English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 4617 - 628 Kvitafjell (nord) 3
(Objekt Id: 12686)
(Sist oppdatert: 16.08.2012)

Lokalisering
Fylke: Vestland Kommune: Kvinnherad (4617)
Kart 1:50000: Varaldsøy (1215-2) Kart 1:250000: Odda
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 325509 m. Nord: 6658119 m.
Lengdegrad: 5.8687210 Breddegrad: 60.0231400
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Skifer og hellestein Ressursundertype: Grønnskifer
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Ja , (Stadfestet 30.mai.2001 av Tom Heldal)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Klassifikasjon: Klyvde plater Farge: Grågrønn
Fargespill: Homogenitet: God
Litologi: Grønnskifer Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Foto nr. 1 viser "Grønnskifer"

Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 260 / 30 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Bakstehellebrudd. Bruddet er 60 meter langt og 15 meter dypt. Stor høyde under taket (opp til 4 meter?). Det er indikasjoner på at det kan være vesentlig større mot øst, men mye er sammenrast. I tillegg til baksteheller har det senere foregått takhelledrift (i taket på bruddet). Bergarten er en klorittrik grønnskifer som inneholder noe talk. I området opptrer den myke, talkholdige sonen i et begrenset nivå i hardere grønnskiferlag. Ofte er en brattkant i terrenget forbundet med disse lagene, og driften har foregått fra kanten og innover i haller.
Brukseksempler
Takheller fra bruddet skal være brukt på 5 hus på en gård i området (gnr. 17/bnr. 5). Bergarten har hovedsakelig vært brukt til baksteheller (opp til 55 cm i diameter og opp til 1 cm tykk). Den skifrige klebersteinen har vært særlig godt egnet til dette formålet; den er lett å hugge samtidig som den er spaltbar i tynne plater. Videre er talkinnholdet ikke større enn at selv tynne plater er sterke nok til formålet, samtidig som klebersteinen tåler oppvarming. Deler av forekomstene i området (særlig de øverste lagene i bruddene) er også brukt til takskifer på et senere stadium.
Historisk betydning
Det er lite typiske spor etter bakstehellebrytning i bruddet. Dette kan komme av at uttakene delvis er stoppet mot markerte, vertikale sprekker i fjellet. Det er funet en slipestein (bryne?) av kvartsholdig kalkstein i bruddet. I følge Johan Naterstad kan denne stamme fra Gottland. Driften i bakstehellebruddene har foregått over et langt tidsrom, og funn sammen med skriftlige kilder antyder at det var drift allerede rundt 1050-1100. De yngste funnene er fra rundt 1700. Takhelledrift kan ha foregått til et stykke inn på 1900-tallet. Bruddene er vernet og registrert som kulturminner. Som regel sees uttakene som sylindriske groper i fjellet. Det er brukt spisshakke til å hugge smale, sirkulære kanaler på tvers av skifrigheten. Sporene antyder at ett og ett emne på ca. 4 cm. er hugget ut om gangen, og så kløvet langs skifigheten med flat hakke eller kiler. Emnene er senere flekket ned til under en cm. tykkelse. Riller i rutemønster er vanlig å se på ferdige heller. Flere stadier av bakstehelleemner er funnet i skrottipper i og rundt bruddene.
Beliggenhet
Tilgjengelig fra merket sti fra skogsvei som går langs Kvitebergsvatnet. Bruddet ligger nordvent på den vestlige del av Fuglebergsåsen.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Hedlebergshidlarn"
Foto nr. 2 viser "Bakstehelleuttak"
Foto nr. 3 viser "Skift"


Faktaarket ble generert 23.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse