English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 4617 - 610 Tufta (nedre)
(Objekt Id: 12668)
(Sist oppdatert: 12.02.2010)

Lokalisering
Fylke: Vestland Kommune: Kvinnherad (4617)
Kart 1:50000: Varaldsøy (1215-2) Kart 1:250000: Odda
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 323540 m. Nord: 6656959 m.
Lengdegrad: 5.8344270 Breddegrad: 60.0118980
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Skifer og hellestein Ressursundertype: Grønnskifer
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Ja , (Stadfestet 29.mai.2001 av Tom Heldal)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Nettland kleberstein Klassifikasjon: Klyvde plater Farge: Mørk grønn
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Kleberstein Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Mineralogi:
Kloritt Hovedmineral (>10%)
Talk Hovedmineral (>10%)
Magnesitt Underordnet mineral (1-10%)

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1050 - 1700 Regulær drift Omtrentlig tidsmessig avgrensning av bakstehheledriften i Kvinnherad. Det har hittil ikke vært mulig å skille ut nærmere driftsperioder i de enkelte bruddene.

Forekomstbergart
Litologi: Kleberstein Forvitringsfarge:
Æra: Paleozoikum Periode: Ordovicium
Genese: Vulkanks/metamorf Form: Lag
Hovedtekstur: Skifrig
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Hardangerfjorddekkekomplekset
Tektonisk complex: Varaldsøykomplekset
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Gammelt bakstehellebrudd. Bergarten er en klorittrik grønnskifer som inneholder noe talk. I området opptrer den myke, talkholdige sonen i et begrenset nivå i hardere grønnskiferlag. Ofte er en brattkant i terrenget forbundet med disse lagene, og driften har foregått fra kanten og innover i haller. Bruddet er 15 meter langt og 4 meter dypt, men kan fortsette inn under en myr.
Brukseksempler
Bergarten har hovedsakelig vært brukt til baksteheller (opp til 55 cm i diameter og opp til 1 cm tykk). Den skifrige klebersteinen har vært særlig godt egnet til dette formålet; den er lett å hugge samtidig som den er spaltbar i tynne plater. Videre er talkinnholdet ikke større enn at selv tynne plater er sterke nok til formålet, samtidig som klebersteinen tåler oppvarming. Deler av forekomstene i området (særlig de øverste lagene i bruddene) er også brukt til takskifer på et senere stadium.
Historisk betydning
Driften i bakstehellebruddene har foregått over et langt tidsrom, og funn sammen med skriftlige kilder antyder at det var drift allerede rundt 1050-1100. De yngste funnene er fra rundt 1700. Takhelledrift kan ha foregått til et stykke inn på 1900-tallet. Bruddene er vernet og registrert som kulturminner. Som regel sees uttakene som sylindriske groper i fjellet. Det er brukt spisshakke til å hugge smale, sirkulære kanaler på tvers av skifrigheten. Sporene antyder at ett og ett emne på ca. 4 cm. er hugget ut om gangen, og så kløvet langs skifigheten med flat hakke eller kiler. Emnene er senere flekket ned til under en cm. tykkelse. Riller i rutemønster er vanlig å se på ferdige heller. Flere stadier av bakstehelleemner er funnet i skrottipper i og rundt bruddene. Spor etter nyere takhelledrift kan observeres flere steder. Lokalt er dette tatt ut ved hjelp av boring med trykkluftutstyr.
Referanser
Weber, B. 1983: "I Hardanger er Qverneberg og Helleberg... og Hellerne, det er tyndhugne Steene, bruger man til at bage det tynde Brød Flatbrød paa...". Om en reise til Hardanger sommeren 1983. Viking, 149-160 Nerhus, K. J. 1975: Bergverksdrift i Ølve og Hatlestrand. Sunnhordland årbok.
Beliggenhet
Forekomsten ligger nordvest for en sti mellom bilvei (Tufta-Bussevik) og Klauvamyr, rundt 75 meter nord for veien.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Naterstad, Johan
Den geologiske bakgrunnen for bakstehelleindustrien ved Kviteberg- vatnet i Hardanger
;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Viking; No.11;161-163 sider


Faktaarket ble generert 23.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse