(Sist oppdatert: 15.02.2010)
|
|
English version | ||||
| ???? DATABASEN | |||||
| Registrering 0 - 000 FEIL | |||||
| (Objekt Id: ) (Sist oppdatert: 15.02.2010) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Kommune: | Mangler () |
| Kart 1:50000: | Varaldsøy (1215-2) | Kart 1:250000: | Odda |
| Koordinatsystem: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 | (Koordinatene IKKE bekreftet) |
| Øst: | 319980 m. | Nord: | 6654060 m. |
| Lengdegrad: | 5.7732150 | Breddegrad: | 59.9843560 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Skifer og hellestein | Ressursundertype: | Grønnskifer | |
| Murestein(Y/N): | N |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 10.03.2020) |
| Historisk: | Ja , (Stadfestet 31.mai.2001 av Tom Heldal) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Forekomstbergart |
| Litologi: | Forvitringsfarge: | |||
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
| Genese: | Vulkanks/metamorf | Form: | Lag | |
| Hovedtekstur: | Skifrig |
| Kornstørrelse: | Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Hardangerfjorddekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | Varaldsøykomplekset | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| Bakstehellebrudd. Gammelt brudd med spor etter bakstehelleuttak over en lengde på rundt 15-20 meter. Spor etter minerhull kan sees i tillegg: dette kan ha sammenheng med prospektering etter kobberkis. Bergarten er en klorittrik grønnskifer som inneholder noe talk. I området opptrer den myke, talkholdige sonen i et begrenset nivå i hardere grønnskiferlag. Ofte er en brattkant i terrenget forbundet med disse lagene, og driften har foregått fra kanten og innover i haller. |
| Brukseksempler |
| Bergarten har hovedsakelig vært brukt til baksteheller (opp til 55 cm i diameter og opp til 1 cm tykk). Den skifrige klebersteinen har vært særlig godt egnet til dette formålet; den er lett å hugge samtidig som den er spaltbar i tynne plater. Videre er talkinnholdet ikke større enn at selv tynne plater er sterke nok til formålet, samtidig som klebersteinen tåler oppvarming. Deler av forekomstene i området (særlig de øverste lagene i bruddene) er også brukt til takskifer på et senere stadium. |
| Historisk betydning |
| Flere velbevarte spor etter bakstehelleuttak. Funn av meisel i 1987. Driften i bakstehellebruddene har foregått over et langt tidsrom, og funn sammen med skriftlige kilder antyder at det var drift allerede rundt 1050-1100. De yngste funnene er fra rundt 1700. Takhelledrift kan ha foregått til et stykke inn på 1900-tallet. Bruddene er vernet og registrert som kulturminner. Som regel sees uttakene som sylindriske groper i fjellet. Det er brukt spisshakke til å hugge smale, sirkulære kanaler på tvers av skifrigheten. Sporene antyder at ett og ett emne på ca. 4 cm. er hugget ut om gangen, og så kløvet langs skifigheten med flat hakke eller kiler. Emnene er senere flekket ned til under en cm. tykkelse. Riller i rutemønster er vanlig å se på ferdige heller. Flere stadier av bakstehelleemner er funnet i skrottipper i og rundt bruddene. |
| Beliggenhet |
| Bruddet ligger i bratt terreng på rundt 150 meters høyde, på sydøstsiden av Ølveshovda. Nærmeste traktorveg ca. 450 meter mot nord. |
| Faktaarket ble generert 08.05.2024 |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |