Norsk versjon
	THE NATURAL STONE DATABASE
	Occurence 5546 - 605 Sandnesdalen
	(Object Id: 12427) (Last updated: 01.03.2019)

Products

Commercial Name

Product description

	Sølvskifer	Classification: Cleaved slabs	Colour: Grayish
		Play of colours :	Uniformity: Poor
		Lithology: Mica schist	Grain size: Fine - medium grained (<1mm - 3 mm)

Mineralogy:

		Mica	Major mineral (>10%)
		Feldspar	Major mineral (>10%)
		Quartz	Subordinate mineral (1-10%)
		Garnet	Subordinate mineral (1-10%)

Operations

	From - To	Activity	Comments
		Test mining

Deposit rock

	Lithology:	Mica schist	Weathering colour:
	Era:	Paleozoic	Period:	Ordovician
	Genesis:		Form:	Layer
	Main texture:	Schistose

Main grain size:

Fine - medium grained (<1mm - 3 mm)

Main alteration:

	Strike/Dip:	150 / 12	Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Paleozoic

Period:

	Province:
	Geotec.unit:
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

Group:

Formation:

Structures

	Location:	Type:	Orientation(360 gr.):	Relation to min.:
	Not defined	Schistosity	Strike/Dip :150 / 12

Information(s) in free text format

Description

Langs vestsiden av Sandnesdalen ligger en sone av granatglimmerskifer. Mektigheten er anslått til 15-20 m. Skiferen er ekstremt rik på glimmer, noe som gir spalteflatene et sølvglinsende utseende, herav navnet "Sølvskifer". Skiferen er forholdsvis tungtspaltende og oppsprukket. Platetykkelsen varierer fra 0.5-3 cm. Skiferen er bløt og egner seg ikke der hvor slitasjen er stor, men på grunn av sitt spesielle utseende egner den seg sikkert til visse formål som fasadekledning og utsmykking. Det er gode muligheter for funn av mer skifer innenfor sonen som strekker seg over mot Vaddas. Skiferen egner seg ikke til murestein. Det er utført prøvedrift på to ulike stratigrafike soner med 10 meters mellomrom. Den nederste sonen er foldet og oppsprukket med slirer av kvarts; den øverste sonen er noe bedre men denne er også av meget tvilsom kvalitet. Skiferen egner seg ikke til murestein.

Free text

I. L.: Det er gjort forsøksdrift i Sandnesdalen og i Storsvingen på sølvskiferen som er samme sone som finnes i Lilleelvdalen ved Vaddas. Omtalt i Naturstein i Troms av T. O. Andreassen i oversikt over naturstein i Troms. Videre er forekomstene undersøkt av Nordskifer A/S i 1983, og av Gvein i ASPRO rapportert i rapp. no. 1775 internt i ASPRO. Nordskifer A/S var et interkommunalt selskap som ikke eksisterer lenger. Gvein (30.3.00) mener at sølvskiferen i Lilleelvdalen og Sandnesdalen er av interesse. Det største problemet er at den ikke er plan. En av oppgavene ved videre undersøkelse vil være og kartlegge områder med plan skifer som er rimelig lett tilgjengelig. Det er gjort betydelige arbeider med å kartlegge sølvskiferen i Sandnesdalen området. Det er et stort potensiale. Den ligger delvis langt fra vei. Den en ofte krummet som er et problem i store områder. Ved Storsvingen er skiferen undersøkt med boringer av Nordskifer som etter det som er rapportert viser god og lettspaltet skifer. Litteratur: Rapp. no. 1775 internt i ASPRO

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Hatling, Harald; Hultin, Ivar; Øvereng, Odd; Gvein, Øyvind; Fareth, Eigill , 1971

	Undersøkelser av skifer og bygningsstein i Nordland, Troms og Finnmark.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.968 E;82 pages

Abstract:

Skiferundersøkelsene ble sentrert om områdene Kvænangen og Alta. I Beiarn ble 5 lokaliteter undersøkt. En av disse er anbefalt prøvebrudt. I Malangen i Balsfjord ble 3 små brudd befart. Ingen av disse er drivverdige. Et område V for den midtre del av Kvænangsfjorden ble undersøkt. To av forekomstene her er drivverdige, og ble drevet under befaringen. Driften bør opprettholdes. I Loppa fins store skifermengder av varierende kvalitet, men det er mulig med selektiv drift i små brudd. Forekomster av skifer i Kautokeino og Kvalsund var ikke interessante. Befaring ble også foretatt innen Alta-skiferen. Mer detaljerte undersøkelser er foreslått i Stillafeltet, Østerelvdalen og Skaidi. Rapporten foreslår skiferundersøkelser i 1971 i følgende områder; små regi- strerte lokaliteter, Nordreisa-området, Loppa-feltet, Alta, Repvåg. Det er også befart to klebersteinsforekomster; Nyeng i Sørreisa og Russelv i Lyngen. Ingen av dem er økonomisk interessante.

Hatling, Harald , 1974

	Skiferundersøkelser i Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1164/6;37 pages

Abstract:

I rapporten er samlet alt materiale som angår skiferundersøkelser utført av NGU i Troms fylke i 1973. Detaljert beskrivelse av de enkelte lokaliteter er gitt i 8 delrapporter. I Kvænangen-Vaddas-området er det brutt på en granatglimmerskifer. Fortsatt drift anbefales, og et nytt område for drift utpekes på Ø-siden av Luovasskaidde. Gjøvarden; antatt mulighet for lønnsom drift i liten målestokk. Spildra; deler av øya har skiferførende kvarts- feltspatbergarter som er for sterkt foldet og oppsprukket til at skiferen kan brytes lønnsomt. Sørstrømmen; området har ikke drivverdig skifer. Straumfjorden; negativt resultat av leting etter drivverdig skifer. Lindo- vara; i et område ser skiferen bra ut, og det anbefales prøvedrift for bl.a. å teste skiferens spaltbarhet og oppsprekking. Holmevann; i dette området har firmaet Hansen & Søn, Sørkjosen, tatt ut en del skifer. Skifermengden er begrenset, men fortsatt drift anbefales. Alteidet; et område ble under- søkt for om mulig å finne drivverdig skifer. Resultatet ble negativt.

Lund, Bjørn ; Mikalsen, Trygve , 1979

	Oversikt over Norges skiferforekomster.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1698; pages

	Abstract:
	Norges geologiske undersøkelse mottok i jan.79 en henvendelse fra Industridepartementet om å gi en samlet, kortfattet oversikt over Norges skiferforekomster. Alt materiale er tatt fra rapporter ved bergarkivet, NGU og de mest relevante opplysninger er samlet i vedlagte bilag. Bilagene er ordnet fylkesvis. Hver lokalitet er angitt med plottnr. som igjen refererer til vedlagte kart.

Lund, Bjørn , 1984

	Geologisk kartlegging og vurdering av skiferressurser i området Storsvingen-Sandnesdalen, Kvænangenfjellet, Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.84.022;8 pages

Abstract:

I samarbeid med Norskifer A/S er et område ved Storsvingen-Sandnesdalen undersøkt med tanke på å finne grunnlag og egnede steder for oppstarting av skiferdrift. En har festet seg ved det området som ble avdekket ved Iselva. Det konkluderes med at den påviste sonemektigheten der på ca. 3-3.5 m ikke danner grunnlag for økonomisk drift. Det foreslås derfor en utvidet undersøkelse i dette området, som omfatter både prøvebryting og diamantboring for å fastslå kvalitet, sonemektighet og utstrekning.

Gautier, A. M.; Zwaan, K. B.; Bakke, I.; Lindahl, I.; Ryghaug, P.; Vik, E. , 1987

	Kvænangen. Berggrunnskart; Kvænangen; 17341; 1:50 000; sort/hvitt;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

---

The fact sheet was created on 04.05.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Geological Survey of Norway