English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 1845 - 607 Buvika
	(Objekt Id: 14866) (Sist oppdatert: 19.03.2013)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Marble	Klassifikasjon:	Farge:
		Fargespill:	Homogenitet:
		Litologi:	Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser "Polert plate og borkjerner"

Forekomstbergart

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Marmortypen i Buvika er en finkornet dolomittmarmor. Borkjerner av marmoren er lånt ut av Hammerfall Dolomitt AS for å kunne få et bedre inntrykk av absolutt frisk bergart. Den hvite dolomittmarmoren er direkte sammenhengende med forekomstene i Løvgavlen - Tortenlia - Kvitblikk - Djupvika - Hammerfall - Buvika. Det som er kritisk for de hvite dolomittmarmorene langs denne sonen er å finne en lokalitet med homogent hvit stein som er mekanisk god. Det er mulig at behandling med resin kan gjøre steinen mekanisk god nok til bruk som plater. Dolomittmarmoren er helt blottet i et område på minst 100 x 200 m på et moderat hellende svaberg. Marmoren er homogent hvit i farge, og boringene viser at den er homogen i kjemi og hvithet (pers. medd. H. Skofteland). Marmoren er meget lite oppsprukket. Det er ikke observert forvitret dolomittsand i området på og ved svaberget, og marmoren virker uvanlig god mekanisk til å være finkornet dolomittmarmor. Vurdering Forekomsten i Buvika er en lovende lokalitet for hvit dolomittmarmor. Fargen, homogeniteten og massiviteten er god. Forekomsten ligger nær vei rett over fjorden ovenfor dolomittbruddet i Hammerfall, og knappe 10 km fra Salten Verk på Valljorda. Det er ingen bebyggelse i kilometers nærhet, og pga. søppelfyllingen nedenfor veien er det lite sannsynlig at området vil bli bebygd i nær framtid. Forekomsten bør undersøkes med uttak av større blokk godt under eventuelt overflateforvitret berg. Mineralogi Hovedmineralet i bergarten er dolomitt. Aksessorisk finnes kalkspatt, litt kvarts og noen korn med kis

Historikk

Blokk er tatt ut av Nordland Mineral. Polering av uttatt småblokk i overflaten var av så dårlig kvalitet at det ikke kunne lages polerte plater. For å gjøre en vurdering av den tekniske kvalteten er det nødvendig å ta ut blokk under overflateforvitret marmor.

Beliggenhet

For å komme til Buvika tar en av fra E6 ved Megården, ca. 8 km nord for Straumen. Veiskilt ved E6 er merket Buvika. Dolomittfeltet ligger ved Eiterelva, en kilometers vei før Buvika, ovenfor et tippområde for søppel. Forekomsten ligger ca. 400 m ovenfor veien.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Oversiktsbilde"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Lindahl, Ingvar , 2003

	Hvit og sort marmor i Salten-regionen

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.084;37 sider

Abstrakt:

Det er i rapporten laget en oversikt over registrerte lokaliteter med marmor i de 10 kommunene i Salten-regionen. Videre er det sammenstilt en oversikt for berggrunnsgeologiske kart og rapportmateriale for marmorforekomstene. Et berggrunnsgeologisk oversiktskart i M 1:250 000 som er satt sammen av A. Solli. Denne informasjonen er vedlagt rapporten. 11 forekomster av hvit dolomittmarmor er befart og vurdert som naturstein. Kritiske faktorer for den hvite dolomittmarmoren i Salten er at den er hvit nok og at den er teknisk god nok. Småblokk er samlet fra forekomstene som det er saget og polert plater av. Det er gjort vurderinger av forekomstene fra feltundersøkelsene, av de innsamlede prøvene samt logistikk. For å lokalisere den beste forekomsten av hvit marmor bør forekomstene i Buvika i Sørfold kommune og Breidmoen i Saltdal kommune prioriteres. Det vil si uttak av blokk som ikke er overflatepåvirket. Området Kaldkinn i Skjerstad kommune bør evalueres etter at pågående nykartlegging av berggrunnen er gjennomført, og den grovkornede hvite dolomittmarmoren fra Nordland i Beiarn kommune bør testes i markedet. To områder i Saksenvika i Saltdal kommune hvor sort marmor var beskrevet er undersøkt. Kalkspattmarmoren er sort men det er for tett mellom båndene med gråhvit kalkspatt til at den kan utnyttes industielt. Det anbefales ikke videre undersøkelser. I rapporten er det i den første delen laget et sammendrag fra undersøkelsen for Salten Mineral. Den mer fyldige delen av rapporten er for databasebruk for NGU og for selskap som ønsker å gå dypere inn i materialet.

Gustavson, M.; Cooper, M. A.; Kollung, S.; Tragheim, D.G. , 2004

	Fauske. Berggrunnskart; Fauske; 21294; 1:50 000

;Norges geologiske undersøkelse;KART;1 kart sider

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse