English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1845 - 605 Megården
(Objekt Id: 12529)
(Sist oppdatert: 19.03.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Sørfold (1845)
Kart 1:50000: Fauske (2129-4) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 528433 m. Nord: 7476846 m.
Lengdegrad: 15.6632090 Breddegrad: 67.4064820
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Megården marmor Klassifikasjon: blokker Farge: Rosa
Fargespill: Homogenitet: Dårlig
Litologi: Kalkspatmarmor Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)

Mineralogi:
Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Dolomitt Underordnet mineral (1-10%)
Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Fuchsitt Underordnet mineral (1-10%)
Glimmer Underordnet mineral (1-10%)
Erts Aksessorisk mineral (<1%)
Kvarts Aksessorisk mineral (<1%)

Foto nr. 1 viser "Bergflate"

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
Prøvetaking Selskap/Institusjon:Den Ankerske Marmorforretning A/S
Småblokk tatt ut i fjellskråningen tidlig på 1900-tallet.
1994 - 1994 Befaring Selskap/Institusjon:NGU

Forekomstbergart
Litologi: Kalkspatmarmor Forvitringsfarge:
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Sedimentær/metamorf Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Kølidekkekomplekset
Tektonisk complex: Fauskedekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon: Rognanformasjonen

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Forekomsten består vesentlig av flerfarget, båndet kalkspatmarmor (ala Leivset-type), men inneholder også noe marmor av lysere og blek rosa/gul karakter. Begge typer står steilt, og stryker NØ-SV. Mektigheten på den fargebåndede marmoren er mellom 15 og 25 m. I vest grenser den til grå, tildels skifrig marmor, og i øst til den lyse/bleke rosa til gulhvite marmortypen. Mektigheten av sistnevnte er noe usikker (overdekt område) men anslagsvis 10-15 m. Den fargebåndede marmoren karakteriseres av en relativt kraftig veksling mellom røde, gulrosa, hvite og grålige kalkspatbånd atskilt av "ureine" bånd/sjikt med kloritt, glimmer og andre silikater i varierende avstand. Den lyse marmortypen kjennetegnes av å være blekere i fargen og ha vesentlig lavere silikatinnhold og mindre utpreget bånding enn den fargebåndete marmoren. Farven veksler gradvis mellom blek rosa - blek gul - nesten hvit, og marmoren er ihvertfall i de midtre partier homogen. Det er en gradvis overgang mellom de to marmortypene, i form av stadig økende avstand mellom silikatbånd. Begge typer har middels kornstørrelse. Forekomsten synes ikke å være mye oppsprukket, men dette er usikkert grunnet få blotninger. Megården-marmorens potensiale er usikkert. Den bleke marmortypen vil gi bedre blokker enn den fargebåndede, men det er uklart om den er attraktiv nok i markedet. Forholdet mellom topografi og orientering på lagene er uheldig. Steil orientering er ugunstig i bruddsammenheng, løsmasseoverdekning og lav høyde kan være et problem i forekomstens nedre del, mens den bratte fjellskrenten kan være problematisk i øvre del. Videre ligger forekomsten nær bebyggelse.
Brukseksempler
Båndet marmor betegnes gjerne som "platemarmor" ut fra at silikatsjiktene oftest er svakhetsplan som marmoren lett kløves langs. I hvilken grad dette vil skje med Megården-marmoren er ikke testet men antas å tilsvare lignende farvebåndede marmorer i regionen. Platemarmor er godt egnet til splittstein/murstein, og som sagde plater, forutsatt at sagsnittet legges tilnærmet parallelt med båndingen.
Historikk
Marmoren ble drevet i et lite brudd. Etter opplysning fra grunneieren (Røsholt 1987) var det Kjøde & Co. fra Bergen som hadde rettighetene og drev bruddet. En trallebane gikk fra bruddet og ned til sjøen, og noe blokk ble sendt ut fra forekomsten.
Beliggenhet
Forekomsten ligger ved Megården, nære E6 ca. 2 mil nord for Fauske (like før tunnel-strekningen starter). Marmoren er blottet like ved en smal sidevei, i kanten av et jorde ca. 50 m ovenfor E6. Videre nordover fortsetter den under jordet og finnes igjen i fjellskråningen bakenfor.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Marmorblotning"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Heldal, Tom; Gautneb, Håvard , 1995
Marmor i Salten-Sørfolda området, Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.95.041;44 sider
Abstrakt:
Marmorsonene melom Sørfold og Saltfjellet har vært utnyttet i natursteins- sammenheng i mer enn 100 år, og flere ulike marmortyper finnes i området. Rapporten gir en beskrivelse av de viktigste marmortyper og hvor de opptrer, og en vurdering av hvilket natursteinpotensiale som eksisterer for ulike marmortyper. Det antas at området har størst uutnyttet potensiale for hvit-grå og grå kalkspatmarmor. Videre finnet et mulig potensiale for fargebåndet marmor, men i første rekke "platemarmor". Det antas at mulighetene til å finne nye forekomster av "Fauskemarmor" er små, men enkelte beslektede typer av konglo- meratisk marmor kan ha et visst potensiale.

Gustavson, M.; Cooper, M. A.; Kollung, S.; Tragheim, D.G. , 2004
Fauske. Berggrunnskart; Fauske; 21294; 1:50 000
;Norges geologiske undersøkelse;KART;1 kart sider

Navn på lokalitet: Megården 1
(Objekt Id: 23543 605,01,00)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Sørfold (1845)
Kart 1:50000: Fauske (2129-4) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 528279 m. Nord: 7476659 m.
Lengdegrad: 15.6595820 Breddegrad: 67.4048220
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N):
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Opplysning(er) i fritekstformat
Beliggenhet
Brudd i skjæring ved vei.


Faktaarket ble generert 25.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse