Norsk versjon | |||||
THE NATURAL STONE DATABASE | |||||
Occurence 4617 - 638 Ølveshovda | |||||
(Object Id: 12697) (Last updated: 15.02.2010) |
|
Location |
County: | Vestland | Municipality: | Kvinnherad (4617) |
Map 1:50000: | Varaldsøy (1215-2) | Map 1:250000: | Odda |
Coordinate system: | EU89-UTM Zone 32 |
East: | 319918 m. | North: | 6654019 m. |
Longitude: | 5.7721500 | Latitude: | 59.9839680 |
Show on map |
|
Resource |
Resource Type: | Slate and schist | Resource Subtype: | Greenschist | |
Brickstone(Y/N): | N |
Importance |
Raw material meaning: | Not Assessed (reg. 10.03.2020) |
Historical: | Yes , (Confirmed 31.mai.2001 by Tom Heldal) |
Resources and production |
Activity: | Stone quarrying | Reserves: | ||
Operating method: | Open pit mining | Historical production: |
Deposit rock |
Lithology: | Weathering colour: | |||
Era: | Paleozoic | Period: | Ordovician | |
Genesis: | Volcanic/metamorphic | Form: | Layer | |
Main texture: | Schistose |
Main grain size: | Fine - medium grained (<1mm - 3 mm) | Main alteration: |
Strike/Dip: | Direction: | |||
Plunge: |
Stratigraphic classification of host rock |
Era: | Paleozoic | Period: |
Province: | Caledonides | |
Geotec.unit: | Hardangerfjord Nappe Complex | |
Tectonic complex: | Varaldsøykomplekset | |
Igneous complex: |
Group: | Formation: |
Information(s) in free text format |
Description |
Bakstehellebrudd. Gammelt brudd med spor etter bakstehelleuttak over en lengde på rundt 15-20 meter. Spor etter minerhull kan sees i tillegg: dette kan ha sammenheng med prospektering etter kobberkis. Bergarten er en klorittrik grønnskifer som inneholder noe talk. I området opptrer den myke, talkholdige sonen i et begrenset nivå i hardere grønnskiferlag. Ofte er en brattkant i terrenget forbundet med disse lagene, og driften har foregått fra kanten og innover i haller. |
Examples |
Bergarten har hovedsakelig vært brukt til baksteheller (opp til 55 cm i diameter og opp til 1 cm tykk). Den skifrige klebersteinen har vært særlig godt egnet til dette formålet; den er lett å hugge samtidig som den er spaltbar i tynne plater. Videre er talkinnholdet ikke større enn at selv tynne plater er sterke nok til formålet, samtidig som klebersteinen tåler oppvarming. Deler av forekomstene i området (særlig de øverste lagene i bruddene) er også brukt til takskifer på et senere stadium. |
Historical significance |
Flere velbevarte spor etter bakstehelleuttak. Funn av meisel i 1987. Driften i bakstehellebruddene har foregått over et langt tidsrom, og funn sammen med skriftlige kilder antyder at det var drift allerede rundt 1050-1100. De yngste funnene er fra rundt 1700. Takhelledrift kan ha foregått til et stykke inn på 1900-tallet. Bruddene er vernet og registrert som kulturminner. Som regel sees uttakene som sylindriske groper i fjellet. Det er brukt spisshakke til å hugge smale, sirkulære kanaler på tvers av skifrigheten. Sporene antyder at ett og ett emne på ca. 4 cm. er hugget ut om gangen, og så kløvet langs skifigheten med flat hakke eller kiler. Emnene er senere flekket ned til under en cm. tykkelse. Riller i rutemønster er vanlig å se på ferdige heller. Flere stadier av bakstehelleemner er funnet i skrottipper i og rundt bruddene. |
Location |
Bruddet ligger i bratt terreng på rundt 150 meters høyde, på sydøstsiden av Ølveshovda. Nærmeste traktorveg ca. 450 meter mot nord. |
The fact sheet was created on 24.04.2024 |
Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Geological Survey of Norway |