English version | |||||
NATURSTEINSDATABASEN | |||||
Registrering 4617 - 610 Tufta (nedre) | |||||
(Objekt Id: 12668) (Sist oppdatert: 12.02.2010) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Vestland | Kommune: | Kvinnherad (4617) |
Kart 1:50000: | Varaldsøy (1215-2) | Kart 1:250000: | Odda |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 323540 m. | Nord: | 6656959 m. |
Lengdegrad: | 5.8344270 | Breddegrad: | 60.0118980 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Skifer og hellestein | Ressursundertype: | Grønnskifer | |
Murestein(Y/N): | N |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Historisk: | Ja , (Stadfestet 29.mai.2001 av Tom Heldal) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Produkt |
Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
Nettland kleberstein | Klassifikasjon: Klyvde plater | Farge: Mørk grønn | |
Fargespill: | Homogenitet: | ||
Litologi: Kleberstein | Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) |
Mineralogi: |
Kloritt | Hovedmineral (>10%) | ||
Talk | Hovedmineral (>10%) | ||
Magnesitt | Underordnet mineral (1-10%) |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1050 - 1700 | Regulær drift | Omtrentlig tidsmessig avgrensning av bakstehheledriften i Kvinnherad. Det har hittil ikke vært mulig å skille ut nærmere driftsperioder i de enkelte bruddene. |
Forekomstbergart |
Litologi: | Kleberstein | Forvitringsfarge: | ||
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
Genese: | Vulkanks/metamorf | Form: | Lag | |
Hovedtekstur: | Skifrig |
Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Hardangerfjorddekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | Varaldsøykomplekset | |
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Beskrivelse |
Gammelt bakstehellebrudd. Bergarten er en klorittrik grønnskifer som inneholder noe talk. I området opptrer den myke, talkholdige sonen i et begrenset nivå i hardere grønnskiferlag. Ofte er en brattkant i terrenget forbundet med disse lagene, og driften har foregått fra kanten og innover i haller. Bruddet er 15 meter langt og 4 meter dypt, men kan fortsette inn under en myr. |
Brukseksempler |
Bergarten har hovedsakelig vært brukt til baksteheller (opp til 55 cm i diameter og opp til 1 cm tykk). Den skifrige klebersteinen har vært særlig godt egnet til dette formålet; den er lett å hugge samtidig som den er spaltbar i tynne plater. Videre er talkinnholdet ikke større enn at selv tynne plater er sterke nok til formålet, samtidig som klebersteinen tåler oppvarming. Deler av forekomstene i området (særlig de øverste lagene i bruddene) er også brukt til takskifer på et senere stadium. |
Historisk betydning |
Driften i bakstehellebruddene har foregått over et langt tidsrom, og funn sammen med skriftlige kilder antyder at det var drift allerede rundt 1050-1100. De yngste funnene er fra rundt 1700. Takhelledrift kan ha foregått til et stykke inn på 1900-tallet. Bruddene er vernet og registrert som kulturminner. Som regel sees uttakene som sylindriske groper i fjellet. Det er brukt spisshakke til å hugge smale, sirkulære kanaler på tvers av skifrigheten. Sporene antyder at ett og ett emne på ca. 4 cm. er hugget ut om gangen, og så kløvet langs skifigheten med flat hakke eller kiler. Emnene er senere flekket ned til under en cm. tykkelse. Riller i rutemønster er vanlig å se på ferdige heller. Flere stadier av bakstehelleemner er funnet i skrottipper i og rundt bruddene. Spor etter nyere takhelledrift kan observeres flere steder. Lokalt er dette tatt ut ved hjelp av boring med trykkluftutstyr. |
Referanser |
Weber, B. 1983: "I Hardanger er Qverneberg og Helleberg... og Hellerne, det er tyndhugne Steene, bruger man til at bage det tynde Brød Flatbrød paa...". Om en reise til Hardanger sommeren 1983. Viking, 149-160 Nerhus, K. J. 1975: Bergverksdrift i Ølve og Hatlestrand. Sunnhordland årbok. |
Beliggenhet |
Forekomsten ligger nordvest for en sti mellom bilvei (Tufta-Bussevik) og Klauvamyr, rundt 75 meter nord for veien. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Naterstad, Johan |
Den geologiske bakgrunnen for bakstehelleindustrien ved Kviteberg- vatnet i Hardanger |
;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Viking; No.11;161-163 sider |
Faktaarket ble generert 23.04.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |