRYTLIA-3	Dump	25870	320	6	3080	34	3.3	2.0

------------------

Sample No.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sn*	Sb*	Bi*
GRYTLIA-1	-.1	-.1	4	5.0	10	13.00	2	-1	3
GRYTLIA-2	-.1	-.1	2	8.0	-10	8.00	2	-1	2
GRYTLIA-3	-.1	-.1	1	5.0	-10	7.00	-1	-1	2

------------------

Sample No.	Se*	Ga*	Ge*	In*	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*
GRYTLIA-1	34.00	5.00	-1.00	-1.00	76	32	620	36.90	-1.00
GRYTLIA-2	37.00	6.00	-1.00	-1.00	73	29	581	39.70	-1.00
GRYTLIA-3	22.00	4.00	-1.00	-1.00	9	2	227	44.90	-1.00

------------------

Sample No.	U*	W*	Nb*	Ta*	Sc*	Ti*	Te*
GRYTLIA-1	-1.00	-1	-1.00	-1.00	12.00	2440	-1.00
GRYTLIA-2	-1.00	-1	-1.00	-1.00	10.00	2210	-1.00
GRYTLIA-3	-1.00	-1	-1.00	-1.00	-1.00	-50	-1.00

---

The fact sheet was created on 03.05.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Geological Survey of Norway