(Sist oppdatert: 28.02.2017)
|
|
English version | ||||
| NATURSTEINSDATABASEN | |||||
| Forekomst 4618 - 603 Hellebrotet | |||||
| (Objekt Id: 13134) (Sist oppdatert: 28.02.2017) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Vestland | Kommune: | Ullensvang (4618) |
| Kart 1:50000: | Jondal (1315-4) | Kart 1:250000: | Odda |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 349384 m. | Nord: | 6688308 m. |
| Lengdegrad: | 6.2742150 | Breddegrad: | 60.3033470 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Skifer og hellestein | Ressursundertype: | Glimmerskifer | |
| Murestein(Y/N): | Y |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Regional betydning (reg. 28.02.2017) |
| Historisk: | Ja , (Stadfestet 11.des.2001 av Tom Heldal) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
| Hardangerskifer | Klassifikasjon: Klyvde plater | Farge: Mørk grå | |
| Fargespill: | Homogenitet: Middels god | ||
| Litologi: Glimmerskifer | Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) |
|
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1421 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Diverse | |
| 1421 - 1970 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Diverse | |
| Mer eller mindre kontinuerlig drift i perioden | |||
| 1965 - 1965 | Geologi | Selskap/Institusjon:NGU | |
| 1978 - 1978 | Geologi | Selskap/Institusjon:NGU | |
| 2000 | Regulær drift |
Forekomstbergart |
| Litologi: | Forvitringsfarge: | |||
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
| Genese: | Metamorfogen | Form: | Lag | |
| Hovedtekstur: | Skifrig |
| Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | 150 / 5 | Retning: | ||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | Bergsdalsdekket | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| Forekomsten kan følges som et flattliggende lag rundt en km i åssiden under Jonshorn. To til tre skiferbrudd befinner seg omtrent midt i forekomsten. Skiferdriften i Jondal er Norges eldste; skriftlige kilder viser til at det var drift allerede i 1421. Den første perioden var imidlertid hovedproduktene kvernstein og baksteheller hovedproduktene. Senere endret dette seg, og produksjonen av "regulære" skiferprodukter, slik som takheller, belegningsheller, trinn og i tillegg tørrmurstein tok seg opp. Driften nådde sitt største nivå i 1875; da ble det produsert 35000 små og store takheller og 15000 platningsheller. På det meste arbeidet 150 mann i bruddene. I tiden rundt første verdenskrig gikk driften ned, og lå på et lavt nivå til godt ut i 1960-årene.Etter dette har det foregått svært småskala drift i ett til to brudd i forekomsten. I dag er det murestein som er det viktigste produktet. Tradisjonelle heller leveres i mindre omfang, men er blant annet viktig i restaureringsprosjekter og andre tilfeller hvor tradisjonelle skifermaterialer er ønsket. Forekomsten ligger i åssiden mellom Solesnes og Jonshorn. Skifersonen er her tilnærmet horisontal. De nedre deler av skifersonen består av hellefjell, egnet til produksjon av takplater og belegningsheller. Over dette følger mursteinsfjell. Totalt er det snakk om 15-20 meters mektighet på sonen. Terrenget stiger raskt bak skiferbruddene, og siden mengden av overfjell etterhvert blir meget betydelig må reservegrunnlaget ansees å være begrenset. Hardangerskiferen er en mørk, nesten sort, glimmerskifer, med spredte hvite til rosa "øyne" av feltspat. Hellefjellet er mest rikt på glimmer, mens mursteinsfjellet er mer kvartsrikt med større avstand mellom kløvsjiktene. |
| Brukseksempler |
| Hardagnerskiferen har tradisjonelt vært benyttet til takheller, belegningsstein og murestein. Skiferen er seig og holdbar, og særdeles god til heller. Fra gammelt av er skiferen i stor grad benyttet til fortau i Bergen. I nyere tid er Hardangerskiferen brukt i en rekke uteanlegg på Vestlandet, som tørrmur, platting, trinn og heller. |
| Historisk betydning |
| I området finnes spor etter skiferdrift over mer enn 600 år, og deler av bruddområdene er vernet. |
| Beliggenhet |
| Forekomsten ligger 500 meter syd for Solesnes, i en nordvendt åsside. Adkomst fra grusveg. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||
| 1227603 | Håndstykke |
|
| Faktaarket ble generert 25.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |